– Jeg opplever at det er blitt glemt at det faktisk er mennesker regjeringen har satt på vent når flyktningene fra Moria fortsatt ikke har kommet til Norge, sier Liv Karin Dahlstrøm.
Torsdag vil bildene og fortellingene hennes stå på Eidsvolls plass foran Stortinget. Møtene hun hadde med 14 mennesker i flyktningleiren Moria i Hellas er blitt til utstillingen «Fyrst og fremst menneske». Dahlstrøm er filmregissør og manusforfatter, og var i leiren i tre uker i november som frivillig. Hun hadde ikke noen plan om noe mer. Men hver kveld noterte hun litt fra samtaler med mennesker hun var blitt kjent med gjennom dagen, og tok et portrettbilde med mobilen.
– Jeg hadde i bakhodet at jeg hadde lyst til å peke på menneskene bak ordet flyktning, i stedet for å bare ta bilder av hvor fæl leiren er. Det er viktig å skrive om alt det vonde som ligger i historien til disse menneskene, men også å huske at vi har veldig mye til felles når alt kommer til alt. Dette er folk som har samme drømmer som oss og ønsker for barna sine. De liker musikk, og de vil studere. Jeg ville skrive om det for å knytte oss sammen.
Det er viktig å skrive om alt det vonde som ligger i historien til disse menneskene, men også å huske at vi har veldig mye til felles når alt kommer til alt.
— Liv Karin Dahlstrøm
Fint smil, granskende blikk
Farshad (8) dukket ofte opp og hjalp til i matutdelingen, for å ha noe å gjøre, og med et håp om å få en matbit. Aller helst ville åtteåringen leke, og kom gjerne med en ball hvis han fikk sjansen. Dahlstrøm skriver:
«Han har på tigerbukse og klatrar på alt han ser. Du skal leite lenge etter eit finare smil og eit meir granskande blikk. Han kan få ein gråstein til å smile».
Hun beskriver at Farshad ikke har det så enkelt og trygt som en åtteåring skulle ha det.
«Han blir fort lei seg og tårene kjem av nesten ingenting. Han ser potensielle farer i alle små, litt uventa situasjoner som oppstår, og blir fort fylt med sinne og frustrasjon».
Da setter han seg ned med albuene fram, slik at ingen ser at han gråter. Men det går fort over hvis han får en appelsin eller en ball kommer trillende.
«Farshad er eit av dei medmenneska som er grunnen til at me alltid skal stå på og aldri aldri gje opp. Han er ein av grunnane til at me skal fortsette å kjempe for meir rettferdighet rundt oss, og for menneskerettigheter», skriver Dahlstrøm.
Vil bli kardiolog
Raawa er 14 år og har flyktet fra Syria. Hun fylte nettopp fjorten, og hadde bursdagsfest i teltet i Moria. Navnet hennes betyr «amazing & spinning», kan faren hennes fortelle.
Raawa vil utdanne seg til å bli kardiolog og hjelpe mennesker som har hjerteproblemer. «That’s the biggest dream of my life», sier hun til Dahlstrøm.
Fin på håret
Hamid og Fawad er unge og single menn som ønsker seg et bedre liv. De kommer fra Afghanistan. Dahlstrøm beskriver dem slik:
«Hamid viser meg ein øydelagt kropp etter bombeangrep. Mange sting og skeive bein i kroppen. Det er betre no, og han er frisk nok til å barbere kompisen sin sitt hår. Han har klippa ca 25 menn etter han kom inn i leiren. Det er viktig å vera fin på håret, i tilfelle det plutseleg dukker opp ei prinsesse, seier Fawad med heilt ny frisyre».
– For svakt av Norge
I september bestemte regjeringen at den vil hente 50 mennesker fra Hellas. Bestemmelsen kom umiddelbart etter at Moria-leiren tok fyr og brant ned. Instruksen fra Justisdepartementet nevner imidlertid ikke Moria, og til tross for at Venstre og KrF sa at arbeidet med å hente barn fra Moria-leiren har begynt, er det fortsatt usikkert om noen av de som er blitt plukket ut, vil komme fra leiren. Et halvt år har snart gå, fortsatt har ingen ankommet.
– Norge kunne ha hentet disse femti for lenge siden. De kunne også ha hentet flere. Tyskland har hentet mange i flere omganger. Denne uka kom siste fly med 130 personer. Flere andre land får dette til, til tross for at de også står også i en pandemi. Dette er for svakt av Norge, mener Dahlstrøm.
Hun ønsker at den dagen de 50 kommer til Norge, kan de bli plassert direkte i kommuner, og slippe opphold i asylmottak, siden regjeringen har har hatt en prosess før de valgte ut de femti.
Dahlstrøm viser også til at over 90 ordførere før jul i et brev ba regjeringen svare på hvorfor norske kommuner ikke får ta imot barn med behov for akutt hjelp i Moria-leiren. 128 kommuner har ifølge NTB gitt beskjed om at de kan bidra til at Norge tar imot langt flere enn de avtalte femti.
Har tatt lang tid - nå utsettes reisen på ny
Statssekretær i justisdepartementet, Hilde Barstad (H), sier at det tar noe tid å overføre de 50 til Norge på grunn av forberedelser som nødvendig informasjon og helsesjekk.
– Alle som søker om asyl i Norge, får tilbud om å bo i asylmottak mens saken er til behandling. Asylsøkerne som nå kommer fra Hellas skal få sin søknad behandlet når de kommer til Norge. Vi har valgt å ta mot sårbare familier fra Syria fordi det er høy sannsynlighet for at de kan få bli.
Ifølge Barstad er det ikke aktuelt å sende de femti direkte til kommuner der de får bo.
– De som får innvilget søknad, skal bosettes i en kommune, og det vil skje så raskt som mulig. Det er ikke vanlig å bosette asylsøkere med uavklart oppholdsstatus i kommunene. Da Norge relokaliserte 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia i 2016 og 2017, ble sakene behandlet på samme måte som sakene til ordinære asylsøkere etter ankomst til Norge, sier statssekretæren.
På tirsdag skrev Vårt Land om at relokaliseringen av de femti flyktningene er blitt ytterligere forsinket på grunn av et smitteutbrudd på et transittsenter i Hellas. Ankomst er forskjøvet til mars, ifølge Håkon Fenstad, assisterende kommunikasjonsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI).
---
Fortellinger fra Moria-leiren
- Utstillingen «Fyrst og fremst menneske» arrangeres av gruppen «Evakuér barna fra Moria nå».
- Statsministeren, justisministeren, barne- og familieministeren og alle partilederne er invitert til utstillingen. Da vil de få spørsmål som blir stilt til dem i en direktestrømming via sosiale medier.
- Den viser til at rundt 2.500 barn og 4.500 voksne nå bor i «en kald, forblåst og våt teltleir på Lesvos», og at fagfolk ifølge VG rapporterer om apati, selvmordsforsøk og selvskading blant unge.
- I en pressemelding skriver gruppen: «Disse menneskene er først og fremst er nettopp dèt; mennesker med de samme rettigheter og samme verdi som ethvert annet menneske. Slik skal de også behandles, men det er ikke tilfellet i dag».
---
