Høyesterett: Kirkeasylantene hevder at de drømte seg til tro, men Regjeringsadvokaten tror dem ikke

– Det er umulig å leve som kristne for dem i Afghanistan. Man risikerer dødsstraff, sa den velkjente asyladvokaten Arild Humlen under rettsmøtet i Høyesterett torsdag.

[ Spørsmålet er oppe i Høyesterett i dag: Skal vi tro kirkeasylfamilien som har skiftet tro? ]

Høyesterett vurderer om den afghanske familien skal bli trodd på at de har blitt kristne og trenger beskyttelse i Norge. I tre dager gav advokater og vitner sine synspunkter foran dommerne i Høyesterett.

Det er umulig å leve som kristne for dem i Afghanistan. Man risikerer dødsstraff.

—  Advokaten til familien Arild Humlen

Konverteringen er ikke troverdig, mener regjeringsadvokaten

Marius Stub fører saken for Regjeringsadvokaten. Han mente i sitt innlegg under rettsmøtet at det ikke finnes nok belegg for å si at konverteringen er ekte.

– Vi ser veldig liten grad av refleksjon rundt tro og religion i uttalelsene til asylsøkerne, selv om det har gått tre og et halvt år etter konverteringen, sa Stub.

Han forteller videre at både far og mor har uttalt at de valgte å bli kristne etter drømmer som de selv har hatt. Drømmene har blitt tolket av andre som et tegn på de er utvalgt av Jesus.

– Staten sier ikke at disse drømmene ikke kan være et grunnlag for konvertering. Men vi ser at drømmer er typiske for konvertittshistorier, sa regjeringsadvokaten.

Vi ser veldig liten grad av refleksjon rundt tro og religion i uttalelsene til asylsøkerne selv om det gikk tre og et halvt år etter konverteringen

—  Marius Stub, advokat i Regjeringsadvokaten

Han mente også at drømmene ikke inneholdt religiøse motiver i stor grad.

– Mangler religiøs kompetanse

Det er advokaten til familien Arild Humlen er uenig i.

– Her ser vi at myndighetene mangler religiøs kompetanse. Det er åpenbart at drømmene inneholder religiøse motiver som lys og hvit hest. Det er kjent fra Bibelen at lyset symboliserer kristendommen og at den hvite hesten symboliserer Jesus, forteller Humlen.

[ Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter ]

Troverdigheten til familien

Regjeringsadvokaten Stub pekte på at konverteringen har skjedd etter at familien fikk avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Han viste fram at asylhistorien inneholder hull og at vitneforklaringer er motstridende.

– Det svekker den generelle troverdigheten til familien, hevdet han.

[ Familien er livredde for politiet ]

Prester som vitner

Prost i Ringerike prosti Kristin Moen Saxegaard og pastor Frank Håvik har levert sine vitneforklaringer til retten. Håvik har vært med familien i deres kirkeasyl på Fitjar i Hordaland. Saxegaard har vært sammen med familien fra og med at de gikk i kirkeasyl i Hønefoss kirke mars 2018.

Familiens advokater mener at vitneprovene til prestene i liten grad er tatt med i vurderingen rundt familiens sak. NOAS-rapporten fra 2014 om asylvurderinger av konvertitter peker på at det er for liten vekt på uttalelser fra menigheter, prester, biskoper og andre kristne.

Den afghanske familien ble døpt og praktiserer kristendommen, viser vitneforklaringene fra prestene.

Regjeringsadvokaten Stub mente i retten at vitneforklaringene fra prestene bør etterprøves med andre kilder siden prestene har så nær relasjon til asylsøkerne.

– Å praktisere religionen kan ikke tas alene som bevis, fordi slike religiøse aktiviteter kan tjene ulike formål, sa Stub.

Å praktisere religionen kan ikke tas alene som bevis, fordi slike religiøse aktiviteter kan tjene ulike formål.

—  Marius Stub, advokat i Regjeringsadvokaten

[ UNE mener kirkeasylanter er løgnere, men i lagmannsretten følte konvertittene seg hørt ]

Advokat Kristn Veierød sa i retten at at hvis vitneutsagnene fra prestene og den religiøse aktiviteten utelukkes, «står vi med veldig lite grunnlag utenom den generelle troverdigheten».

Barnas kristne identitet

Barnas kristne identitet ble ikke lagt vekt på i den juridiske prosessen. Humlen og hans advokater mente at staten er pliktig til å ta vare på barnas religiøse identitet.

– Barna har en religiøs identitet. Staten har forpliktelse til å avklare barna religiøse identitet, sa Humlen.

Advokat Stub pekte på at de tre barna var 2, 4 og 6 år da myndighetene tok opp saken.

– Disse barna er allerede i en krevende situasjon, og vi kan ikke forvente at små barn kan gi avklarende svar på trosmessige spørsmål, sa han.

Barna har en religiøs identitet. Staten har forpliktelse til å avklare barna religiøse identitet

—  Advokaten til familien Arild Humlen

I tillegg viste han til prost Saxegaard sin uttalelse der hun sier det er vanskelig å si hva barna tror og tenker.

Ankeforhandlingen ble avsluttet i Høyesterett torsdag. Dommen faller om rundt tre uker.

---

Den afghanske konvertitt-familien i Hønefoss kirke

• Det afghanske paret, som har tre små barn, søkte asyl i november 2015 i Norge. Familien hevder at de rømte fra tvangsekteskap.
• De fikk avslag på sine asylsøknader hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og i Utlendingsnemnda (UNE).
• De skal ha konvertert til kristendommen, og derfor er de redd for å bli forfulgt hvis de vender tilbake til hjemlandet.
• De fikk først medhold hos byfogden i Oslo, men deretter avslag på sin asylsøknad i Oslo tingrett i november i 2017.
• Familien har bodd i Hønefoss kirke siden mars 2018. Før det har familien vært i kirkeasyl i forsamlingshuset til Betania på Fitjar i Hordaland,
• I september 2018 tapte familien saken i Borgarting lagmannsrett.
• I lagmannsrettens vurdering av konverteringen heter det blant annet at flertallet av dommerne i saken ikke «finner familiens konvertering til kristendommen reell»

---