Nyheter

Ap vil ha nasjonalt naturbudsjett: – Vi har natur mye høyere på agendaen

KLIMAPLANEN: Ap fremmer nye, store verktøy for å møte naturkrisen i partiets innspill til regjeringens klimamelding.

– Vi har tatt inn over oss at som styringsparti må vi forholde oss til naturens tålegrenser, sier Espen Barth Eide (Ap).

Torsdag må Stortingets energi- og miljøkomité avgi sin innstilling om klimameldingen, regjeringens Klimaplan 2021-2030. Den skal stake ut kursen for hvordan Norge skal nå sine klimamål dette tiåret.

Henger nøye sammen

Men Ap vil også lansere nye, store grep i møte med naturkrisen i sine merknader til klimameldingen. Det røper Aps nestleder i Stortingets energi- og miljøkomite overfor Vårt Land.

– Vi legger dette inn i en klimamelding fordi vi mener at dette henger nøye sammen, sier Barth Eide.

Nytt i Aps verktøykasse er en Naturkur på linje med Klimakur. Klimakur var en utredning av hvordan Norge skal nå sine klimamål. Partiet ønsker en plan for rehabilitering av natur, et naturbidrag som skal betales der natur likevel tas, og et nasjonalt mål for karbonlagring. Ap går også inn for at kommunene skal rapportere naturendringer i et arealregnskap, som igjen blir grunnlag for et nasjonalt naturbudsjett.

Partiet vil ha naturbaserte klimaløsninger som å styrke naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker, mer karbonlagring i matjord, reetablere tareskog og å øke rotasjonstid i skogbruket. Se liste over forslagene nederst.

Sigdal 20070921 :
På en liten øy midt i en myr fristet multene, men akk så uoppnåelige. Multe, molte, multemyr, myr.
Foto: Lise Åserud / NTB (FRB)

Rammen for all politikk

I arbeidet med nytt partiprogram har Ap kommet til enighet om at natur og klima skal sette rammen for all politikk. Barth Eide mener det har ligget under «som et filosofisk prinsipp» siden Gro Harlem Brundtland kom med sin FN-rapport og lanserte ordet bærekraft.

– I mellomtiden har vi fått mer kunnskap om at vi ikke leverer planeten videre i like god stand som den var, og også at det kan vi klare uten at det har fryktelig negative følger. Vi kan leve minst like gode liv i en framtid som er mer natur- og klimavennlig.

Barth Eide bemerker at komiteen nå har fått det lengste dokument med merknader og forslag noen gang. Men det mener han er en god ting.

– Det har vært en god prosess der det har vært alles tur til å stå opp og si hva de egentlig mener. Det er slutt på den tiden da man bare kunne være imot ting. Nå skal alle si hvordan de mener vi skal få karbonbudsjettet til å gå opp.

Grunnarbeid for ny regjering

Da Ap i fjor vår foreslo å opprette et naturrisikoutvalg, fikk forslaget ikke støtte, selv om Barth Eide tror det var støtte for tanken i flere partier.

– Sånn er det av og til i politikken, at man stemmer imot forslag som kommer fra andre. Men dette må komme. Klimarisikoutvalget ga oss et knallgodt dokument som har bidratt til å forstå hvordan klimaendringene skaper en omstillingsrisiko. Når andre begynner å bry seg om om klimamålene, hva vil da skje med min bedrift? Hva skjer hvis verden ikke når målene? Det samme må vi gjøre med natur.

Klimarisikoutvalget var et ekspertutvalg regjeringen Solberg ba vurdere hvordan klimaendringer og klimatiltak ville påvirke norsk økonomi. Utvalget har fått ros for å ha bidratt til å endre tenkning både i offentlig virksomhet og private selskaper.

– Hvordan ser du på muligheten for støtte til Aps naturforslag i behandlingen av klimameldingen?

– Hovedgrepet i klimameldingen om økt CO2-avgift får bredt flertall. Det andre blir mer en katalog over klimapolitikken per 2021 i ulike partier. Jeg er ikke så bekymret for at det ikke blir et stort forlik, selv om vi hadde blitt med på det. Jeg håper og tillater meg å tro at det blir regjeringsskifte til høsten. Da har vi her gjort et grunnarbeid for hva som kan være stammen i en regjeringserklæring, sier Barth Eide.

En grønn finansministers drøm ville være å konstatere at i år kommer det null kroner innbetalt i CO2-avgift.

—  Espen Barth Eide

MDG: – Håper dette er et taktskifte

Une Bastholm leder Miljøpartiet De Grønne som forbereder seg på landsmøtet som starter torsdag ettermiddag. Hun understreker at natur blir et viktig tema. I forslaget til nytt partiprogram står 35 punkter om natur. Bastholm synes Aps forslag er gode, og håper dette innebærer et taktskifte for Ap.

– Det krever at dette ikke forsvinner når man må prioritere opp mot andre hensyn, som i Nasjonal Transportplan. Der støtter Ap fortsatt veiutbygginger som Hordfast og Møreaksen, som ødelegger mye natur. Det som teller for naturregnskapet for Norge, er om naturen blir prioritert når den står opp mot andre interesser, sier Bastholm.

Oslo 20210120. 
Leder i Miljøpartiet De Grønne Une Aina Bastholm under Stortingets muntlige spørretime onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Barth Eide sier at Bastholm har et poeng.

– Det er forskjell på hvordan du lager nye planer og hvilke planer som allerede er vedtatt, der mange er blitt glad i planene. Vi har et godt samarbeid med transportfraksjonen og må ha natur- og klimaregnskap inn der. Det er vi overordnet enig om. Jeg kan ikke si hva dette betyr for E39. Men prinsipielt er klima og natur rammen for vår politikk, inkludert samferdsel, sier han.

Ap-politikeren ønsker at natur-forslagene skal sette en pris på tapt natur.

– Å bygge på verdifulle karbonlagringasarealer har en reell samfunnskostnad. Når det får en pris, påvirker det valgene av løsninger. Vi vil ikke ha forbud, men at dette skal inn i regnestykket slik at utbyggere blir fristet til å finne en annen løsning. Naturbidrag og CO2-avgift skal ikke være der for å plage folk, og heller ikke for å få penger til staten, men være avgifter som stimulerer til å få bedfrifter og personer over på bedre løsninger. En grønn finansministers drøm ville være å konstatere at i år kommer det null kroner innbetalt i CO2-avgift, sier Barth Eide.

NINA: Kommunene må rapportere likt

Kristin Thorsrud Teien er forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning NINA, og kritiserte regjeringens utredning Klimakur for å ta for lite hensyn til natur. Klimatiltak som ble foreslått der, kan ødelegge natur og svekke naturens evne til å ta opp i seg karbon.

Hun synes Aps liste over forslag på natur svarer på mye av det hun kritiserte i fjor. Teien mener at en svakhet ved å bruke kommunene og fylkeskommunenes KOSTRA-rapportering til SSB, er at kommunene ofte ikke rapporterer inn på en samstemt måte.

– Det er viktig å ha en tydelig mal for hvordan kommunene skal rapportere arealbruk og naturregnskap. Vi har gjort en del testing av dette. Tanken om en kommunerapportering er god, og FN har laget økosystemstandarder som kan brukes.

Politikkansvarlig i WWF Verdens naturfond, Jon Bjartnes, synes Aps punkter er et langt skritt i å løfte naturpolitikken inn der det tas beslutninger.

– Ap er et stort parti der det skal tas mange beslutninger - også i kommuner, regioner og på ulike sektorer. Det er veldig bra at partiet løfter natur inn i klimapolitikken. Det er en etterspørsel vi og andre har hatt, sier Bjartnes.

Sp: Ønsker mer kunnskap

Sandra Borch i Senterpartiet synes det er vanskelig å si mye om Aps forslag før hun har fått satt seg nærmere inn i dem. Hun understreker at Sp har en grunnholdning om at det beste for naturen er å forvalte og bruke den, og ikke ensidig vern. Denne uken skrev NRK om ny forskning fra NIBIO som tyder på at det å la trærne vokse, kan være bedre for klimaet, enn dagens skogdrift.

– Vi bejubler all ny kunnskap om skog. Vi vet for lite om hvilken rolle den spiller i klimasammenheng. Er det et område vi trenger mer kunnskap på, så er det skog, sier Borch.

Er det et område vi trenger mer kunnskap på, så er det skog, sier Sandra Borch.

Hun forteller at Sp i debatten om klimameldingen tar til orde for en nasjonal strategi for skogen.

– Vi etterlyser en større plan for hvordan vi kan utnytte skog til nye produkter, til energi og skape nye arbeidsplasser. Samtidig er skogen sårbar og er en usikker lagringsplass for karbon. Sykdommer, råte, stormer eller skogbrann kan gjøre at den banken for CO2 som du har der, brått blir borte, sier Borch.

---

Aps naturpunkter:

  • Rutiner for kommunal rapportering gjennom KOSTRA som inkluderer arealregnskap og oversikt over eventuell konvertering av natur, samt at det utarbeides et nasjonalt naturbudsjett basert på innrapporterte data.
  • Nasjonalt mål for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur og landskap.
  • En «Naturkur» etter modell av «Klimakur», for at Norge skal bevare et mangfold av økosystemer i god stand.
  • Naturbaserte klimaløsninger: Bevare og forbedre naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker, øke karbonlagring i matjord, reetablere tareskog og øke rotasjonstid i skogbruket.
  • Naturbidrag: Utbyggere som bruker skog, jord eller annen natur, skal kompensere for det ved å restaurere natur andre steder gjennom et naturbidrag.
  • Styrke kommunenes rolle og kompetanse innen bærekraftig arealforvaltning.
  • Sikre at grøntområder er lett tilgjengelige for alle i tettbygde områder.
  • Utrede naturrisiko for norsk økonomi etter modell fra Klimarisikoutvalget. Utrede hvordan norske statlig eide selskaper skal redusere naturrisiko for sin virksomhet, i tråd med FNs bærekraftsmål.
  • En nasjonal plan for å opprettholde og restaurere natur i tråd med internasjonale forpliktelser.
  • Intensivere arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper.
  • En strategi for ulike sektorer og naturtyper, der arealforvaltning, tiltak i skog- og jordbruk, og restaurering av natur inngår.

---

Klimaplan 2021-2030

  • Regjeringens klimaplan skal vise hvordan Norge kan kutte utslippene med 50-55 prosent fram mot 2030. De er avhengige av samarbeidspartnere for å få flertall om planen.
  • Planen legger opp til 45 prosent kutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge. Den omfatter transport, avfall, bygg, jordbruk og noe industri.
  • Planen nevner også skog og annet areal som en egen bolk, og noen punkter i kvotepliktig sektor. Mesteparten av kuttene der skal imidlertid tas gjennom EUs kvotesystem.

---

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter