– Svært skuffet over at det afghanske ekteparets konvertering ikke anerkjennes som reell

Fredag kom Høyesterettsdommen mange i Kirke-Norge har ventet på. Den afghanske familien som har sittet i kirkeasyl på Hønefoss siden 2018 ble ikke trodd i Høyesterett. Familien sier selv de har konvertert til kristendommen, men fikk ikke medhold av flertallet i Høyesterett.

– Vi er svært skuffet over at Høyesterett ikke anerkjenner det afghanske ekteparets konvertering som reell, skriver preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit i en e-post til Vårt Land.

– Vi håpet at de skulle bli trodd og at saken skulle få et annet utfall, sier Fykse Tveit.

Høyesterett slo i sin dom fast at i konvertittsaker står uttalelser fra prester i Den norske kirke og «andre med religionsfaglig kompetanse» i en særstilling og at de må tillegges betydelig vekt.

– Til tross for utfallet, er det viktig for Den norske kirke at Høyesterett ettertrykkelig setter til side lagmannsrettsdommens uttalelser om manglende troverdighet fra prester i konvertittsaker. Vi mener at våre prester er i stand til å vurdere konverteringer nøkternt. De har både utdanning og erfaring som gjør dem godt rustet til å vurdere enkeltmenneskers krevende trosprosesser og deres bekjennelse til kristen tro, sier Fykse Tveit.

Svært stor skuffelse

Generalsekretær i Norges kristne råd, Erhard Hermansen, er også svært skuffet over dommen. Det skriver han i en e-post til Vårt Land.

– Det er med svært stor skuffelse vi mottar dommen fra Høyesterett. Våre tanker går til den lille kristne afghanske familien i deres fortvilelse, frykt og forvirring. Det er beklagelig at denne familiens lidelse nå fortsetter, og at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir tatt på alvor i norsk rettsvesen, sier han.

Hermansen mener det er rystende at familien ikke ble trodd av et flertall av dommerne.

Tre mot to

Flertallet på tre dommere «fant at en rekke omstendigheter svekket troverdigheten i søkernes forklaringer. Erklæringer fra prester som støttet søkernes forklaringer, medførte at bevisene ellers måtte underlegges en kritisk vurdering. Hensett til svakhetene i forklaringene kunne imidlertid ikke prestenes erklæringer være avgjørende».

Et mindretall på to dommere «kom til at prestenes erklæringer måtte være utslagsgivende».

Fykse Tveit tror det er et uttrykk for at konvertittsaker er vanskelige for rettsvesenet å vurdere.

Den norske kirke har over mange år vært engasjert i de problemstillingene konvertering til kristendommen reiser.

– Når ekteparet i denne saken likevel ikke blir trodd på sin konvertering, selv om prestenes vitneforklaring om dette regnes som troverdig, er det svært skuffende, mener preses Olav Fykse Tveit.

– Til tross for at man har asylsøkernes historie, refleksjon fra andre, kunnskap om kristen tro, attest og vitnesbyrd fra menighet og øvrige involverte blir ikke konvertittene trodd. Det er rystende at indre overbevisning og egen framstilling ikke betraktes som troverdig. Denne dommen kommuniserer i praksis at myndigheter har mistillit til menigheter, pastorer og kirkelederes faglige og personlige integritet. Dommen undergraver tilliten til familien og de menneskene som har hjulpet dem, og kaster skygge over kirkenes troverdighet i møte med myndighetene, skriver Hermansen.

Han er tydelig på at kampen for konvertitters rettigheter - både i Norge og verden - må fortsette.

– Kampen for konvertitters rettssikkerhet må fortsette. Vi må forene oss for å kjempe for at tro, trosforfølgelse og trosfrihet skal tas på alvor i Norge og internasjonalt.