Nyheter

Regjeringens nye åpenhetslov: – Det bekrefter at det nytter å kjempe mot vår tids former for slaveri

STORTINGET: Norges kristne råd er fornøyde med regjeringens nye lovforslag, som skal hindre at butikkvarer i Norge ikke lages av utnyttede arbeidere. Likevel håper både de og blant andre Framtida i våre hender at opposisjonen kan kjempe for en ting: At bedrifter blir pliktet til å si hvor de produserer sine varer.

Hvem har laget klærne du har på deg? Under hvilke forhold er de blitt laget? Dette er spørsmål som regjeringen vil få besvart med sitt nye forslag til en åpenhetslov for norske bedrifter. Loven, som skal følge opp anbefalinger Etikkinformasjonsutvalget ga i 2019, er ment til å ansvarliggjøre norske bedrifter og sørge for at man hindrer moderne slaveri.

Norges kristne råd meddeler at de er svært glade for regjeringens lovforslag for næringslivet om åpenhet og arbeid med menneskerettigheter som ble framlagt i går.

– Nå gleder vi oss over et svært viktig og godt forslag! Blir det vedtatt, blir det et svært viktig verktøy, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne råd.

Kirkene i Norge har vært engasjert i saken. I høst gikk ledere for 31 kirkesamfunn og organisasjoner sammen om et brev til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad der de ba om en sterk og forpliktende lov.

Norges kristne råd mener også at lovforslaget vil styrke forbrukeres rettigheter ved at selskapene pålegges å gi allmennheten informasjon om hvordan de jobber med å ivareta arbeidernes rettigheter.

– Det er ikke lenger opp til næringslivet om de vil sikre – eller overse – at menneskerettighetene respekteres i sine leverandørkjeder, hvis loven vedtas. Et lovverk løser ikke alt, men om forslaget vedtas og håndheves, vil den medvirke til å redusere risikoen for at varene du og jeg kjøper er forbundet med utnytting og rettighetsbrudd, sier Elin Finnseth Sæverås som er prosjektleder for Global uke mot moderne slaveri i Norges Kristne Råd.

Hermansen og Finnseth Sæverås mener at loven vil være et steg i riktig retning av å oppnå bærekraftsmål 8.7 om anstendig arbeid for alle.

– Det bekrefter også at det nytter å kjempe mot vår tids former for slaveri og for rettferdighet – sammen, sier Hermansen og Finnseth Sæverås.


Hurra med et men

– Jeg har lyst til å rope hurra. Regjeringen har lagt fram et solid lovforslag som både gir deg og meg rett til informasjon om hvordan menneskene som produserer varene våre blir ivaretatt, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

Hun stiller seg imidlertid uforstående til hvorfor regjeringen har valgt å droppe en sentral anbefaling fra Etikkinformasjonsutvalget: Plikt til å informere om produksjonsstedet.

Også Norges kristne råd er enig i at det bør være lovpålagt å merke hvor en vare produseres.

– Vi hadde også ønsket at loven krevde at selskapene måtte være åpne om produksjonssted og sine leverandører helt ut i ytterste ledd, der hvor risikoen for utnyttelse er størst, sier Finnseth Sæverås.

---

Dette foreslår regjeringen

  • «Aktsomhetsvurderinger» av sine leverandørkjeder etter anerkjente retningslinjer. Dette skal rapporteres på. Brudd kan straffes med dagbøter og/eller gebyr.
  • Å svare på informasjonskrav fra allmennheten. Bedriften må oppgi sin vurdering av risiko og hvordan den arbeider for sikre menneskerettigheter og arbeidsforhold hos leverandører.
  • Det er Forbrukertilsynet som skal veilede og føre tilsyn med at pliktene overholdes.

---

Mener regjeringen har snublet på målstreken

– Regjeringen har dessverre snublet på målstreken. Når selskap ikke trenger å si hvor de produserer ting, blir det vanskelig for fagforeninger og aktører som oss å etterprøve informasjon de gir, sier Bakken Riise.

Hun poengterer behovet for en slik informasjonsplikt ved å minne om scenene som utspilte seg i Rana Plaza-tragedien i Bangladesh i 2013, hvor en åtteetasjers bygning kollapset.

– Når man da prøvde å stille selskapene som produserte ting der til ansvar, var det ingen som ville si om de hadde produksjon der. Man fant ut hvem det gjaldt ved å plukke klær fra ruinene. Den gangen sa nordmenn “aldri mer”, og hvis det faktisk skal bli slik så trenger vi å vite hvor man driver produksjon slik at vi kan følge det opp.

Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa følgende om utelatelsen av informasjonsplikt om produksjonssted til Vårt Land:

– Årsaken er at det var delte meninger i utvalget og i høringsrunden. Men med påbud om aktsomhetsvurdering må bedriften vise hvilket område varen er produsert i.

Riise tror utelatelsen av informasjonsplikten kan skylde hvem regjeringen har valgt å lytte mest til.

– Argumentet som ofte har blitt brukt for å ikke si hvor man produserer ting har gått på konkurransehensyn. Men der har verden tatt oss igjen. Nå er det en rekke aktører som er tydelige og åpne på dette, og det virker da som at regjeringen har lyttet mer til det bakstreverske kreftene i norsk næringsliv, sier Riise.

Ropstad

Opposisjonspartier enige: – Ikke godt nok

Ropstad og regjeringen er avhengige av et flertall for å sikre at lovforslaget går gjennom. Til det har Riise en klar oppfordring til opposisjonen:

– Først og fremst: Dette må vedtas. Men vi håper opposisjonen vil gå sammen og sørge for at åpenhet om produksjonssted blir tatt inn i loven.

Både Arbeiderpartiet, SV og MDG virker til å komme med gode nyheter for Riise.

– Loven er jo til for at man kan spore underleverandører, og for det må man ha et opprinnelsesland å forholde seg til. At regjeringen ikke har tatt med en informasjonsplikt om dette er en åpenbar svakhet, sier Jette Christensen (Ap) til Vårt Land.

SV-politiker Freddy André Øvstegård stemmer i:

– Å måtte oppgi produksjonssted er jo helt essensielt for å ettergå om menneskerettighetene brytes.

Christensen påpeker også det hun mener er en annen svakhet med regjeringens lovforslag.

– Lovforslaget sier at man kan spørre bedrifter om informasjon om hva man gjør for å unngå menneskerettighetsbrudd. Det burde ikke være noe man må spørre om, det burde automatisk gis av bedriftene. Det hadde blitt en sikkerhet for selskapet selv, forklarer stortingsrepresentanten, som i 2018 foreslo foreslo å lage en lov mot moderne slaveri.

Jette Christensen

MDG håper Stortinget kan få inn endringen

MDGs nestleder Arild Hermstad deler kritikken til sine kollegaer, og kommer med en velkommen beskjed til Riise.

– Vi kommer til å fremme forslag i Stortinget om at produksjonsstedene blir offentlige. Arbeiderpartiet blir en nøkkel her for å få flertall, og det samme kan Sp bli. Sp virker ganske opptatt av hvor ting kommer fra, så det burde være mulig å få med dem, sier Hermstad til Vårt Land.

– Men kan det være en sjanse for at dette ikke blir vedtatt?

– Jeg håper virkelig ikke det. Jeg tenker det ville være ekstremt dårlig håndtering av regjeringen om de ikke skaffer seg et flertall for denne loven. Det må de få til, sier han.

Arild Hermstad

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien

Kristin Askjer Lien er vaktsjef i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter