Ingen tilfeldig eskalering, mener Midtøsten-ekspert

I Jerusalem har det den siste tiden vært store protester fra palestinske demonstranter. Utkastelsen av palestinske familier fra Sheikh Jarrah-bydelen i Øst-Jerusalem, har kastet bensin på bålet, og konflikten eskalerte voldsomt mandag denne uken.

Hamas truet med angrep om ikke Israel trakk sikkerhetsstyrker bort fra al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem. Da det ikke skjedde, skjøt Hamas raketter mot Israel, som svarte med kraftige motangrep mot Gazastripen.

Torsdag formiddag er siste melding at 83 mennesker er blitt drept på Gazastripen, hvorav mange er kvinner og barn. På israelsk side er det meldt om syv drepte etter palestinske angrep, blant dem to palestinske israelere som ble drept da en rakett fra Gaza traff en bil i byen Lod.

– For noen kan det virke tilfeldig at situasjonen har eskalert så kraftig på kort tid, men helt tilfeldig var det ikke. Vi ser sammenfall av flere faktorer nå. På begge sider er det blant annet politisk uro som påvirker, sier Nils Butenschøn, professor ved Norsk senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. Han er skrevet flere artikler om konfliktene i Midtøsten.

[ Vårt Land følger den israelsk-palestinske konflikten. Få siste nytt i vårt livestudio ]

Utsatt valg

Han peker på at valget i palestinske selvstyreområder er blitt utsatt flere ganger og av ulike grunner. Ett av argumentene som ble brukt for å avlyse valget, var at Israel ikke vil tillate palestinerne i Øst-Jerusalem å stemme på linje med den øvrige befolkningen.

– President Abbas hadde også motiv for å avlyse valget fordi han mest sannsynlig ville tape. Det provoserer den palestinske befolkningen og ikke minst Hamas, som lå an til å vinne valget, sier Butenschøn.

Israel er også preget av en usikker politisk situasjon. Landet avholdt parlamentsvalg den 24. mars, og dette var fjerde valget på to år fordi ingen av partiene har klart å samle nok støtte til å kunne danne en styringsdyktig regjering.

– På israelsk side er det en uavklart regjeringssituasjon. Netanyahu er på vei ut som statsminister uten at en alternativ regjeringskoalisjon er klar. Han kan benytte anledningen til å utsette sin egen avgang med begrunnelse i at situasjonen er kritisk sikkerhetsmessig, sier han.

[ Frykt for full krig mellom Gaza og Israel ]

– Palestinere føler håpløshet

Han sier at det mange palestinere føler en håpløshet, og det har ført til sinne og frustrasjon.

– Mange palestinere føler en håpløshet. De opplever at verken israelske myndigheter eller palestinske politikere, har en løsningsorientert politikk som tar hensyn til palestinske rettigheter, sier han.

I tillegg viser Butenschøn til høyt spenningsnivå etter mange års okkupasjon.

– Israels politikk over lang tid i Jerusalem, er å endre den demografiske balansen og svekke den palestinske tilstedeværelsen. Dette er svært provoserende for palestinere og den muslimske verden. Jerusalem er en hellig by som må beskyttes, mener mange palestinere og muslimer.

Butenschøn sier at demonstrasjonene også kan begrunnes med et sammenfall av to aktuelle hendelser: Avslutningen av Ramadan og marsjene til israelske nasjonalister i anledning Jerusalem-dagen.

I over en uke har det vært kraftige sammenstøt mellom palestinere og Israelsk politi i Jerusalem. I flere byer har også jødiske ekstremister angrepet palestinere og gått løs på arabiske forretninger.

[ Ber kirken kalle Israel en apartheid-stat. – Hva skulle vi oppnå med det, svarer Den norske kirke ]

Advarer mot full krig

FNs sikkerhetsråd ble heller ikke onsdag enige om en uttalelse om konflikten. Norge og europeiske land uttrykker stor bekymring for situasjonen, og ba nok en gang om et hastemøte natt til torsdag. FNs spesialkoordinator for fredsprosessen, norske Tor Wennesland, advarer mot en fullskala krig.

– Det er risiko for en voldsspiral, sier Wennesland til NTB.

Ifølge diplomater NTB siterer, var det USA som blokkerte en enighet i onsdagens krisemøte i Sikkerhetsrådet. USA stanset også mandag et norsk forslag i Sikkerhetsrådet til uttalelse om konflikten.

De neste dager avgjør

Butenschøn sier at denne uken blir avgjørende for om konflikten eskalerer videre til full krig.

– Hvis Israel trapper opp angrepene mot Gaza, kan opprørene spre seg videre til Vestbredden. Det er også avgjørende hvorvidt eksterne aktører kommer på banen. USA, Egypt og Qatar vil være interessert i å stabilisere situasjonen, før konflikten går helt ut av kontroll, sier han.

Han peker på situasjonen fort kan eskalere.

– Situasjonen er uforutsigbar, slik den også var før utbruddet av den første intifadaen i 1987 og de voldsomme demonstrasjonene under den arabiske våren i 2011 og 2012.

Det er avgjørende hvorvidt eksterne aktører kommer på banen.

—  Nils Butenschøn, Professor ved Norsk senter for Menneskerettigheter på Universitetet i Oslo

Palestinerne demonstrerer i israelske byer

Israelsk-palestinere demonstrerer også i israelske byer, og det er fenomen som ikke er blitt observert før.

– Dette kan skape en ny dynamikk i konflikten. Palestinerne kan komme med ytterligere krav mot det de opplever som diskriminerende israelske lover, sier han.

Palestinernes protest påvirker et potensielt regjeringssamarbeid mellom islamistpartiet Raam og opposisjonspartiene i Israel.

– Lederen av det israelsk-palestinske islamistpartiet Raam, hadde mulighet til å være en del av en israelsk koalisjonsregjering etter Netanyahu. Slik konflikten nå har utviklet seg, er dette ikke lenger realistisk, sier Butenschøn.

[ Fem familiemedlemmer til Kirkens Nødhjelp-ansatt drept i Israel-angrep ]

---

Dette er bakgrunn for konflikten

• Konflikten mellom Israel og palestinerne er har eskalert siden april. Det startet med at israelsk politi sperret Damaskus-porten inn mot gamlebyen i det okkuperte Øst-Jerusalem.
• 12. april skjedde en rekke sammenstøt mellom palestinske ungdommer og israelsk politi, før situasjonen tilspisset seg ytterligere da palestinere ble nektet tilgang til al-Aqsa-moskeen på grunn av koronaregler. De neste dagene ble ultraortodokse jøder i Jerusalem, ved flere anledninger angrepet av palestinere, mens ytterliggående jøder angrep palestinere.
• 22. april ble over 100 skadd i sammenstøt i Jerusalem, mens over 200 ble skadd i sammenstøt ved al-Aqsa-moskeen tre dager senere. Plassen hvor de verste gatekampene har utspilt seg i Øst-Jerusalem, er kjent som Tempelhøyden på jødisk og som Haram al-Sharif på arabisk.
• Konflikten tilspisset seg ytterligere på grunn av Israels varslede utkastelse av flere palestinske familier i Sheikh Jarrah-nabolaget i Jerusalem. Husene skulle gå til jødiske bosettere, og israelsk høyesterett skulle komme med en avgjørelse mandag 10. mai. Avgjørelsen ble utsatt.
• De voldelige sammenstøtene startet for fullt 6. mai, før det eskalerte videre 10. mai. Jødiske nasjonalister planla å marsjere gjennom den muslimske delen av gamlebyen i Øst-Jerusalem, for å feire okkupasjonen i 1967. Over 8.000 palestinere barrikaderte seg samme morgen inne i al-Aqsa-moskeen, og 330 palestinere ble skadd i sammenstøt med israelske sikkerhetsstyrker.
• Etter sammenstøtene gikk Hamas ut mot Israel, og sa det ville få alvorlige følger om ikke sikkerhetsstyrkene ble trukket bort fra al-Aqsa-moskeen innen klokka 18 samme kveld. Da fristen utløp, avfyrte Hamas sju raketter mot Israel, men ingen av dem nådde byen.
• Israel svarte med å angripe mål på Gazastripen, og Hamas og andre militante grupper på Gazastripen, trappet deretter opp rakettangrepene.

Kilde: NTB, AFP, TT og BBC.

---

[ – Når striden blusser opp der, er det fare for et omfattende jordskjelv ]

Saken ble oppdatert fredag 14.mai kl.08.50.