– Foreldre skal ha valgfrihet, men vi kan ikke ha ordninger som aktivt bidrar til at enkelte forblir langvarig utenfor arbeidslivet. Vi vet at mange av de som i dag tar ut kontantstøtte aldri har vært i arbeid, og mange har minoritetsbakgrunn, skriver Sylvi Listhaug, leder i programkomitéen og nyvalgt Frp leder, i en e-post.
Listhaug mener at det er viktig at kontantstøtten beholdes, men er opptatt av at man må ha vært i jobb for å få kontantstøtte. Man må ha opparbeidet seg rett til det gjennom forutgående arbeidsinntekt, mener Listhaug.
Hun viser til at ved å stille jobb-krav, vil flere stå i arbeid før de får barn, integreringen blir bedre, men det vil også sikre valgfrihet for småbarnsforeldrene.
Vårt Land har tidligere skrevet at det er særlig to grupper som omfavner kontantstøtten: Innvandrerkvinner og kvinner fra «bibelbeltet», Vest-Agder og Rogaland.
Forslaget fra et mindretall i programkomiteen om å avikle kontantstøtten falt med 25 mot 75 prosent av stemmene.
Foreldre skal ha valgfrihet, men vi kan ikke ha ordninger som aktivt bidrar til at enkelte forblir langvarig utenfor arbeidslivet
— Sylvi Listhaug (Frp)
---
Dette ble foreslått på landsmøtet
Flertallet ønsket følgende formulering:
- Frp vil at at kontantstøtteordningen strammes inn og knyttes til forutgående arbeidsinntekt
- Utrede om, og eventuelt hvilke kriterier som skal ligge til grunn for, å gi studenter tilgang til kontantstøtte
Mindretallet ønsket heller følgende formulering:
- Frp vil avvikle kontantstøtten
---
– Å avvikle kontantstøtten helt kan gi positive ringvirkninger
Et mindretall i programkomiteen mente at kontantstøtten burde skrotes helt. Aina Stenersen (Frp), leder av helse- og sosialutvalget i Oslo kommune, støttet dette.
– Kontantstøtten er et hinder i integreringsprosessen. Vi ønsker å ha flere minoritetskvinner i jobb og at flere barn skal gå i barnehage. Å avvikle kontantstøtten helt kan gi en positive ringvirkninger for barnas fremtid, sier Stenersen.
– Flertallet ønsker å kutte kontantstøtten for foreldre som ikke har vært i jobb, heller enn å fjerne den helt. Hva tenker du om dette?
– Det et lite steg i riktig retning. Jeg er positiv til å innføre tiltak som fører oss nærmere målet om å avvikle kontantstøtten helt på sikt, sier Stenersen.
Hun understreker at hun mener det offentlige ikke bør betale verken de med som er født i eller utenfor Norge for å ikke bruke gode velferdstjenester, som for eksempel barnehager.
[ To grupper gjer særleg bruk av kontantstøtte: Innvandrarkvinner og «bibelbelte»-kvinner ]
– Kontantstøtten gir meg mulighet
Cecilia Ingulstad er mor og kontantstøttebruker. Hun er kritisk til å fjerne ordningen helt.
– Kontantstøtten gir meg mulighet til å være sammen med barnet med mitt i en viktig tid i hans liv. Jeg kan nå følge hans utvikling i ro og fred, sier hun til Vårt Land.
For tiden nyter hun mer tid sammen med sønnen Manu.
– Debatten om kontantstøtte handler mye om at den er et hinder for kvinner for å komme seg i jobb. Jeg er en kvinne som har vært i jobb og har studert. Jeg opplever at muligheten til å ta ut kontantstøtte er positivt, sier Ingulstad.
Hun vil ikke bli direkte påvirket, med mindre mindretallet i Frp får partiet med seg og de vedtar å fjerne hele ordningen. Hun er opptatt av at man må få lov til å være «mor på sine egne premisser». Ingulstad skrev et debattinnlegg om dette i Vårt Land forrige uke. Hun forteller at hun har stort sett fått positive tilbakemeldinger.
– Jeg har fått noen tilbakemeldinger hvor det står «fint for deg som har råd til det». Jeg skjønner at dette kan være et problem for noen, sier hun.
[ Vi må ta tilbake morskapet ]
---
Kontantstøtte
- Kontantstøtten ble innført i 1998 under Bondevik-regjeringen
- Kontantstøtte gis i dag til foreldre med barn mellom 1 og 2 år som ikke har fulltidsplass i barnehage
- Maks-satsen er 7500 kroner per måned
---
Ropstad: - Poenget er ikke at flest mulig skal ta ut kontantstøtte
Kjell Ingolf Ropstad, partileder for KrF er kritisk til at Frp bruker integrering som argumentasjon for å gjøre endring i kontantstøtte ordningen.
– I KrF ser vi disse tingene uavhengig av hverandre. Det finnes gode tiltak for å øke integrering som ikke går på bekostning av barnefamiliers valgfrihet, som eksempelvis gratis kjernetid i barnehage, skriver Ropstad i en e-post.
På KrFs landsmøte ble kontantstøtten reformert. Flertall gikk inn for «en moderne vri på kontantstøtten». Foreldre skal kunne «jobbe 80 prosent med lønnskompensasjon fram til barnet er to år».
– Poenget er ikke at flest mulig skal ta ut kontantstøtte, men at flest mulig skal ha mulighet til å bestemme selv hva som passer best for sin familie. KrF er snart den eneste garantisten på Stortinget for kontantstøtten og barnefamilienes valgfrihet, skriver Ropstad.
På landsmøtet i april vedtok Arbeiderpartiet at det vil «fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte for de som ikke har fått barnehageplass». SV og Rødt støtter dette. Flertallet i Høyres programkomité vil også gjøre kontantstøtten om til ventestøtte. Høyre har landsmøte i mai, hvor dette vil bli avgjort.
Det finnes gode tiltak for å øke integrering som ikke går på bekostning av barnefamiliers valgfrihet
— Kjell Ingolf Ropstad (KrF)
Ikke alle er klare for å begynne i barnehagen
Også mor Irene Nystuen fra Elverum mener kontantstøtten er et godt tilbud.
– Det er fint at man kan ha muligheten til å ha barnet sitt hjemme lengre. Den bør ikke avvikles, sier Nystuen.
Nystuen forteller at hun og samboeren Eskild Løkken vurderte sterkt kontantstøtte fordi begge jobbet turnus da sønnen Kasper ble født i desember 2019. Hun ble imidlertid tilbudt en 100 prosent stilling som kommunejordmor i Elverum, og valgte derfor å sende sønnen i barnehage.
– Han er veldig utadvent og var klar for å begynne i barnehagen. Ikke alle er klar for det når de er ett år gamle. Jeg tror derfor kontantstøtte er en fin mulighet for mange, sier hun.
Selv valgte Nystuen og Løken å ta langtidspermisjon i nesten 14 måneder for å kunne være hjemme med sønnen.
[ KrF vedtok ny vri på kontantstøtte ]
