Nyheter

Ap støtter Sp-forslag om å oppheve forbudet mot å dyrke myr

MYR: – Det er flott at Ap sier at de er opptatt av natur, men da må de også være det i praksis, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klima- og miljøministeren oppfordrer Ap på det sterkeste til å tenke seg om én gang til. Ap vil nå støtte Sp som foreslår å oppheve forbudet mot nydyrking av myr.

– Hvis Ap har tenkt å stå på denne linjen, betyr det en kraftig svekkelse av naturvernet, sier Sveinung Rotevatn (V).

Vil ikke ha forbud

18. mai skal Stortingets næringskomité avgi innstilling til forslaget fra flere Sp-representanter om å oppheve forbudet mot nydyrking av myr. Regjeringen fikk i 2019 flertall på Stortinget for en endring i jordlova som åpner for et forbud mot nydyrking, og i fjor sommer trådte forskriften om forbudet i kraft.

Sp-representantene mener det er et paradoks at det forbudet kun omfatter å ta myr til matproduksjon og ikke for eksempel boligbygging, parkeringsplasser og andre formål.

Terje Aasland sitter i næringskomiteen for Arbeiderpartiet og sier at hans parti står ved det de mente sist spørsmålet var oppe, og dermed støtter Sps forslag.

– Vi har ikke endret mening. Vi vil ikke ha et generelt forbud, men at det bare er under helt spesielle tilfeller og vilkår at en skal tillate nydyrking i myr, og at vilkårene skal være restriktive. Dette er en viktig sak, og det skal ikke på noen måte være fritt fram, sier Aasland.

Oslo 20210506. 
Norges klima- og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn (V).
Foto: Torstein Bøe / NTB

Må søke om tillatelse

I innstillingen vil Ap formulere sitt ståsted slik:

«Medlemmene fra Ap støtter ikke et generelt forbud mot nydyrking av myr, men mener at hensynet til biologisk mangfold og utslippskutt må veie tungt dersom det skal gis tillatelse til nydyrking av myr. Disse medlemmer mener det må legges til grunn at nydyrking av myr kun kan skje etter godkjent søknad, hvor man i dag vektlegger hensynet til natur og kulturlandskap, med et nytt tillegg om at klima inntas i hjemmelsgrunnlaget for nydyrking. Disse medlemmer vektlegger at nydyrking bare kan skje gjennom en plan godkjent av den enkelte kommune. Det må også legges til rette for mer forskning for å innhente mer kunnskap om konsekvenser ved nydyrking av myr».

– Dette vil vel bety at vernet av myr blir svekket?

– Vi vet at flere steder langs kysten har det vært noen utfordringer med et totalforbud. Vårt standpunkt er det samme. Sist fikk vi ikke flertall. Nå som saken kommer opp igjen, står vi på vårt primærstandpunkt, så får vi se om det blir flertall denne gangen.

– Vil føre til mer nedbygging

Klima- og miljøminister Rotevatn understreker at myr er en ekstremt viktig natursak.

– Myr både binder karbon og er viktig for en rekke arter og sårbar natur. Det er ikke tvil om at det Ap her tar til orde for og som Sp foreslår, er en liberalisering som vil åpne for mer nydyrking, og det går ut over natur.

Rotevatn viser til at Espen Barth-Eide i forkant av Aps landsmøte snakket varmt om at partiet har natur mye høyere opp på agendaen.

– Det er flott at Ap og Barth-Eide sier at de er opptatt av natur, men da må de også være det når sakene kommer. Hvis en ved første korsvei nå vil bruke sin makt til å svekke naturvernet i Norge, forstår jeg ingenting. Her bør Ap snu, sier Rotevatn.

– Aasland sier at det skal være helt unntaksvis at det gis anledning til å dyrke myr?

– Da slår han inn åpne dører. Det vi har gjort er at vi har opprettet et generelt forbud, men det er åpnet for noen snevre dispensajonsmuligheter, og disse er klart definert. Det Sp foreslår, er at det som hovedregel skal være lov å dyrke ned myr. Fjerner du forbudet, er det ingen tvil om at det vil føre til mer nedbygging, sier Rotevatn.

Han er spent på hva flertallet på Stortinget blir, men synes det Ap nå sier, lover dårlig.

– Hvilken betydning har det at denne saken behandles i næringskomiteen og ikke energi- og miljøkomiteen?

– Det burde ikke ha betydning. Jeg går ut fra at Ap ikke har to ulike meninger avhengig av hvilken komité de sitter i, og dette forslaget skal representanter fra alle komiteer stemme over.

Negativt for biologisk mangfold

Flere aktører har gitt skriftlige innspill i saken, deriblant forskningssenteret Cicero, som i desember også bidro i en rapport om forbudet. Der var vurderingen at forbudet har stort potensiale som klimapolitisk virkemiddel, med lave eller håndterbare konsekvenser for jordbruksnæringen og matproduksjon.

Cicero skriver i sitt innspill at det vil være svært beklagelig å oppheve forbudet.

«En slik oppheving vil gjøre det vanskeligere for Norge å nå sine ambisiøse klimamål, og vil også ha en negativ effekt på biologisk mangfold i myrområder. Det er også beklagelig om klimapolitikken i Norge blir uforutsigbar ved at man opphever relativt nye tiltak. En alternativ løsning kan være at forbudet får tid til å virke, og at man eventuelt gjennomfører justeringer og kompenserende tiltak for jordbruket etter en evaluering».

Skal Arbeiderpartiet la Senterpartiet styre miljøpolitikken sin?

—  Christian Steel, Sabima

– Naivt av Ap

Christian Steel i naturmangfoldsorganisasjonen Sabima synes det er rotete at det samme Stortinget som vedtok forbudet, nå vil reversere noe som knapt har fått begynne å virke. Han understreker at forbudet er viktig.

– Dyrket myr står for nær en tredel av landbrukets klimagassutslipp. Oppdyrkede myrer gir dårlig jordbruksmark, og kan stort sett bare brukes til å dyrke gras som fôr til drøvtyggere, sier Steel.

Han synes at argumentasjonen fra Sp er merkelig når partiet peker på at det ikke er forbudt å bygge ned myr til boliger og parkeringsplasser.

– Et sted må vi begynne. Senterpartiet burde heller jobbet for å forby også nedbygging av myr for andre formål, slik det er vedtatt i forbindelse med Klimameldinga at man skal.

Christian Steel, leder for Sabima fotografert bak Universitetet i Oslo.

Steel viser til at Arbeiderpartiet i sitt nye program sier at partiet vil: «Satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen, blant annet bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker, øke karbonlagringen i matjorda, reetablere tareskog og øke rotasjonstiden i skogbruket».

– Denne formuleringen ble vedtatt etter at jordloven ble behandlet i Stortinget forrige gang, og det vil være i strid med det nye programmet om Arbeiderpartiet stemmer for å oppheve forbudet. Skal Arbeiderpartiet la Senterpartiet styre miljøpolitikken sin? Jeg tviler på at det er en klok strategi av Arbeiderpartiet å legge seg helt opptil Senterpartiet. Da stemmer nok folk like gjerne på «originalen».

Steel mener det er naivt av Arbeiderpartiet å tro at det vil fungere med «restriktive vilkår».

– Det er slik vi har hatt det nå, og kommunene har gitt tillatelser over en lav sko. Antall tillatelser gikk opp etter at regjeringen begynte å jobbe med et forbud. Det er ingen tvil om at vi trenger et forbud hvis det skal fungere i praksis, sier han.

---

Myr og våtmarker

  • Myr inneholder store mengder karbon som er lagret gjennom tusenvis av år. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren, ifølge NIBIO.
  • Regjeringen anslår at et forbud mot nydyrking av myr kan spare inn akkumulerte utslipp av opptil 900.000 tonn CO2-ekvivalenter i perioden fram mot 2030, og mer i årene etter.
  • Utslippene fra myr som dyrkes opp, kommer ikke bare det året nydyrkingen starter, men i tillegg i flere tiår etter at nydyrkingen har funnet sted.
  • Våtmarker demper virkningen av flom og tørke fordi de fanger opp vann og slipper det sakte ut igjen. Noen planter i våtmark kan suge opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen vekt.
  • Norge har minst 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmark. I norske våtmarker lever 47 av Europas 50 torvmoser og mer enn 3000 arter leddyr, de fleste insekter.
  • Det er utarbeidet en rapport om verdien av økosystemtjenester fra våtmark i Norge, med et sammendrag for beslutningstakere og en internasjonal rapport om den økonomiske verdien av våtmarker. I 2018 ble den årlige verdien av økosystemtjenester fra naturlig våtmark i hele verden beregnet til 47.4 trillioner internasjonale dollar.

Kilde: regjeringen.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter