Nyheter

Dette står igjen av regjeringens rusreform

NARKOTIKA: Regjeringens rusreform havarerte, men nå har partier på Stortinget likevel samlet seg om endringer i ruspolitikken.

Saken er en omarbeidet utgave av en artikkel publisert torsdag formiddag.

Torsdag ettermiddag kom Helse- og omsorgskomiteen med sin innstilling om regjeringens forslag til rusreform.

Det opprinnelige forslaget ble torpedert da Arbeiderpartiets landsmøte vendte tommelen ned til hovedgrepet i reformen: Avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

Heller ikke Senterpartiets forslag om å fjerne straff bare for tunge misbrukere får flertall. Frp og regjeringspartiene har allerede flagget at de sier nei til det.

Dette står igjen etter en vår med rusdrama

Vårt Land har sett nærmere på hva som står igjen etter en vår med politisk drama om regjeringens reform.

Ap og Høyre er blant partiene som går sammen og siker flertall for følgende endringer i norsk ruspolitikk:

  • Bruk og besittelse av mindre mengder narkotika skal slettes fra rullebladet etter tre år.
  • Man ikke skal straffes hvis man tilkaller hjelp i en nødsituasjon og deretter tas i bruk eller besittelse når politiet ankommer.

Flertall for å påby kommuner å ha rusenhet

Det tegner også til å bli flertall for et forslag fra Ap om å lovfeste at alle kommuner «skal ha en rådgivende enhet for russaker» når Stortinget stemmer over innstillingen fra komiteen 3. juni.

Regjeringen foreslår som del av sin opprinnelige rusreform å pålegge kommunene å opprette et ruskontor. Regjeringspartiene og SV varsler i innstillingen at de vil stemme subsidiært for Aps forslag.

Rusenheten «skal ha ansvaret for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon». Kommunene skal sikres frihet til å organisere enheten i tråd med lokale forhold.

– Mange kommuner har allerede i dag ruskoordinatorer, rusenheter og lignende på plass, forklarer Aps helsetalskvinne, Ingvild Kjerkol.

Flertall ønsker å fjerne fengsel som straff

Teknisk sett er det også flertall i komiteen for å fjerne fengsel som mulig straffereaksjon for bruk og besittelse av små mengder narkotika til eget bruk.

  • Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF går inn for det som del av sin rusreform – og får støtte fra SV.
  • Ap fremmer på egen hånd et forslag der de ber regjeringen om det samme.

Et mulig utfall er at regjeringspartiene og SV stemmer subsidiært for Aps forslag når innstillingen fra komiteen stemmes over i Stortinget 3. juni.

– Det kan godt være. Hvis forslaget vårt faller, er det naturlig å støtte sammenfallende forslag, sier KrFs Geir Jørgen Bekkevold.

Aps forlag innebærer at spørsmålet må utredes før det kan fremmes for Stortinget igjen på et senere tidspunkt.

SV-irritasjon over Ap

I SV vekker Aps alenegang i spørsmålet irritasjon. Helsetalsmann Nicholas Wilkinson frykter at enden på visa kan bli at forslaget fisler ut i ingenting. For Aps mulige makker i en ny regjering, Sp, ønsker ikke å endre loven.

– Vi kan stemme sekundært for Aps forslag, men da vil det ta måneder og kanskje flere år før det vedtas i Stortinget, sier SVs Nicholas Wilkinson.

Aps Ingvild Kjerkol avviser derimot at det kan bli utfallet:

– Vi mener dette. Blir forslaget vårt vedtatt og vi kommer i regjering etter valget, så håper vi å gjennomføre det. Da skal vi også sørge for at eventuelle konsekvenser vi ikke overskuer blir utredet, sier hun.

Formelt er strafferammen for bruk og besittelse av små mengder narkotika fortsatt bøter eller fengsel inntil seks måneder, ifølge Lovdata. Men de siste årene har politiet knapt fengslet noen for dette, påpeker flere Vårt Land har snakket med i komiteen.

– Vi er enige i intensjonen, men det er ikke et problem i dag. Da vet vi ikke om det er nødvendig å endre loven. Det må utredes først, sier Sps Kjersti Toppe, som er nestleder i Helsekomiteen.

Blandede følelser i KrF

For KrF markerer innstillingen slutten på en spesiell, ruspolitisk vår. Partiets statsråder rykket ut og ba Stortinget stanse sentrale deler av egen regjerings reform da den ble lagt fram i februar.

Nå har KrF fått viljen sin. Det blir ingen avkriminalisering av narkotika. Likevel sitter Geir Jørgen Bekkevold igjen med «litt blandede følelser».

– Jeg skal være forsiktig med å sitte her og juble. Jeg tror dette bare vil bli en pause. For jeg opplever en veldig sterk vilje i partiene om å sette dette på dagsorden når Stortinget samles igjen. Men det vil bli en ny KrF-gruppe som må jobbe med det, sier Bekkevold, som ikke tar gjenvalg.

I innstillingen gir KrFs uttrykk for sin egen politikk, men viser til regjeringsavtalen og at de derfor likevel vil stemme for avkriminalisering. På landsmøtet i vår sa KrF tydelig nei til avkriminalisering.

– Tragisk av Ap, Sp og Frp

Venstre-leder Guri Melby kaller det «tragisk» at Ap, Sp og Frp tar livet av regjeringens opprinnelige rusreform.

– Flertallet på Stortinget sier nei til regjeringens rusreform og nei til oppdatert kunnskap. De vil fortsette med straff som rammer sosialt skjevt og ikke virker, sier Melby til Vårt Land.

Partiet hennes vil fortsette kampen for en større norsk rusreform.

– Venstre kommer alltid til å kjempe for bedre og mer human ruspolitikk, og det er bra at regjeringen har fått noen mindre gjennomslag. Men med reformen hadde vi en historisk mulighet til få på plass enda kraftigere endringer, sier Melby.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter