Nyheter

Fredsprisvinner til kamp for jesidisk småbarnsfamilie. Krass kritikk av Norge

ASYL: Den 31. januar skulle den jesidiske småbarnsmoren Amat Nasser Atman bli deportert til Irak sammen med sine tre barn, men det skjedde ikke. Tre dager før dette fikk Utlendingsnemnda et brev fra fredsprisvinner Nadia Murad med en klar beskjed: Ikke gjør dette.

– Til den det måtte angå.

Slik innleder fredsprisvinner Nadia Murad sitt brev til norske myndigheter. De det angår er Utlendingsnemnda (UNE).

I brevet ber den jesidiske menneskerettighetsaktivisten Murad UNE om å stanse planene sine om å deportere en jesidisk småbarnsfamilie som bor i Tønsberg, til Irak. Hun mener, i motsetning til UNE, at det ikke vil være trygt for dem der, og at familiens frykt for IS er reell.

Murad er selv overlevende fra fangenskap hos IS. I 2018 fikk hun Nobels fredspris for sitt arbeid for å bekjempe krigsforbrytelser.

Hvordan avslutter hun brevet? Slik:

– Å utvise dem nå vil være i strid med ikke bare internasjonale juridiske normer, men også grunnleggende respekt for deres verdighet og medmenneskelighet.

Dette er saken

Nylig fattet UNE et endelig vedtak om å deportere den jesidisk småbarnsfamilien. Årsak: De mener småbarnsmoren Amat Nasser Atman løy til Utlendingsdirektoratet da hun først søkte asyl. Hun har selv erkjent å ha gitt uriktige opplysninger om et personlig forhold.

Amat er jesidi, som er en religiøs minoritetsgruppe i Irak. Hun kom til Norge i 2012 hvor hun raskt møtte Dakhwaz Khirto som hadde vært asylsøker siden 2008, og som tilhører den samme religiøse minoritetsgruppen.

Jesidiene bosatt i den kurdiske regionen i Irak ble i 2014 utsatt for et folkemord og de aller fleste av dem bor som internt fordrevne i den kurdiske regionen. Ifølge Norsk Folkehjelp er det uvisst om når de kan reise tilbake på grunn ødeleggelsene og potensielle trusler i områdene de ble drevet bort fra.

Fryktet for barnas liv. – Med grunn, sier Murad

Dette sa Amat til Vårt Land da vi spurte henne om hvorfor hun ikke fortalte sannheten:

– Jeg var redd jeg ikke ville få oppholdstillatelse og ville bli sendt tilbake til IS-herjede Irak. Jeg så at Dakhwaz ikke hadde fått det, og var redd for at barnet og jeg også skulle havne i samme situasjon. Derfor sa jeg det ikke, sier Amat.

Sammen med ektemannen Khirto, har Amat barna Delnaz (6 år), Khairi (5 år) og Della (1 år). De er alle født i Norge og går på skole og i barnehage her.

– Vi har ingenting å reise tilbake til. Jeg verken prater eller skriver arabisk, og UDI sier at de skal sende oss «hjem». Det er ikke noe hjem der, sa Khirto til Vårt Land i forrige uke.

Familiens frykt er velbegrunnet, skal man tro Murad.

– I dag har ikke Irakiske sikkerhetsstyrker (ISF) kapasiteten til å beskytte jesidiene og hindre IS-soldater fra å returneres, skriver hun i brevet til UNE.

Hennes konklusjon er den samme som Amat:

– Sikkerheten til Amat og hennes barn vil bli alvorlig kompromittert hvis de blir deportert til Irak.

Jesidier

Dette mener UNE

Ifølge UNE hadde mor rett på beskyttelse i 2013 fordi hun var en gravid og enslig, og fordi IS hadde en oppblomstring i Irak på den tiden. Men Terje Østraat, avdelingsleder i UNE, mener at familien ikke har rett på det lenger.

«Hadde denne familien hatt et beskyttelsesbehov, så hadde de fått bli. Når tillatelsen har blitt tilbakekalt, så er det fordi det ble gitt uriktige opplysninger som førte til at de fikk en tillatelse de ikke skulle hatt i utgangspunktet», skriver han i e-post til Vårt Land.

UNE svarer at barns beste blir vurdert i asylsaker, men at det ikke utelukker at andre hensyn i konkrete tilfeller kan veie tyngre.

– Etter behandling av saken i nemndmøte ble det konkludert med at hensynet til barnas beste kan tale for opphold i Norge. Nemnda kom videre til at de innvandringsregulerende hensynene i saken tilsa at det likevel ikke ble gitt tillatelse, skriver Østraat fra UNE til Vårt Land.

Stortinget vedtok i desember 2020 at jesidiene skal bli prioritert som kvoteflyktninger til Norge, men denne beslutningen har ikke hatt noen innvirkning på behandlingen av denne saken.

Støttegruppa tok kontakt med Murad

Det var støttegruppa til familien som nådde ut til Murad.

– Hva håper dere å oppnå med å engasjere Murad?

– Vi tenker at hennes stemme burde ha en tyngde. Hun kjenner til situasjonen i Irak i dag og er oppriktig engasjert i saken. At hun personlig har skrevet et brev til UNE, håper vi vil styrke saken til familien om å få bli, sier Lillian Joranger Teigan i støttegruppa.

– Hvordan har familien reagert på dette?

– De opplever det som veldig bra at Murad støtter dem og det de hevder: At Irak er utrygt og de ikke burde returneres dit, sier Teigan.

Utreisedatoen har vært

Familien hadde utreisedato 31. januar, men de befinner seg fortsatt i Norge.

UNE opplyser til Vårt Land at koronarestriksjoner gjør at postregistreringen er forsinket, og at brevet fra Murad derfor ikke er registrert enda.

– Når brevet er registrert inn, vil vi lese det og vurdere om det har betydning for saken, skriver avdelingsleder i UNE, Terje Østraat i en e-post.

---

Asyllov

  • Utlendingsdirektoratet (UDI) er de som først ser på sakene til de som vil bo i Norge. Hvis UDI sier nei, så kan du klage til Utlendingsnemnda (UNE) og be om at UNE ser på saken på nytt.
  • En asylsøker kan få beskyttelse i Norge hvis norske myndigheter mener det er farlig for søkeren å reise hjem.
  • I desember 2020 vedtok Stortinget at jesidier skal prioriteres som kvoteflyktninger til Norge

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter