Regjeringen og Frp er enige om at forfulgte kristne, jesidier og ahmadiyya skal prioriteres når Norges 3000 kvoteflyktninger for 2021 skal velges ut. Frp-leder Siv Jensen sier dette er et viktig gjennomslag for partiet fordi kristne flyktninger «kanskje er litt likere oss».
Vedtaket får eksperter til å steile.
– Det er mange land som praktiserer ulike typer kriterier og prioriteringer for hvem som skal få komme. Fra et beskyttelsesperspektiv er dette helt uforståelig og unødvendig, sier Maja Janmyr, professor i internasjonal migrasjonsrett ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
[ Solberg og Jensen snakker «dobbelt» om kristne flyktninger ]
I strid med konvensjonen
Det internasjonale kvoteflyktningprogrammet skal beskytte de mest utsatte menneskene på flukt, der liv ofte står på spill. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) vurderer hvem som har størst beskyttelsesbehov og bør være kvoteflyktninger.
Av disse har regjeringen bestemt at Norge skal prioritere barnefamilier, mennesker som er forfulgt for sin legning og flyktninger fra enkelte land i den norske kvoten på 3000 personer. Vedtaket om å prioritere forfulgte kristne, jesidiser og ahmadiyya kommer i tillegg.
Selv om ikke-diskriminering er et prinsipp i flyktningkonvensjonen, sier den ingenting om hvilke kriterier som skal brukes for å velge kvoteflyktninger.
– Det å gjøre disse prioriteringene vil derfor ikke være et direkte brudd på konvensjonen, men jeg mener det er tydelig i strid med konvensjonens overordnede intensjon om å beskytte de med størst beskyttelsesbehov – uansett religiøs bakgrunn, sier Janmyr.
Vårt Land har vært kontakt med Norsk institutt for menneskerettigheter. Deres vurdering er at regjeringens vedtak om å prioritere tre religiøse grupper ikke er i strid med menneskerettighetene.
Kan undergrave
Professor Janmyr påpeker at UNHCR har et solid rammeverk for hvilke kriterier som bør legges til grunn for å velge kvoteflyktninger.
– Mitt spørsmål til alle politiske partier som driver med hjemmesnekrede prioriteringslister er: Hvorfor ikke bare legge UNHCRs kriterier til grunn for kvoteflyktningordningen i Norge? Hvorfor ser man seg nødt til å gjøre andre prioriteringer enn UNHCRs anbefalinger?
Flyktninghjelpen frykter at stadig flere kriterier på sikt kan undergrave kvoteflyktningordningen.
– Hvis alle skal gjøre mange egne prioriteringer sånn som Norge, vil det gjøre det vanskeligere for FN å sikre trygghet for de med størst beskyttelsesbehov, sier Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen.
Fra et beskyttelsesperspektiv er dette helt uforståelig og unødvendig.
— Professor Maja Janmyr
Historiske linjer
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er blant dem som reagerer på vedtaket.
– Å blinke ut én religion sender et signal om at man skal prioritere denne framfor andre religiøse grupper. Det er uheldig. Ikke-diskriminering er et grunnleggende prinsipp i flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene. Derfor blir dette feil. Man skal prioritere folk ut fra deres beskyttelsesbehov, sier generalsekretær Pål Nesse.
Han trekker linjer til Balkan-krigen hvor religiøse merkelapper som bosniske muslimer, kroatiske katolikker og serbiske ortodokse ble brukt til å skape skiller mellom “dem” og “oss”.
– Hvis Norge i den situasjonen hadde sagt at vi ville prioritere den ene eller den andre religionen, ville det vært svært uheldig. Det blir oppfattet som noe nytt ute i verden av Norge sender denne typen signal, mener Nesse.
NOAS-lederen tror retorikken fra regjeringen og Frp internasjonalt vil tolkes inn i samme ramme som når statsminister Viktor Orbán sier han ikke vil ha muslimske flyktninger til Ungarn.
Mener at humanitære behov må prioriteres
Kirkens Nødhjelp støtter at forfølgelse på bakgrunn av religion og livssyn også tas med i vurderinger av beskyttelsesbehov og grunnlag for flyktningstatus, sier Christian Visnes, leder for humanitær seksjon i Kirkens Nødhjelp.
– Men vi mener at det må skje på grunnlag av kontekstuelle beskyttelsesbehov for alle, og som humanitær aktør vil vi klart fraråde at enkelte grupper skal prioriteres fremfor andre slik det fremgår i regjeringspartienes budsjettavtale med Fremskrittspartiet, sier han, og legger til at Kirkens Nødhjelp alltid har hatt et bærende prinsipp om at alle mennesker er like mye verdt og har de samme rettighetene.
– Det viktigste er å prioritere hjelp og innsats der nøden og de humanitære behovene er størst. Globalt er vi avhengig av at trossamfunn tar vare på hverandre, og dette oppnås ikke dersom vi eksplisitt prioriterer bestemte grupper, avslutter han.
---
Frp og flyktninger:
- Frp gikk høyt ut alt lenge før Solberg-regjeringen presenterte statsbudsjettet i oktober: En budsjettavtale måtte inneholde kutt dagens 3.000 kvoteflyktninger for å få Frps støtte.
- Det slaget tapte Frp i forhandlingene. Men partiet fikk igjennom enkelte innstramminger av innvandringspolitikken.
- Partiet fikk gjennomslag for at forfulgte kristne, jesidier og ahmadiyya skal prioriteres blant Norges 3000 kvoteflyktninger.
---
[ Har delt troen i beste sendetid. Nå kan Farmen-Thor vinne pris ]
