Ap sa nei – ga nådestøtet til rusreformen

Med ed 188 mot 101 stemmer vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å si nei til avkriminalisere mindre mengder narkotika til eget bruk for alle. Landsmøtet vedtok i stedet å bare avkriminalisere for tungt rusavhengige.

Dermed gir Ap nådestøtet til regjeringens opprinnelige forslag til rusreform. Partiets stemmer avgjør når den behandles i Stortinget før sommeren.

Aps interne drama om rusreformen fikk sin ende i 17.30-tiden fredag.

Marte Mjøs Persen: Historisk mulighet

Fylkesleder i Vestland, Marte Mjøs Persen, tilhørte mindretallet på fire i redaksjonskomiteen som ville avkriminalisere for alle. Hun kom med en siste appell til partifellene før skjebnevoteringen:

– Vi er på vippen i Stortinget og har en historisk mulighet til å si ja til avkriminalisering og samtidig påvirke rusreformen i den retningen vi ønsker. La oss gripe denne historiske muligheten, sa hun til landsmøtet.

Huitfeldt: – Bekymret for at folk vil tro at narkotika er lov

Anniken Huitfeldt ledet redaksjonskomiteen arbeid med kompromisset landsmøtet til slutt samlet seg om. Før avstemningen hadde flertallet i komiteen samlet om bare å la tungt rusavhengige slippe straff.

Full avkriminalisering vil sende feil signaler, advarte Huitfeldt:

– Jeg er bekymret for at folk vil oppfatte det som at narkotika blir tillatt, advarte hun i sin sluttappell.

Før og under landsmøtet har Venstre, SV, MDG , Høyre og rusavhengiges organisasjoner tryglet Ap om å gå inn for generell avkriminalisering. Til det svarte Huitfeldt:

– De andre partiene kan mene mye om oss, men nå legger vi fram et helhetlig forslag til en sosialdemokratisk rusreform.

Støre brøt tausheten og sa nei

Før avstemningen sto reform-tilhengere som Oslos Raymond Johansen og Bergens Marte Mjøs Persen mot egen partileder.

Jonas Gahr Støre brøt fredag morgen tausheten og anbefalte landsmøtet å si nei til regjeringens opplegg for avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.

– Når narkotika er forbudt, så må det ha en konsekvens å være i besittelse av og skaffe seg det. Derfor er jeg mot generell avkriminalisering, sa Støre.

Flertall for straffefritak for rusmisbrukere

Et kompromiss som samlet hele partiet, viste seg umulig i den betente saken. Før lunsj kom innstillingen til politisk uttalelse om rusreform fra landsmøtets redaksjonskomité. Den var delt:

• Mindretallet på fire fra Vestland, Oslo og AUF går inn for «avkriminalisering av bruk og besittelse av små brukerdoser».

• Flertallet vil frita tungt rusavhengige fra straffeansvar. De skal «møtes med god helsehjelp og oppfølging» i stedet.

---

Dette vedtok Ap

• Nei til avkriminalisering for alle, men tungt rusavhengige skal slippe straff.
• Bruk og besittelse av narkotika skal være ulovlig og straffbart for alle. Men tungt rusavhengige skal fritas fra straffansvar, slik barn under 15 år blir for alle lovbrudd. De skal møte reaksjoner fra helsetjenesten i stedet.
• Adgangen til å fritas straff skal være streng, så den blir lett å håndheve.
• Kilde: Forslag til rusuttalelse fra flertallet i Aps redaksjonskomité.

---

[ Utøya-bok: «Sterkt om AUF og etterlatte i tiden etter terroren» ]

Konsekvens: Dødsstøt for regjeringens reform

Nå venter behandling i Stortinget i mai. I Aftenposten har Sp og Frp allerede strakt ut en hånd til Ap om russamarbeid:

• Sp er på linje med Ap og vil avkriminalisere for tungt rusavhengige.
• Frp sier nei til all avkriminalisering, men ønsker en behandlingsreform.

Ap-leder Jonas Gahr Støre varslet før avstemningen at partiet er åpne for å samarbeide med andre partier i Stortinget om felles grep i ruspolitikken. Ap vil legge sitt ferske landsmøtevedtak til grunn, sa han:

– Vi vil være åpne for å sette oss ned og diskutere med partiene på Stortinget: Er det mulig å samle oss og jobbe frem noe som kan bli til endringer på området?

Støre forsvarte politi og straff

Det var først på fredag at partilederen selv letter på sløret, etter å ha holdt kortene tett til brystet om hvilke deler av rusreformen han ville støtte.

Støre landet selv på at trusselen om straff trengs, spesielt av hensyn til unge, som prøver ut narkotika. Overfor landsmøtet leverte han et forsvar for politiet, som til dels har fått hard medfart i rusdebatten.

– Vi må styrke forebyggingen overfor unge, som tester ut grenser, gjennom politi og skolehelsetjenste. For vårt politi har tillit. De skal løse problemer før de blir skapt. De skal snakke til folk og veilede dem, før de må bruke makt. Uten straff, er jeg redd politiet ikke vil være der på samme måte, sa Støre.

I det endelige vedtaket til Ap, går partiet også inn for en behandlingsreform. Mange av grepene er kjent politikk, som Ap fremmet i Stortinget i fjor.

Reaksjonene raser inn etter Aps vedtak

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter Aps avgjørelse:

– Det er veldig gledelig at Ap tar avstand fra regjeringens rusreform og støtter Sps linje. Jeg inviterer Ap til samarbeid, sier Kjersti Toppe, Sps helsetalskvinne til NTB.

– Nå håper jeg Ap og Sp blir med på å skrote rusreformen, og at de ikke utsetter å stemme ned regjeringens forslag om avkriminalisering, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug.

Blant tilhengerne av reformen er skuffelsen stor.

– Ap skusler nå bort en historisk mulighet til å skape en mer effektiv og rettferdig ruspolitikk. Ingen vet når den muligheten kommer igjen, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Han kom med en kraftsalve mot den mulige samarbeidspartneren etter valget:

– Det Ap nå foreslår er ingen rusreform. Ropet om forandring, fra mange rusavhengige selv og svært mange av dem som jobber med, og forsker på, rusproblematikk, har ikke blitt hørt.

Marte Mjøs Persen: Derfor kjempet Vestland til siste slutt

Før fredagens skjebnevotering letter Vestland-leder Marte Mjøs Persen på sløret overfor Vårt Land om hvorfor hun ville kjempe til siste slutt og ha full avkriminalisering nå.

– Ingen kan peke på den dagen de ble rusavhengig, det blir et umulig skille, skriver hun i en SMS til Vårt Land

Hun trekker opp en rekke «umulige gråsoner» og problemer trusselen om straff kan skape, særlig i møte med unge:

– Hva med ungdommen som tar ecstasy og blir voldtatt? Vil hun tørre å si fra om voldtekten i frykt for straff? Hva med den rusede ungdommen som sovner på t-banestasjonen, blir ranet og banket? Tør han gå til politiet? Det er i disse gråsonene vi ofte også har mulighet til å redde inn ungdommene våre før de går tapt for oss.

Mjøs Persen mener avkriminalisering må gjelde alle. Både grunnlov og menneskerettigheter sier at vi skal ha likhet for loven, påpeker hun.

– Tror du på flertall?

– Jeg har tro på argumentenes kraft, og vil argumentere for mitt syn.

[ Jussprofessor sår tvil om hvorvidt det er mulig å avkriminalisere narkotika bare for rusavhengige. ]

Støre: Fritak fra straff må utredes først

Fritak fra straffeansvar for tunge rusmisbrukere må først utredes, understreket Jonas Gahr Støre i sin oppsummering. Også politiets fremferd mot rusavhengige, må det ryddes opp i, påpekte Ap-lederen.

Debatten om reformen har brakt historier om krenkende og inngripende ransakelser fram i lyset. Det har ført til kritikk fra jurister om ulovlig praksis. Riksadvokaten har krevd en gjennomgang.