Kronprins Haakon takker mor - og andre modige kvinner

8. MARS: Han erklærer seg som feminist og takker kvinnene som har tatt støyten. – Likestilling er et mål i seg selv, men også ett av de viktigste verktøyene vi har for å gjøre verden bedre, sier kronprinsregent Haakon i et eksklusivt Vårt Land-intervju.

Nyheter

Det ligger et tykt lag av tåke over jordene ved Skaugum, barndomshjem og nåværende bolig til kronprins Haakon og hans familie. Det er en søvnig og småhustrig onsdag i mars, ett år inn i koronaens tid, og Haakon er for tiden kronprinsregent i kong Haralds sykefravær.

Kronprinsesse Mette-Marit inviterer i disse dager til sitt årlige litteraturtog – denne gangen via Instagram. Haakon har akkurat åpnet årets nasjonale likestillingskonferanse «Krise som forstørrelsesglass» – via skjerm.

– Koronapandemien har forandret veldig på arbeidssituasjonen vår. Vår jobb handler om å treffe mange mennesker, gjerne samlet på små arenaer, og det er jo ikke noe vi kan drive med nå. Barna våre, som går på skole i Oslo, har fulgt de tiltakene som kreves, både med hjemmeskole, rødt nivå, gult nivå. Vi har vel vært innom de fleste fargene nå, sier kronprinsregenten litt oppgitt via skjermen.

Barna våre har fulgt de tiltakene som kreves, både med hjemmeskole, rødt nivå, gult nivå. Vi har vel vært innom de fleste fargene nå.

—  Kronprinsregent Haakon om koronarestriksjonene

På kontoret vi skimter bak ham, er det en myk sofa, en peis uten flammer, lyse farger, moderne kunst og noen rojale detaljer i gull.

Etter nye smitteinnskjerpinger i Oslo-området måtte også dette intervjuet flyttes fra arbeidsstedet hans på Slottet til det ikke fullt så høytidelige Teams-møterommet. Kronprinsregenten har sagt ja til en halvtime med Vårt Land i likestillingens tegn – i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen på mandag.

Haakon
Kronprins Haakon under digitalt intervju med nyhetsredaktør Veslemøy Østrem

– På hvilken måte markerer kronprinsregenten den internasjonale kvinnedagen, 8. mars?

– Jeg starter med å gratulere kona mi og moren min – og andre kvinner jeg møter. Og så er vi ofte med på offisielle arrangementer og konferanser.

– Vil kronprinsregenten kalle seg feminist?

– Ja, det vil jeg. Jeg er for likestilling, jeg er opptatt av at det skal være like muligheter og rettigheter, så ja!

– Er det fortsatt behov for en slik dag?

– Ja, det tror jeg. Både i Norge, fordi jobben ennå ikke er ferdig her, men også internasjonalt. Der har vi dessverre sett nå i pandemien at utviklingen har gått i feil retning på veldig mange områder som er viktige for kvinner. Vold mot kvinner har økt, vold i nære relasjoner har økt. Fordi økonomien er blitt dårligere i mange familier, ser vi også at mange unge jenter blir giftet bort. Det er også markant dårligere mor-barn-helse globalt, sier kronprinsregent Haakon.

Han er bekymret – og engasjert.

Et alvorlig tilbakeslag

I 20 år har han vært engasjert i bærekraftsarbeid, som FNs Goodwill-ambassadør, og snakker på ut- og innpust om disse spørsmålene. Da han i februar i fjor ble intervjuet av Bistandsaktuelt om sitt langvarige FN-engasjement, sa han at den viktigste lærdommen han satt igjen med, er at det nytter. Det var like før covid-19-viruset brøt ned samfunnsstrukturer, helsevesen og arbeidsmarked. Og satte kvinners situasjon flere tiår tilbake mange steder. Han blir alvorlig.

Haakon som Goodwill-ambassadør

– Dette er ting vi har jobbet med og som har gått i riktig retning i mange år, men som nå dessverre har fått et ganske kraftig tilbakeslag. Likestilling er en viktig del av den globale agendaen. Både fordi likestilling i seg selv er et viktig mål, men også fordi det er et effektivt verktøy for å lykkes med stort sett alle de andre 17 bærekraftsmålene. Det blir bedre resultat på andre områder, dersom vi får en bedre likestilling.

Kronprinsregenten ønsker å bruke sin posisjon til å bidra mer, og innser at likestilling vil bli svært viktig etter pandemien. Det er ti år til FNs 17 bærekraftsmål skal være innfridd. Bærekraftsmålene er definert av FN som «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030». Norske myndigheter har forpliktet seg til å styre etter disse målene, og statsminister Erna Solberg er leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Bærekraftsmål nummer 5 er at man skal oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet.

Likestilling er en forutsetning for at vi skal kunne klare å bekjempe fattigdom, få bedre helse, utdanning, ja, at vi skal klare å ta vare på planeten vår.

—  Kronprinsregent Haakon om bærekraftsmål og likestilling

– Skal vi nå alle målene, er det avgjørende at vi får brukt arbeidskapasiteten og den intellektuelle kapasiteten til så mange som mulig i samfunnet. Likestilling er en forutsetning for at vi skal kunne klare å bekjempe fattigdom, få bedre helse, utdanning, ja, at vi skal klare å ta vare på planeten vår, sier Haakon til Vårt Land.

Født lillebror, men tronarving

Da Haakon Magnus ble født, i 1973, var det som lillebror. Likevel ble han plassert foran storesøster Märtha Louise i arverekkefølgen, fordi han var gutt. Da kong Olav døde i januar 1991, rykket Haakon opp en plass.

Skissebilde til kronprins-intervju

– Grunnloven ble endret i 1990. Altså har kronprinsregenten selv hatt en helt personlig opplevelse av at likestillingshensyn også endrer livsveien til Kongehusets medlemmer.

– Når det gjelder arverekken, var ikke den opp til søsteren min og meg å avgjøre. Dette lå hos Stortinget. Men jeg synes det er naturlig at det ble en modernisering i Kongehuset på dette området, i tråd med den utviklingen som skjedde på andre samfunnsområder. Ettersom vi var såpass gamle da denne diskusjonen kom opp, ble avgjørelsen at endringen ikke skulle inntre før neste generasjon, sier kronprinsregent Haakon.

Kronprinsintervju

Gro tok affære

I et intervju med magasinet Business Insider i desember i fjor, fortalte prinsesse Märtha Louise om da hun som 15-åring ble spurt av sin bestefar, kong Olav, om de burde gi en lovendring om tronarving-spørsmålet tilbakevirkende kraft.

«Da jeg var 15 år, og vi hadde kvinnelig statsminister i Norge, kom hun opp med den ideen at dette var galt. Jeg husker at hun kom hjem til oss sammen med bestefar, og at vi hadde en diskusjon om hvorvidt vi burde forandre hele systemet slik at jeg skulle bli dronning. De sa: ´Hva vil du, Märtha?´ Men jeg var altså 15 år, og svarte at dette hadde jeg ikke greie på».

Hun følte hun ikke var den rette til å ta en så avgjørende beslutning om landets og hennes egen framtid.

Da Stortinget besluttet at grunnlovsendringen ikke skulle ha tilbakevirkende kraft, følte hun bare en lettelse, forteller hun i intervjuet.

Kronprinsintervju

Barnebøker skapte diskusjon

Kronprinsregenten har tydelige minner om at likestilling og kjønnsroller var et tema som ofte ble diskutert da de var små.

– Ja, helt fra jeg var ganske liten, ble jeg lest mye høyt for, også en god del litteratur som tok kvinneperspektivet. Jeg har mange tydelige minner om historier der dette var temaet. Vi hadde gode samtaler i familien, og det satte i gang mange tanker hos meg. Jeg tror jeg gjennom hele oppveksten har vært opptatt av at kvinner og menn skal ha like muligheter.

Han har vært svært imponert over sin mor, og har sett den kampen hun måtte ta for å få en større plass i hoffet de første tiårene. Det gjorde inntrykk på sønnen.

– Jeg husker det veldig godt fra barndommen. Dette var noe hun var veldig engasjert i, og som hun mente mye om. Det hadde vært mye lettere for henne å gå rett inn i den rollen som det ble lagt opp til at hun skulle ta, da hun kom inn i familien. Kongehuset er jo en type institusjon som er litt konservativ av natur, ikke sant, sier kronprinsregenten.

Skaugum

Dronning Sonja har blant annet fortalt at hun ikke følte seg verdsatt. Hun fikk ikke ha sitt eget kontor på Slottet de første årene, og det ble stilt spørsmål om det var nødvendig at hun hadde egen stab. I dag er minst halvparten av staben på Slottet kvinner. «Takket være mamma», sier Märtha Louise i Insider-intervjuet.

«Å se hennes kamp for likeverd og å se hvordan min far støttet henne, har jeg lært svært mye av», uttaler Märtha Louise.

Lillebror og kronprinsregent Haakon har også latt seg inspirere av sin mors kamp, forteller han til Vårt Land.

– Det at hun ikke valgte minste motstands vei, men kjempa, det har imponert meg. Hun jobbet blant annet for at det skulle være et mer balansert program for kongen og dronningen. Hun gjorde sånne justeringer som at hun kunne holde taler om næringslivet, det trengte ikke bare være faren min som gjorde det. Og at det var like naturlig at min far fulgte opp kulturfeltet, ikke bare hun. Dette er noe vi har prøvd å videreføre i vårt arbeid, kronprinsessen og jeg.

Far til en kommende dronning

I januar 2004 ble Ingrid Alexandra født, Haakon og Mette-Marits førstefødte, og også nummer to til å arve tronen, etter sin far.

Kronprinsintervju

– Hva tenkte kronprinsregenten om den oppgaven det er som far å skulle oppdra en kommende dronning?

– Jeg tenker at det ikke er så stor forskjell, om det er en jente eller gutt, det er ikke det som utgjør den store forskjellen, svarer Haakon.

Han er tenåringspappa for tiden, og vil verne om barnas rett til å eie sin egen historie, så på dette tidspunktet i intervjuet stopper samtalen litt opp. Da prinsessen var født, inviterte Haakon pressen til et møte om hvordan de kunne få en mest mulig normal oppvekst, beskyttet fra presse. Siden den gang har sosiale medier kommet for fullt, og her har kronprinsparet flere ganger manet til forsiktighet.

Haakon

Likestillingspreik i bilen

Kronprinsregent Haakon forsøker en mild og spontan tilnærming når viktige saker – som likestilling og kjønnsroller – kommer opp. Og det gjør de stadig vekk.

– Det er særlig jentene som bringer det på banen. Ja, jeg sier «jentene», for det er jo flere av dem i familien. Da henter vi gjerne inn folk som er gode på tematikken, og inviterer inn til samtaler. Dette er det spennende å borre litt i sammen med barna.

Slike samtaler kommer gjerne helt spontant.

– Det kan være diskusjoner i bilen på vei fra hytta. Da kan for eksempel spørsmålet om kvinners rettigheter komme opp – om vi er i mål i Norge eller om vi trenger å gjøre mer.

– Så slike store samfunnsspørsmål kan snikes inn?

– Det fungerer best hvis indre motivasjon er motoren for å tilegne seg ny kunnskap. Det fungerer bedre enn når vi lager et opplegg og sier «hør nå her, nå skal vi gjøre dette og lære dette». Det er ikke like vellykket, sier Haakon og humrer.

Kronprins Haakon på Skaugum, Asker.

Et samfunnsspørsmål

Flere ganger i løpet av samtalen med Vårt Land, poengterer kronprinsregenten at likestillingskampen ikke er et gode kun for kvinner.

– Likestilling er ikke et kvinnespørsmål, men et samfunnsspørsmål. Derfor er det naturlig at menn også er opptatt av likestilling. Hovedæren for at vi har kommet så langt med likestilling i Norge, tilhører de modige kvinnene som gikk foran. Men du hadde jo ikke fått det til uten at også en del menn hadde støttet opp om deres krav – og ønsket det samme, fastslår han.

Likestilling er ikke et kvinnespørsmål, men et samfunnsspørsmål. Derfor er det naturlig at menn også er opptatt av likestilling.

—  Kronprinsregent Haakon

– Har du forståelse for at enkelte kan oppleve det som krevende når roller endres såpass raskt? For noen innebærer jo mer likestilling at andre mister sine privilegier.

– Det vil alltid være viktig å få fram forskjellige meninger. Jeg er tilhenger av en åpen og konstruktiv debatt i samfunnet også om krevende spørsmål, for da tror jeg vi finner bedre løsninger, svarer han diplomatisk.

Asker 19780520. I forbindelse med nato-møtet fikk pressen møte kronprinsbarna på Skaugum. Prins Haakon Magnus og prinsesse Märtha Louise var veldig interesert i pressefotografenes kamera og linser som de fikk lov til å prøve seg på. Her fotograferer kronprinsparet hverandre mens de igjen blir fotografert av pressen.
NTB foto: Oddvar Walle Jensen

Kongens tale gjorde inntrykk

Kronprinsregenten har invitert rusbrukere til gjestebud på Skaugum og vist stor åpenhet for et flerkulturelt Norge.

På dette feltet har også kong Harald gått foran. Mange husker sikkert den viktige talen kongen holdt i forbindelse med regentjubileet høsten 2016.

«Nordmenn er trøndere, innvandrere, tror på Gud og Allah og liker Grieg og Kygo. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting», sa kong Harald.

Sønnen Haakon minnes denne talen med stor glede.

– Jeg synes det var en fantastisk fin tale!

Ansiktet hans lyser opp når han minnes farens inkluderende formuleringer.

– Det jeg likte så godt med den, var at hvis vi klarer å være rause i hvem det er vi tar med i «det norske prosjektet», så klarer vi å skape et bedre samfunn. Hvis alle kan føle at de er en del av dette fellesprosjektet som vi skal skape sammen, at det er dette samfunnet som er oss, da tror jeg resultatet blir så mye bedre. Den talen var viktig. Den ga rom for en bred forståelse for hva det norske er for noe. Det liker jeg.

Den talen var viktig. Den ga rom for en bred forståelse for hva det norske er for noe. Det liker jeg.

—  Kronprinsregent Haakon

– Hva vil du si til dem som opplever at norske, tradisjonelle familieverdier er under press?

– Det er selvsagt naivt å tenke at det ikke er motsetninger i det norske samfunnet. Det er klart det er det. Da er vi tilbake til den åpne diskusjonen igjen. Hvis vi klarer å holde debatten konstruktiv, er jeg veldig opptatt av at mange stemmer må komme til. Vi må høre alle perspektivene. Jeg tror det er den beste veien framover. Men vi skal ikke bli like alle sammen. Det vil i hvert fall ikke jeg.

Han tenker seg om:

– Det må være rom for folk å være den de er. Men samtidig må vi ha respekt for hverandre og en grunnleggende tanke om at vi er i samme båt, at det å bygge dette samfunnet, er vårt prosjekt – sammen.

Kronprins Haakon på Skaugum, Asker.

---

Kronprins Haakon

  • Prins Haakon Magnus er født 20. juli 1973 og er Norges tronarving.
  • Er for tiden kronprinsregent, under kong Haralds sykmelding.
  • Giftet seg i 2001 med Mette-Marit Tjessem Høiby. Er far til Ingrid Alexandra (2004) og Sverre Magnus (2005).
  • Bor i sitt barndomshjem, på kronprinsparets eiendom Skaugum i Asker.
  • Stortinget vedtok 1990 en endring av Grunnlovens § 6, som innebærer at kvinner og menn har lik arverett til tronen, men endringen er ikke gjort gjeldende for kong Haralds barn.
  • Han fikk kronprinstittelen ved kong Olavs død januar 1991, og fra sin 18-årsdag samme år har han hatt rett til å delta i statsråd og fungere som regent for sin far, kong Harald, ved behov.
  • Kronprins Haakon har en utdannelse fra Sjøkrigsskolen i Bergen og har studert statsvitenskap ved University of California i Berkeley i USA. Han har også fulgt forelesninger i statsvitenskap og jus ved Universitetet i Oslo og har gjennomført det ettårige aspirantkurset i Utenriksdepartementet. I 2003 tok kronprinsen en mastergrad i internasjonal politikk ved London School of Economics.
  • Fra 2003 er Haakon goodwillambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP.

(Kilde SNL.no)

---


Les mer om mer disse temaene:

Veslemøy Østrem

Veslemøy Østrem

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter