Norge skulle hente 3.000 kvoteflyktninger. Klarte bare 1.500

I 2020 tok Norge mål av seg å hente til sammen 3.015 overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger. Så traff pandemien, og 14. mars ble alle ankomster satt på vent. Da året var over, viser UDIs oversikt at 2.401 hadde fått innvilget status som overføringsflyktning, men bare 1.527 kom altså til landet.

Det jobbes nå for å ta inn etterslepet i både ankomster og innvilgelser, men flaskehalsen ligger i intervjurunden.

– Årsaken til at det ikke lot seg gjøre å gi 3.000 tillatelser i fjor, var at det ikke kunne gjennomføres intervjuer i landene flyktningene skulle hentes fra. Utover året ble det lagt til rette for at flere kunne fjernintervjues. I andre halvår innvilget UDI over 1.500 overføringsflyktninger gjennom fjernintervjuer. Til sammen fikk om lag 2.400 overføringsflyktninger en tillatelse i 2020, sier enhetsleder for overføringsflyktninger i UDI, Tonje Øyan til Vårt Land.

[ Kritiserer Norge for å håndplukke flyktninger ]

Fjernintervju

Den utestående kvoten på rundt 600 plasser er derfor overført til i år.

Men uttaket avhenger av at UDI i løpet av året også kan intervjue kandidater fysisk. I et brev fra UDI i februar understrekes det at man heller ikke i år vil klare å fylle kvoten uten fysiske intervjuer. I tillegg til pandemien var det allerede et etterslep, særlig gjaldt det flyktningene Norge mente å hente i flyktningleirer i Libya. Der ble intervjuprosessen stoppet av forhold i Libya. Hos UDI håper man allikevel at det blir mulig å intervjue på plass i alle uttaksland i løpet av året.

– Det er lagt planer for fjernintervjuer i alle uttakslandene hvor dette er mulig, og vi har en plan for hele 2021. Denne er lagt sammen med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og justeres fortløpende etter behov. Etter den planen intervjuer vi jevnt og trutt helt fram til juleferien starter, påpeker Øyen.

Fra Syria til Kongo

Da flyktningkrisen traff Europa i 2015, sørget et bredt kompromiss på Stortinget for å utvide kvoten overføringsflyktninger fra det som fram til da hadde ligget mellom 1.000 og 1.500 i året. Fra 2015 har kvoten ligget mellom 2.000 og 3.000 i året, hovedsakelig syrere.

Da Venstre, Høyre og Frp dannet regjering i 2018, ble det høye antallet overføringsflyktninger videreført, under forutsetning av at antallet asylsøknader forble lavt. Granavolden-plattformen fra 2019 videreførte dette nivået.

Fra 2018 er nye grupper prioritert, særlig en gruppe kongolesere fra leire i Uganda, og en gruppe sørsudanere i Etiopia. I 2019 og 2020 var kongoleserne den største gruppen. Her følger Norge anbefalingene fra UNHCR:

– Eritreere, sudanere, sørsudanere og jemenitter er gruppene som UNHCR fremmer på den norske kvoten. Det er UNHCR som bestemmer hvilke flyktninger de mener har størst gjenbosettingsbehov og beskyttelsesbehov, sier Øyen.

I 2021 er den største enkeltgruppen igjen flyktninger fra Syria, som hentes ut av Libanon og Jordan. Det planlegges blant annet også å hente 1.200 hovedsakelig kongolesere og sørsudanere, fra Uganda, Kenya og Etiopia, og 50 fra leirer på Hellas.

[ Slik plukkar Norge ut kvoteflyktningar ]

---

Overføringsflyktninger til Norge

• Antallet overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, fastsettes av Stortinget. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som fordeler kvoten, etter innspill fra blant annet UDI og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
• Kvoten lå i mange år på 1.000–1.500 personer. Etter flyktningkrisen i 2015 er den økt til 3.000.
• Når kvoten er fastsatt, gjøres intervjuene. I 2020 fikk 2.401 innvilget status som overføringsflyktning til Norge, 1.527 ankom landet. Det jobbes nå for å ta inn etterslep i intervjurunde og ankomst.
• De som får innvilget hentes til Norge og bosettes i kommunene. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som anmoder kommunene om bosetting av både overføringsflyktninger og de som har fått innvilget asyl.

---