Hardt prøvet Latin-Amerika foran avgjørende politiske valg

Da misfornøyde borgere utover i 2019 strømmet ut i gatene i land som Argentina, Chile, Bolivia, Peru, Ecuador og Venezuela, håpet mange at det latinamerikanske opprøret skulle få et helt annet utfall enn den feilslåtte arabiske demokrativåren åtte år tidligere. Protestene omfattet misnøye med inflasjon og dyrere basisvarer, økonomiske innstramminger og korrupsjon, svakt offentlig tjenestetilbud, samt et gap mellom velstående eliter og vanlige arbeidsfolk som er verre enn i noen andre regioner.

400.000 døde i to land

Skru tiden fram til februar 2021, og opprørstrangen blant kontinentets innbyggere holdes effektivt i sjakk av en pandemi som har truffet Latin-Amerika ekstra hardt. Kontinentet teller bare 8 prosent av verdens befolkning, men har registrert godt over 15 prosent av de globale dødstallene, og over 18 prosent av totalt antall smittede.

På listen over verdens land med høyest antall koronadøde, ligger bare USA foran Brasil og Mexico.

Totalt i disse to folkerike, latinamerikanske landene, har nå 400.000 mennesker dødd av viruset, av drøye 2,3 millioner koronadøde på verdensbasis. Mens Brasil ledes av den kontroversielle høyrepopulisten Jair Bolsonaro, som på farlig vis har svekket landets demokrati, styres Mexico av venstrepopulisten Andres Manuel Lopez Obrador.

Begge presidentene er friskmeldt fra egen koronasykdom, men det samme kan ikke sies om landenes deprimerende økonomiske utvikling.

[ Kappløpet om koronavaksiner ]

Tung vei tilbake

Latin-Amerika var før pandemien hemmet av verdens laveste økonomiske vekst, og trues nå av svakere utsikter enn noen andre kontinenter, ifølge prognosene til Det internasjonale pengefondet (IMF). Samtidig har gjeldsbyrden vokst høyere enn i noen andre utviklingsregioner utenom Kina, særlig påfallende i land som Argentina og Ecuador.

Dermed forsterker pandemien de langvarige sosiale og økonomiske problemene som var bakgrunn for opprørsåret 2019. Utviklingen skaper betydelig nervøsitet blant politiske ledere på et kontinent som i år vil bli preget av uvanlig mange presidentvalg: Ecuador (februar), Peru (april), og Chile, Honduras og Nicaragua i november.

Bortsett fra i Nicaragua, der den venstreorienterte veteranpresidenten Daniel Ortega har avviklet det meste av demokrati for å beholde makten, stiller ikke de sittende presidentene til gjenvalg.

Venstrevind i Equador

Allerede sist helg gikk første runde av presidentvalget i Ecuador av stabelen, etter en valgkamp preget av misnøye med innstramminger og en omstridt gjeldsavtale med IMF. Sosialisten Andrés Arauz lover å rive i stykker IMF-avtalen og fikk flest stemmer søndag, foran Yaku Perez, som også befinner seg på venstresiden og har stor støtte blant urfolksbefolkningen.

Vinneren i andre valgrunde 11. april skal overta etter den stadig mer upopulære president Lenin Moreno, og vil måtte håndtere stigende arbeidsledighet, galopperende statsgjeld, samt en kriserammet økonomi som krympet 9 prosent i fjor.

I Peru, som preges av enorme forskjeller mellom rike og fattige, har korrupsjonsskandaler og protester medført at landet har hatt hele fire presidenter siden mars 2018. Foreløpig leder den høyreorienterte, tidligere fotballkeeperen George Forsyth presidentkappløpet fram mot valget i april.

Bak halser kontroversielle kandidater som den korrupsjonsgranskede Keiko Fujimoro, datteren til den fengslede tidligere president Alberto Fujimoro, samt nasjonalisten Daniel Urresti, som har vært anklaget for å stå bak drapet på journalisten Hugo Bastíos i 1988.

Skroter Pinochets grunnlov

Presidentvalget i Chile går av stabelen i november, der 16 kandidater er påmeldt. Landet skal i år dessuten velge grunnlovgivende forsamling, som skal følge opp fjorårets store flertall i folkeavstemning for å gi landet en ny grunnlov. Kravet ble presset fram av de sosiopolitiske protestene som startet i oktober 2019, etter fire tiår med en omstridt grunnlov som ble innført under militærdiktaturet til Augusto Pinochet.

Den nye grunnloven ventes å utvide statens rolle i å sikre innbyggernes velferd og grunnleggende rettigheter til helse, utdanning, distribusjon av vann og pensjon.

Også Argentina, El Salvador og Mexico skal ha mellomvalg eller andre valg i løpet av 2021, mens det neste år er viktige nasjonale valg i Brasil, Colombia og Costa Rica. I lutfattige og vanstyrte Haiti er det planlagt å avholde et lenge utsatt parlamentsvalg om et halvt år. Der eskalerte den politiske uroen kraftig mandag, da opposisjonen utpekte en tidligere dommer til midlertidig president. De ønsker å avsette Jovenel Moïse, og sier presidentperioden hans har utløpt.

Ny kurs under Biden

Det knyttes nå ekstra spenning til Latin-Amerika-politikken til USAs president Joe Biden, som sikret seg to av tre latino-stemmer i det amerikanske valget. Han vil legge seg på en mer samarbeidsorientert linje enn forgjengeren Donald Trump, som ble mest kjent for sin knallharde innvandringspolitikk og kamp for å bygge «mur» mot Mexico.

Biden har på sin side lovet at de såkalte «drømmerne», som er kommet ulovlig til USA fra Latin-Amerika som barn, skal få mulighet til å bli amerikanske borgere.

Selv om USA neppe akter å gå inn med tung bistand på det trøblete kontinentet, ser Biden Latin-Amerika som en viktig handelspartner. Hans administrasjon må dessuten forholde seg til at Russland, og særlig Kina, satser hardt på å styrke sin innflytelse og handel med kontinentet, inklusive store avtaler om å bygge infrastruktur og levere koronavaksiner.

Sett bort fra USAs store naboland Mexico, er det nå Kina som er Latin-Amerikas største handelspartner, og en avgjørende oppkjøper av kontinentets råvarer.

Stormaktskamp

Kanskje kan Latin-Amerika håpe på at denne stormaktskampen om innflytelse kan utnyttes til å få fart på en vekst landene sårt trenger. For å stagge en generell misnøye, må imidlertid også fordelingen bli langt mer rettferdig enn i dag. Kriseåret 2019 innebar en kraftig folkelig advarsel mot demokratier på feil kurs, og håpet er at valgåret 2021 kan befeste en tilsynelatende økt vilje til sosial og demokratisk reform i mange av disse landene.

---

Latin-Amerika

• Latin-Amerika teller bare 8 prosent av verdens befolkning, men har registrert godt over 15 prosent (430.000) av de globale dødstallene under koronapandemien, og over 18 prosent (16,5 millioner) av totalt antall smittede.
• I Brasil er det registrert 233.000 døde av koronaviruset, mens dødstallet i Mexico er 167.000.
• På kontinentet avholdes det i år presidentvalg i Ecuador (februar), Peru (april), og Chile, Honduras og Nicaragua i november. Det er også ulike valg i Argentina, El Salvador, Mexico og Haiti.

---