Nyheter

Tysk klimaavgjørelse kan få stor internasjonal betydning

KLIMA: En avgjørelse fra Tysklands øverste domstol krever endringer i klimapolitikken. – En monumental avgjørelse, mener jurist.

– Det er en monumental avgjørelse. Tyskland må spesifisere kutt i klimautslippene sine etter 2030 allerede nå. Hvis ikke vil yngre og fremtidige generasjoner påføres en uforholdsmessig risiko for menneskerettighetsbrudd, fordi kuttbyrden overføres dem, sier jurist Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

Avgjørelsen kom 29. april, etter et søksmål fra unge miljøaktivister og flere miljøorganisasjoner mot den tyske staten. Tysklands øverste domstol, forfatningsdomstolen, slo fast at dagens klimalov ikke beskytter saksøkernes menneskerettigheter. Domstolen mener regjeringens klimaplan ikke er tilstrekkelig fordi den ikke inneholder kuttmål for tiden etter 2030.

Den tyske regjeringen har fått frist ut neste år med å sette utslippsmål for tiden etter 2030. Men bare få dager etter at avgjørelsen falt varslet regjeringen at den vil skjerpe målet om utslippskutt innen 2030 fra 55 til 65 prosent, og å fremskynde målet om netto null fra 2050 til 2045, skriver Energi og klima.

---

Klimaavgjørelsen i Tyskland

  • Tysklands forfatningsdomstol slår fast at regjeringens klimaplan ikke er tilstrekkelig fordi den ikke inneholder kuttmål for tiden etter 2030.
  • Klimaplanen truer dermed med å krenke fremtidige generasjoners friheter, slår domstolen fast.
  • Avgjørelsen kom 29. april. Den slår forfatningsdomstolen fast at det nåværende målet om å redusere CO2-utslippene til 55 prosent av 1990-nivåene innen 2030 er «uforenlig med grunnleggende rettigheter»
  • Dersom karbonbudsjettet i stor grad er brukt innen 2030, vil det bety «alvorlige frihetstap» for dem som da må iverksette strammere tiltak for å nå FNs klimamål, mener dommerne.
  • Generasjonen etter 2030 vil få stadig mindre tid til å finne tekniske løsninger og iverksette strenge tiltak for å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, som forutsatt i Parisavtalen, heter det i kjennelsen.

Kilde: NTB

---

Ny europisk trend

Forfatningsdomstolens avgjørelse er del av en trend der europeiske domstoler som stiller strengere krav til myndighetene om å kutte utslipp, og å ha konkrete planer for å få det til. Domstoler i Nederland og Frankrike har stilt lignende krav tidligere.

Sandvig mener avgjørelsen fra Tyskland får stor betydning internasjonalt. Domstolen tolker tysk grunnlov, men bygger på praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen om EMK. Det er Norge også bundet av.

– Den tyske forfatningsdomstolen slår fast at retten til liv, fysisk integritet og retten til eiendom trues av klimaendringene, og gir plikt til utslippskutt. Sammen med dommen fra Nederland vil den ha stor betydning, fordi domstolene, direkte eller indirekte, tolker rettigheter som andre europeiske land også er bundet av, sier Sandvig.

Den tyske forfatningsdomstolen slår fast at retten til liv, fysisk integritet og retten til eiendom trues av klimaendringene, og gir plikt til utslippskutt

—  Jurist Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter

Hun viser til at avgjørelsen tvinger staten til å tenke langsiktig. Domstolen bygger på at det ikke er et alternativ å la klimaendringene løpe løpsk. Da blir yngre generasjoner og etterslekten sterkt skadelidende, og det må innføres radikale kutt senere. Norge har en tilsvarende klimalov som ikke spesifiserer utslippsraten etter 2030.

Norske myndigheter bør la seg inspirere

Høyesterett i Norge har gått motsatt vei av Tyskland, Nederland og Frankrike med sin klimadom.

Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte den norske staten for tildelingen av oljeboring i Arktis i 2016, fordi de mente vedtaket bryter med miljøparagrafen § 112. Saken ble prøvd i Oslo tingrett i 2017 og Borgarting lagmannsrett i 2019. I 2020 falt dommen i Høyesterett, og miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet.

Therese Woie (23), leder i Natur og Ungdom, forteller at hun synes den tyske avgjørelsen er spennende.

– I Tyskland er argumentene at det er klimapolitikken, ikke klimaendringene, som vil krenke unge og fremtidige generasjoners menneskerettigheter. Søksmålet vårt fokuserte primært på sistnevnte, sier hun.

Woie mener at norske myndigheter bør la seg inspirere av den tyske avgjørelsen, og tenke mer langsiktig.


– Jussen blir til noe som i Norge dytter oss mot klima-stupet

Professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, fulgte behandlingen av klimasøksmålet i Høyesterett tett. Han mener norsk Høyesterett er i utakt med andre land, og «ikke har fulgt med i timen».

Ifølge Andenæs hadde «Høyesterett klare regler i Grunnloven, FN-traktatverket og EU-retten. I stedet brukte høyesterett anledningen til å bortforklare jussen».

– Den norske dommen kom rett før jul, og i januar kom regjeringens klimamelding. Av de altfor få tiltakene, falt de viktigste i Stortinget. En rettslig svikt, med en Høyesterett som jukset med jussen, ble fulgt av en politisk svikt. Først sier Høyesterett at jussen ikke har noen rolle. Jussen blir til noe som i Norge dytter oss mot klima-stupet. Så dytter regjeringen, og Stortinget, oss bare videre mot forbi tippepunktene i krisen. Det skulle gått den andre veien. Høyesterett, regjering og Stortinget skulle alle bidratt til å kutte norske utslipp for å motvirke klimakrisen, sier han.

Ikke alle jurister deler Andenæs’ syn på den norske klimadommen. Jussprofessor Eivind Smith ved UiO har tidligere sagt til Filter Nyheter at han mener Høyesteretts dom er «ryddig og klar, og jeg synes den er riktig».

Professor Jørn Øyrehagen Sunde (UiO), som har skrevet deler av Høyesteretts historie, mener den norske dommen overlater til internasjonale domstoler å ha siste ordet i norsk klimapolitikk, ifølge Filter Nyheter.

Andenæs mener det er en interessant dialog mellom de tre domstolene, Den europeiske menneskerettsdomstolen og FN-organene.

– Dette vil gjøre at man får et nytt grunnlag og klarere perspektiver på rettslige spørsmål knyttet til klima. Dommene er allerede fulgt opp på politisk plan i alle de tre landene, sier Andenæs.

Han mener alt dette er praksis Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kan bruke når klimadommer ankes dit, og EMD skal ta stilling til hvordan utslipp skader klimaet og bryter menneskerettene.

Også Inge Lorange Backer, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener at Tyskland-avgjørelsen kan ha ringvirkninger som får flere domstoler i andre land til å innta lignende standpunkter.

– Avgjørelsen vil nok bli lagt merke til når Den europeiske menneskerettsdomstol skal ta stilling til en klagesak mot Norge og 32 andre stater for manglende utslippskutt. Ikke minst er det interessant at Tysklands forfatningsdomstol legger vekt på at for lave mål for utslippsreduksjoner kan gjøre at fremtidige generasjoner risikerer de får sine tradisjonelle menneskerettigheter begrenset, skriver han i en epost.

Backer mener imidlertid at man ikke kan dra en parallell mellom det norske klimasøksmålet med avgjørelsen i Tyskland.

– Klimasøksmålet i Norge gjaldt ikke generelle mål for utslippsreduksjoner, men et konkret tiltak - petroleumsutvinning i Barentshavet - som kan øke klimagassutslippene. Blant annet av den grunn er det ikke helt parallelt med avgjørelsen i Tyskland, men den tyske avgjørelsen skiller seg markert fra de holdningene som flertallet i Norges Høyesterett ga uttrykk for i klimadommen, legger han til.

Avgjørelsen vil nok bli lagt merke til når Den europeiske menneskerettsdomstol skal ta stilling til en klagesak mot Norge

—  Inge Lorange Backer, professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Lea Heljesdatter Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim er journalist i nyhetsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter