Nyheter

I dag ringer kirkeklokkene på Holmlia – 20 år siden Benjamin Hermansen ble drept.

RASISME: I dag er det 20 år siden 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept av nynazister på Holmlia. Hans venninne, Rim Ghebremariam, ble voksen i rekordfart: – Det kunne vært meg.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Vi visste jo at det nynazistiske miljøet omringet oss, men vi bodde på Holmlia og hadde vår egen trygge verden der, hvor vi tok vare på hverandre. At noen skulle bli utsatt for noe sånt var så fremmed for oss. Benjamin var den siste personen man kunne tenke seg kunne miste livet på den måten, sier Rim Ghebremariam i intervju med Dagsavisen.

Hun var venninnen til Benjamin Hermansen.

I dag ringer kirkeklokkene på Holmlia, og rådshusklokkene kan høres i Oslos gater. Det er 20 år siden 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept av folk fra det nynazistiske miljøet i Oslo.

NB! Skal bare brukes til artikkelen om 20 år siden drapet på Benjamin Hermansen

Stoltenberg: Grensene er tøyd

– Natt til lørdag ble en livslinje kuttet på Holmlia. Drapsmannens kniv tok et liv, men rørte også ved noe annet. Den skar inn i vårt selvbilde, sa daværende statsminister Jens Stoltenberg under fakkeltoget den siste dagen i januar. Stoltenberg advarte om at grensene for hva man kunne si om innvandrere i Norge var blitt tøyd.

Benjamins Minnefond og Benjaminprisen ble opprettet til minne om Benjamin. Initiativene skulle være med på å forebygge og styrke det antirasistiske arbeidet.

– Tok ikke oppgjør med den brede rasismen

– Benjamin ville selv i dag vært en ung mann, bare 35 år gammel, sier Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter.

Høyreekstremistiske holdninger finnes fortsatt i det norske samfunnet i 2021. Steen mener at det rasistisk motiverte drapet ikke har påvirket samfunnet i den graden det burde.

– Fokus var på å ta et oppgjør med nynazismen som lå bak drapet, men ikke det bredere oppgjøret med rasisme som vi burde ha tatt. Til og med oppgjøret med høyreekstremismen ble midlertidig. Terrorangrepene 22. juli kom bare ti år senere. Da hadde samfunnet omtrent ingen beredskap mot høyreekstremisme, ikke engang PST fulgte med. Det var som om man helt undervurderte farene ved det høyreekstreme hatet, forteller Steen.

Han trekker fram terrorangrepet på Twin Towers i USA 11. september i 2001, bare noen måneder etter drapet på Benjamin.

– I realiteten preget nok det samfunnsutviklingen mer. Det vi så de påfølgende årene, var ikke minst utbredelsen av fordommer mot muslimer og byggingen av et nytt fiendebilde. Dette bidro til terrorangrepene 22. juli, sier Steen.

Brukt til 20-års markeringen av drapet på Benjamin Hermansen

Muntre samtaler

I 2001 gikk Rim Ghebremariam i niende klasse, mens Benjamin gikk trinnet over. De bodde kun få steinkast fra hverandre, og pleide å ta følge til skolen. Hun husker storefri med Benjamin – hvordan de leke sloss og ertet hverandre, slik barn gjør.

– Benjamin kalte meg opp etter dinosauren Yoshi i TV-spillet «Mario Kart». Jeg var litt rundere da, og alltid blid. Yoshi hadde pigger oppover ryggen til hodet, og den måten flettene mine formet hodet mitt fikk meg til å ligne på Yoshi, mente han. Slik ble det kallenavnet mitt, ler hun.

Ghebremariam har flere gode minner fra vennskapet med Benjamin.

Etter drapet på Benjamin ble tilværelsen på Holmlia en helt annen. Ingen hadde forestilt seg at noe slikt kunne skje.

Ghebremariam husker dagen som om det var i går. Det var som en helt vanlig dag. Men på kvelden dukket skriften opp på TV-skjermen: 15 år gammel gutt drept på Åsbråten.

---

Drapet på Benjamin Hermansen

  • 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen ble rett før midnatt 26. januar 2001 overfalt og drept av to nynazister.
  • Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler ble dømt til 18 og 17 års fengsel for drapet. En 19 år gammel kvinne ble dømt til 3 års fengsel for legemsbeskadigelse.
  • Drapet vakte avsky over hele landet og avstedkom en rekke spontane fakkeltog og markeringer mot rasisme. Bare i Oslo gikk 40.000 personer i tog, en av de største markeringene siden 2. verdenskrig.
  • I 2002 ble det opprettet et eget fond og en pris til minne om Benjamin.
  • Kilde: ©NTB

---

Brukt til 20-års markeringen av drapet på Benjamin Hermansen

Gråtkvalt

– Da bare visste jeg at jeg kjente dette mennesket, og ringte rundt til alle venner for å sjekke om de hadde det bra. Da jeg fikk tak i kompisen til Benjamin, Victor, var han gråtkvalt, og fortalte meg at det var Benjamin som var blitt drept. Det føltes som om all lufta i rommet ble sugd ut, forteller hun.

Deretter kunne skrik og gråt høres i nabolaget.

Drapet gjorde at Ghebremariam og resten av barna på Holmlia, måtte vokse opp i rekordfart.

– Vi var jo bare barn. Det gjorde meg usedvanlig tilpasningsdyktig, men barndommen stoppet mer eller mindre opp idet det skjedde, forteller hun.

Brukt til 20-års markeringen av drapet på Benjamin Hermansen

Prøvde å stikke av

Drapet på Benjamin Hermansen skjedde like for midnatt fredag 26. januar 2001. Benjamin skulle bare levere et mobildeksel til bestekameraten sin. De to sto utenfor nærbutikken på Holmlia da en bil stoppet ved dem, og to menn kom ut.

Benjamin og kameraten forsøkte å løpe fra dem, men mennene fikk tak i Benjamin.

Det tok få timer fra drapet skjedde, til politiet gikk til pågripelse. Ved hjelp av en vitneobservasjon fikk politiet en beskrivelse av en bil, som var koblet opp mot nynazistmiljøet på Bøler. Ole Nicolai Kvisler og Joe Erling Jahr ble dømt for forsettlig drap, og Veronica Andreassen ble dømt til tre års fengsel for medvirkning til drap.

Brukt til 20-års markeringen av drapet på Benjamin Hermansen

Et traume

Drapet skulle få stor innvirkning på samfunnet rundt. Traumet formet menneskene på forskjellige måter. Kun seks måneder etter drapet, døde også en felles venn av Rim og Benjamin.

– Mange av oss ble forstyrret fra å finne oss selv, og flere falt ut i rus og vold. Det kom som en konsekvens av det som kan innhente deg fra traumer som ligger ubehandlet, forteller Ghebremariam.

– De av oss som har greid å beholde den mentale stabiliteten har vært heldige. Jeg måtte kjempe, noe som jeg har gjort med nebb og klør siden da, sier Ghebremariam, som i etterkant har vist sitt engasjement gjennom aktivisme og entreprenørskap.

Ghebremariam er etnisk eritreisk. Hun og Benjamin hadde omtrent samme hudfarge.

– Jeg forsto fort at det kunne ha vært meg. Mange av oss føler at vi er i samme båt. Vi fikk en skikkelig realitetssjekk, sier hun.

I dag har Ghebremariam en tre år gammel datter. Nå lærer hun barnet sitt hvordan livet kan være så urettferdig, bare om man har en annen hudfarge. Men at man alltid skal være ansvarlig for å definere seg selv.

Brukt til 20-års markeringen av drapet på Benjamin Hermansen

Antirasistisk arbeid

Etter drapet på Benjamin Hermansen skulle forebyggende og antirasistisk arbeid bli en større prioritet enn det hadde vært tidligere.

– Vi har kunnet følge flere skoler gjennom mange år, og ser hvordan de år etter år blir bedre i sitt arbeid med rasisme, forteller leder av Benjaminprisen Guri Hjeltnes, som også er direktør ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

I årene etter drapet ble nemlig Benjaminprisen utformet. Prisen deles årlig ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme, og alle diskriminerende holdninger og handlinger.

Selve utdelingen finner sted i tilknytning til den årlige markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen.


Digital markering

I år skal markeringen foregå digitalt, men også gjennom stillestående fakkelenke fra Lusetjerndalen og Benjamins fotballklubb og skole, fram til minnestatuen på Åsbråten på Holmlia. Daglig leder for Holmlia Sportsklubb, Aram Meradi, forteller at drapet satte lokalsamfunnet i sjokk. På samme tid gjorde det dem mer sammensveiset.

– Her på Holmlia lærer vi å dømme hverandre etter handlinger, og ikke hvor i verden du stammer fra, sier Meradi.

Fakkellenken i regi av Holmlia Sportsklubb og Vær Stolt-organisasjonen skal være en påminnelse om den grufulle handlingen som rammet lokalsamfunnet.

– Vi skal vise at vi ikke har glemt det som skjedde, og at vi som samfunn må stå sammen og jobbe for å bryte ned fordommene, som dessverre er like aktuelle i dag, sier Meradi.

Kampen mot hverdagsrasismen

PST har i 2020 minnet oss om at trusselen fra høyreekstremister har utviklet seg i negativ retning de siste årene. I året bak oss har vi også sett Black Lives Matter-markeringer og rasismedebatt i Norge

Leder for Antirasistisk Senter mener at vi har fortsatt har en kamp foran oss. Ikke bare når det kommer til høyreekstremisme, men kampen mot en rasismefri hverdag. Men han er ikke i tvil om at drapet på Benjamin Hermansen førte til en økt bevissthet.

– Mange tok det utvilsomt med seg i hverdagen, på ulike vis. På et mer institusjonelt plan er det vanskeligere å se at det bidro til en særlig utvikling. Det er ikke slik at samfunnets generelle beredskap mot rasisme ble solid styrket, etter hva jeg kan se, sier Steen.

– Aldri glemme det høyreekstreme hatet

Rune Berglund Steen kjenner på ubehaget ved at vi har tatt for lett på nynazisme.

– Nynazister går nå i stor grad fri for straffeforfølgelse i Norge, selv om vi er pålagt å forby og straffeforfølge hatefull propaganda under FNs rasediskrimineringskonvensjon, sier han.

Han understreker at datoen 26. januar er en påminnelse om at drap med rasistiske motiver aldri må normaliseres.

– Vi må aldri glemme hvor farlig det høyreekstreme hatet er. Det fortsetter å ta liv. Det vil også være naivt å tro at det ikke vil komme mer høyreekstrem vold. Det har dessverre alltid kommet mer. Derfor er denne kampen så viktig å huske, sier Steen.


Marthe Knutsen

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter