Gir penger til å bekjempe sultkatastrofe forårsaket av pandemien

– Vi ønsker å se på hvilke områder vi kan bidra best under forutsetningene som pandemien har ført til. Det er noen områder med virkelig dramatisk utvikling. Det er dobling i antall mennesker som lever i sult, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) til Vårt Land.

Derfor vil regjeringen blant annet sette av 140 millioner kroner til klimatilpasning i land sør for Sahara og Malawi i revidert nasjonalbudsjett, sier utviklingsministeren.

– Millioner av mennesker får avlinger og hjem ødelagt på grunn av flom, tørke og orkaner som skyldes klimaendringene. Noe av det viktigste vi kan bidra med er å hjelpe bønder til å håndtere mer kaotisk vær som er en realitet for dem allerede, sier han.

[ Care: Klimaendringer rammer kvinner hardest ]

Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Regjeringen la frem en egen strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse i april.

– 140 millioner kroner til klimatilpasning er en viktig prioritering for regjeringen. Vi prioriterer å styrke matsikkerhet, lokal matproduksjon og å tilby skolemat i lavinntektsland, som for mange barn er det viktigste måltidet de får i løpet av dagen. Skal vi nå målene i Parisavtalen er det helt avgjørende at vi øker innsatsen til klimatilpasning.

[ – Regjeringens klimamelding burde ha et høyere ambisjonsnivå for verdens fattigste ]

Sivilsamfunn

Han opplyser at departementet i stor grad vil bevilge disse midlene til norske sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med lokale partnere.

– Norske organisasjoner som har nettverk lokalt og lokale ansatte, har gjort en viktig innsats under pandemien, mens grensene har vært stengt, sier han.

I tillegg klimatilpasningsmidlene vil regjeringen bevilge midler til sekretariatet til vaksinesamarbeid med EU, å forbedre skattesystemene i utviklingsland og sårbare grupper i Myanmar, i det reviderte statsbudsjettet.

– Dette samarbeidet gjør at overskuddsvaksinene som Norge og andre land får, kan fordeles til andre lav- og mellominntektsland i resten av verden, sier utviklingsministeren.

Regjeringen offentliggjør hele forslaget til revidert budsjett tirsdag. Økningene i revidert nasjonalbudsjett dekkes inn ved lavere utgifter, forsinkelser i flere prosjekter på grunn av pandemien og øvrige omdisponeringer på bistandsbudsjettet, ifølge Ulstein.

Jeg er veldig glad for at det er så stor støtte til bistand blant nordmenn, og det tror jeg blant annet handler om den store tilliten til bistandsorganisasjonene, som gjør et stort og viktig arbeid for å bekjempe fattigdom og sult.

—  Utviklingsminister Dag Inge Ulstein

---

Slik fordeles millionene

• 140 millioner kroner som går til klimatilpasning, matsikkerhet og lokal matproduksjon i land sør for Sahara og Malawi.
• 12 millioner til å dekke etableringen av et sekretariat for viderefordeling av vaksiner i samarbeid med EU
• 31 millioner til kunnskapsprogrammet «Skatt for utvikling» som har et mål for å forbedre skattesystemene i utviklingsland og øke skatteinntektene for å fremme bærekraftig utvikling
• 15,4 millioner til arbeid for særlig sårbare grupper i Myanmar

---

Mener disse er gode prioriteringer

– Når midler blir frigjort på grunn av reduserte utgifter andre steder, er dette tydelige og gode prioriteringer som Kirkens Nødhjelp vil hilse velkommen, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, til Vårt Land.

Under pandemien har de selv erfart at satsing på sivilsamfunn og lokale partnere har gjort det mulig å opprettholde innsatsen i langsiktig bistand i tillegg til å respondere på humanitære kriser, ifølge Høybråten.

– I møte med Sør-Sudans kirkeråd denne uka, sa generalsekretær James Oyet til meg at «Covid banket på døra, og sulten kom inn i våre hjem.» Det illustrerer den dramatiske forverringen av sult-situasjonen som pandemien har brakt med seg. Disse justeringene i revidert budsjett er viktige, men monner lite i det store bildet, sier Høybråten.

Han peker på at de store norske humanitære organisasjonene bedt regjeringen og Stortinget om et betydelig løft i den humanitære bistanden fra norsk side.

– Vi kommer til å følge opp dette under behandlingen av det reviderte nasjonalbudsjettet i Stortinget, sier han.

[ Svekket krone gir mindre bistand for pengene ]

15,4 millioner til sårbare grupper i Myanmar

Verdensbankens analytikere fremhever at ringvirkninger av kuppet kommer i tillegg til at koronapandemien allerede hadde rammet Myanmars økonomi hardt – og fremholder at det må forventes en økning i antall fattige, skriver Bistandsaktuelt.

FNs utviklingsprogram (UNDP) har lagt frem prognoser hvor det anslås at de samlede virkningene av militært styre og en pandemi ute av kontroll, kan tvinge nesten halvparten av Myanmars befolkning ut i fattigdom innen vi skriver 2022.

Ulstein sier at etter militærkuppet i Myanmar har regjeringen frosset stat-til-stat-samarbeidet med Myanmar.

– I stedet har vi valgt å støtte frivillige organisasjoner som arbeider mot sårbare grupper i landet, sier han.

[ Det ikke så overraskende kuppet i Myanmar ]

[ 78 millioner kroner ekstra til funksjonshemmede barn: – Altfor lite, altfor sent ]

---

Revidert nasjonalbudsjett 2021

• 11. mai legger regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2021.
• Her blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert
• Dette er allerede kjent:
• 1,5 milliarder kroner til sykehus.
• 120 millioner kroner til reduserte ferjepriser
• Doble satsingen på hydrogen med 100 millioner kroner.
• 78 millioner kroner til familier med funksjonshemmede barn
• Støtte til de som har mistet opplæring på grunn av pandemien.
• Tiltak for psykisk helse og rusbruk

Kilde: NTB

---