22. juli-oppgjøret: «Høyre har et stort ansvar her, som de har unnlatt å ta»

– Siden Erna Solberg tok over i 2013 har det blitt vanskeligere å ytre seg, og mørke krefter har fått større spillerom.

Det skriver Tonje Brenna, tidligere generalsekretær i AUF, i en e-post til Vårt Land.

Hun skriver dette etter å ha lest kommentaren fra Ap-leder Jonas Gahr Støre i Vårt Land tidligere denne uken.

I kommentaren skriver Støre at det er et felles politisk ansvar å ta et oppgjør med tankegodset bak 22. juli-angrepet. Han skriver at «politikere fra hele spekteret uttrykte i tiden etter 22. juli at «vi er alle AUF-ere», da må de også fylle dette med innhold».

Støre kritiserer Erna Solberg for å ha «holdt seg unna» den politiske debatten etter at daværende justisminister Sylvi Listhaug (Fr) la ut en Facebook-post med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

[ Vil stille Høyre til ansvar for Listhaug ]

Mener Høyre har et stort ansvar

Tonje Brenna er som Støre kritisk til hva som har skjedd under Erna Solbergs periode som statsminister.

– Både gjennom at for eksempel Sylvi Listhaug som statsråd bygget retorikken sin på konspirasjoner mot Ap, eller gjennom at HRS får beholde statsstøtte. For å nevne noe. Høyre har et stort ansvar her, som de har unnlatt å ta, skriver Brenna.

Sylvi Listhaug gikk av som justisminister 20. mars 2018 etter striden rundt Facebook-posten.

I ettertid har Listhaug sagt at innlegget ikke hadde noen ting med 22. juli å gjøre. I en bok som kom samme år, anklaget hun Ap for å være «de mest kyniske i bransjen» i å bruke stempling som hersketeknikk.

Et drøyt år etter avgangen kom Listhaug tilbake i regjeringen, først som helseminister, så oljeminister.

Organisasjonen Human Rights Service (HRS) driver blant annet et innvandrings- og islamkritisk nettsted. De fikk videreført statsstøtten på 1,8 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett i 2021.

10 år siden angrepet

I sommer er det 10 år siden angrepene mot Utøya og regjeringskvartalet. Tidligere i år sa Jonas Gahr Støre til Vårt Land at Ap har hatt berøringsangst for å konfrontere tankene som lå bak angrepene 22. juli.

Brenna var generalsekretær i AUF fra 2010 til 2012. Hun var på Utøya 22. juli 2011 da 69 mennesker ble drept på øya. Hun er i dag fylkesrådsleder for Ap i Viken.

– Det betyr mye for mange at Jonas er så tydelig på dette, at det er et felles politisk ansvar. Etter å ha blitt møtt med at det nærmest ikke er lov til å uttale seg i mange år, ved å bli beskyldt for å trekke 22. juli-kortet av blant andre Høyre, håper jeg nå det blir rom og engasjement for å diskutere holdningene bak terroren.

Høyre-nestleder Jan Tore Sanner har sagt at Arbeiderpartiet trekker «22. juli-kortet». Han trakk imidlertid raskt sitatet tilbake og beklaget å ha brukt uttrykket.

Tonje Brenna legger til:

– Jeg er helt enig med Jonas i at kampen mot ekstreme holdninger vinnes gjennom et samfunn med plass til alle. At folk har jobb, mulighet til utdanning og trygghet for seg og sine er avgjørende for at folk skal føle tilhørighet.

Solberg kan forstå at man mener oppgjøret ble ufullstendig

Erna Solberg har lest kommentaren fra Jonas Gahr Støre. I en e-post til Vårt Land skriver hun at «22. juli og tiden etterpå var en forferdelig periode for oss alle, men selvsagt aller sterkest for Arbeiderpartiet og AUF som hadde mistet så mange.»

– Jens Stoltenbergs linje ved å behandle terrorangrepet som et angrep på hele nasjonen inkluderte oss alle i sorgen. Jeg kan forstå at man i ettertid mener oppgjøret med terroristens politiske ideer ble ufullstendig. Vi må alle fortsette kampen mot hat og ekstremisme.

Vårt Land har stilt oppfølgingsspørsmål basert på kritikken fra Jonas Gahr Støre og Tonje Brenna om hennes egen rolle. Solberg har ikke svart på disse spørsmålene.

Hun viser til at regjeringen i mange år jobbet målbevisst for å motvirke rasisme og hatkriminalitet.

– Siden 2013 har vi etablert et forskningssenter mot høyreekstremisme, styrket PSTs arbeid mot disse miljøene og etablert en nasjonal veilederfunksjon i Nav som skal hjelpe folk ut av høyreekstremisme. I tillegg til en overordnet handlingsplan mot rasisme har vi lagt frem handlingsplaner mot antisemittisme og diskriminering av og hat mot muslimer.

Hun skriver at Støre har et godt poeng i at kampen mot rasisme og høyreekstremisme må kjempes hele tiden.

– Vi vet at fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier lever i det norske samfunnet, og vi vet så altfor godt at liv kan stå i fare når hatet får stå uimotsagt.

Erna Solberg legger til:

– I sommer skal vi markere at det er 10 år siden det brutale angrepet mot Arbeiderpartiet, AUF og det norske demokratiet. Det bør minne oss om at kampen mot rasisme og ekstremisme aldri tar slutt. Om vi slutter å bry oss, er det demokratiet vårt som står igjen som taperen.

Kritisk Toje

Asle Toje er forsker, forfatter og Nobelkomité-medlem. Han reagerer sterkt på Jonas Gahr Støres fremstilling av tiden som har gått siden 22. juli.

– Hvor har Jonas vært? Vi har skrevet hyllemeter av bøker, vi markerer hvert år, det har blitt skrevet flere hundre kronikker, sier han til Vårt Land.

Toje mener Ap-lederen bør være forsiktig med å ta denne debatten i et valgår. Han presiserer at han tror Gahr Støre neppe ønsker at ofrene skal oppleve det som om han bruker 22. juli som valgkampsak.

– Det som skjedde er for alvorlig til at man skal bruke det for å komme med politiske utspill når det er valg, sier Toje.

Forskeren savner også en tydeligere forklaring fra Støre på hva «oppgjøret» egentlig skal være.

– Er han ute etter politisk overvåkning av opposisjon? Arbeiderpartiet har jo en forhistorie med å overvåke politiske motstandere. Jeg vet ikke om rettsvesenet er det stedet der han bør gå for å få oppgjøret sitt, mener han.

Toje tror Gahr Støre har noe å lære av sin forgjenger Jens Stoltenberg, og peker særlig på at det er lite å tjene på en politisering av tragedien som inntraff sommeren for snart ti år siden.

I 2011 valgte Stoltenberg å invitere alle partiene på Stortinget til minnesmarkeringene. Toje husker hvor viktig dette var for opposisjonen.

– Det var et flott øyeblikk, og det ble virkelig satt pris på i Fremskrittspartiet. Man ønsket å sørge med det norske folk, for vi er jo ett folk, sier han.