KrF går knallhardt ut mot rusreformen - ber Stortinget rydde opp

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og medstatsrådene gjør noe sjeldent i norsk politikk: De markerer offentlig motstand mot innhold i en prestisjereform fra egen regjering.

• De ber opposisjonspartier som Ap, Frp og Sp om å påvirke behandlingen i Stortinget.

• KrF plasserer hovedskylden for reformen hos Frp.

Sammen snakker Ropstad og statsrådene Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Dag Inge Ulstein med Vårt Land. Grunnen til at de fire nå legger tyngden inn for å markere andre syn enn regjeringens egen reform, er denne:

– Det som nå legges frem, er ikke KrF sin reform. Vi har vært mot avkriminalisering hele tiden. Men Stortinget dannet flertall i sin tid og reformen kom inn i Jeløya-plattformen og ble videreført i programmet fra Granavolden, forklarer Ropstad.

[ Rusreformen kan gå på en smell i Stortinget ]

Går hardt ut - men må stemme for

Altså var reformarbeidet i praksis i gang da KrF ble regjeringsparti. Oppmykning av norsk narkopolitikk var Venstres store seierssak i forkant. Og KrF har ikke noe valg: De må stemme for også i Stortinget.

Men rusreformutvalget lanserte en anbefaling som for KrF var i overkant liberal enn det partiet godtok i punktet fra Granavolden: Samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk «overføres fra justissektoren til helsetjenesten».

Dessuten skal politiet kunne pålegge at den rusavhengige skal «møtes med helserettede tiltak». Utvalget anbefalte frivillig oppmøte i en kommunal instans og ingen sanksjoner.

Ropstad opplyser reformen som presenteres fredag, er «betydelig endret» fra rusreformutvalgets forslag.

– Hadde reformen vært en blåkopi av rusreformutvalgets innstilling, ville det vært uaktuelt å la den passere, sier han.

Gyver løs: «Feil å senke terskelen»

Nå gyver KrF-toppene løs på de signaleffektene de frykter en avkriminalisering av narkotikabruk- og besittelse kan gi.

– Det er et forbudt stoff og et farlig stoff. Vi er bekymret for at det senker terskelen for å eksperimentere med narkotika. Vi frykter at det kan bli vanskeligere for ungdom å si nei, spesielt når reaksjonene svekkes, sier Ropstad.

Både han og nestleder Bollestad frykter Norge vil oppleve det samme som etter at LAR (legemiddelassistert rehabilitering) ble innført: Tunge misbrukere fikk medisinering, men i praksis lite eller ingen oppfølging.

– Det var helt motsatt, sier Bollestad, KrFs fremste helsepolitiker det siste tiåret før hun ble statsråd.

Det er hennes «største bekymring». Hun poengterer at hun er opptatt av «mangfoldig» helsehjelp.

– Jeg er imot at narkotika nå avkriminaliseres. Ungdommen kan oppfatte det som at stoff nå bli lovlig - og at det skal bli lett å ta i bruk. Det stemmer ikke. Narkotika vil fortsatt være forbudt med denne reformen.

Hareide: Stortinget har «mulighetsvindu»

Men etter at helseminister Bent Høie og statsråd og Venstre-leder Guri Melby har presentert reformen etter statsråd fredag, har de fire et håp: At Stortinget kan bidra til å kan bidra til å stramme opp reformen for unge og førstegangsbrukere.

– Når saken kommer til Stortinget, håper vi at Frp, Sp og Ap vil stramme det enda mer inn, spesielt dette med ungdom og førstegangsbrukere, sier partilederen.

Statsrådkollega Hareide følger opp:

– Stortinget har et mulighetsvindu for å sikre dette, sier han.

Gir Frp ansvaret

Hareide forsterker historikken bak KrFs distanse til reformen: Saken ble i praksis avgjort i forhandlingene mellom Høyre, Frp og Venstre på Jeløya våren 2018.

– Der satt Frp - og hadde alle muligheter til å påvirke denne saken. Sp og Frp kan nå være med på å påvirke i Stortinget. Det er ikke flertall for det som kommer. Det er et viktig budskap nå at dette kan endres, sier den mangeårige, tidligere KrF-lederen.

Et Frp utenfor regjering har i senere tid forsterket angrepene på særlig to omstridte punkter i rusreformen: • At det kommer såkalte terskelverdier for hvor mye det er lovlig å oppbevare av ulike typer narkotika. • Dessuten kritiserer både Frp og Sp de reaksjonsformene man legger opp til mot eksempelvis unge som tester ut narkotika.

– Frp må ta sin del av ansvaret nå. De sa ja både i Jeløya-erklæringen og på Granavolden, sier Ropstad.

Fra Venstres leir kom det i etterkant ut at KrF forsøkte å bremse nettopp rusreformen da partiet forhandlet.

---

Reformkamp på Stortinget

• I regjeringsplattformen fra Granavolden ble det varslet reform av landets ruspolitikk: Reaksjon på besittelse og bruk av narkotika til eget bruk skulle overføres fra justissektoren til helsetjenesten.
• Venstre kjempet dette inn i Jeløya-plattformen da partiet entret Høyre og Frps regjering. Da KrF inntok regjeringen i 2019, måtte partiet gå med på endringene. Da var ikke dette KrFs politikk.
• Hovedmålet er å møte russkadde med behandling foran straff.

---

Ulstein gikk selv i narko-kamp

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein var byråd i Bergen da lokalmyndighetene der forsøkte å bryte opp narkotikamiljøet rundt Nygårdsparken: Brukere skulle få hjelp, selv om de mislyktes. Men samtidig skulle det ikke være tvil om at narkotikabruk var ulovlig.

– Det blir feil å sette spørsmål opp mot hverandre: At det ikke skal være straff knyttet til å bruke og besitte er ikke noen motpol til det sterke engasjementet om hjelp. Det er et engasjement KrF-politikere deler, sier Ulstein.

Hvorfor på «KrFs vakt»?

Men hovedbudskapet fra KrF-kvartetten er denne: De frykter signaleffekten overfor ungdom og førstegangsbrukere. De støtter seg til Folkehelseinstituttet FHI, som har påpekt at mildere sanksjoner for alle, kan føre til mer bruk.

– Vi frykter at unge, som er sårbar gruppe, enklere skal få opplevelser de ikke klarer å overskue, sier Hareide.

– Hvordan vil du besvare undring fra kjernevelgere som ikke begriper at slik kan skje «på KrFs vakt», Bollestad?

– Det var flertall i Stortinget før vi kom i regjering. Både vi og Sp var sure da, begge to. Og Frp har satt stempelet på reformen flere ganger. Men for oss har dette vært en av de tyngste sakene. Poenget er jo at KrF vil gi hjelp til dem som virkelig trenger det, men ikke avkriminalisere. Det er alle i KrFs nærmiljøer opptatt av, svarer Bollestad.

Etter regjering: Er KrF fri?

Fra KrFs statsrådsrekke er det taust om detaljene som presenteres i rusreformen fredag. Men i følge VG er modererte deler av rusreformutvalgets omstridte punkter på plass. Reformen blir en av vårens store saker i Stortinget. Lovendringer skal på plass før valget.

– Har reformen et «datostempel» for KrF: Vil dere ikke lenger være bundet av den om dere står utenfor regjering?

– I programforslaget for neste periode, er KrF for helsehjelp, men sier nei til avkriminalisering, svarer Ropstad.

– Var en dissens mot reformen i aktuelt i forkant?

– Vi vurderer alltid ulike ting underveis. Men rusreformen er nedfelt i regjeringsplattformen, på samme måte som bistandsprosenten, økt barnetrygd og eksempelvis tiltak på landbruksfeltet. De seierene er vi stolte av, men dette har vi hele tiden sagt at vi er imot, svarer Ropstad.

[ Nicolai Tangen skal ha ros for å ha tatt et viktig dokument opp av skuffen ]