Nyheter

Gjerdrum: Lærere opplært i å håndtere elevers sorg

GJERDRUM-SKREDET: Torsdag var første skoledag for elevene ved Gjerdrum ungdomsskole i det nye året. Der ble de møtt av lærere som har fått opplæring i krise- og sorghåndtering.

Det er en mørk torsdag morgen i Gjerdrum kommune, men hovedinngangen til Gjerdrum ungdomsskole er lyst opp av små fakkellys. Hjemme gjør elevene seg klare og inne på skolen forbereder lærerne seg på å ta dem imot.

Det er en uke siden leireskredet i tettstedet Ask, en tragedie som tok livet av ti personer og som har ført til at hundrevis har måtte bli evakuert.

Nå skal lærerne forsøke å hjelpe elevene å ta fatt på en ny hverdag. På veien dit har de blitt undervist i sorg- og krisehåndtering.

Veiledet lærerne

– Skolen jobber veldig hardt for å få dagene til å fungere, og det er høy innsatsvilje for å få dette til å bli det beste for elevene, sier Hege Sandanger, sykepleier og fagkoordinator på Seksjon sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

Sammen med sin kollega, psykolog Linda Hansen, har de tatt imot elevene sammen med lærerne. I dagene før skolestart har de også veiledet og undervist lærerne i hvordan de skal snakke og være sammen med elevene. Det har vært et overordnet fokus på å berolige, trygge, snakke og informere.

Seksjon sorgstøtte, Ahus er en del av spesialisthelsetjenesten og følger opp etterlatte etter brå og uventet død. De som er ansatt der er psykologer, spesialsykepleiere og klinisk sosionom. Alle har kompetanse i traumebehandling og komplisert sorgbehandling.

Lærer å regulere følelser

Uro, smerte, konsentrasjonsvansker, frykt. Dette er noe av det man kan kjenne på kroppen i møte med traumatiske opplevelser, ifølge Sandanger.

Hun og Hansen står på parkeringsplassen til Gjerdrum ungdomsskole, men holder seg et steinkast unna inngangen slik at vi ikke forstyrrer elevene som snart er i ferd med å stige av skolebussene.

– Hvilke scenarioer har dere forberedt lærerne på?

Hansen: – Vi har formidlet teknikker for å ivareta seg selv, med særlig tanke på nedregulering av både egne og elevers følelser.

– Vi har formidlet teknikker for selvivaretagelse med særlig tanke på nedregulering av både egne og elevers følelser.

—  Linda Hansen, psykolog

Sandanger: – Mange traumer kjennes raskest i kroppen. Vi forsøker å vise lærerne hvordan man kan roe seg ned enten ved hjelp av andre eller seg selv.

Hansen: – Vi har også ønsket å informere dem om at det er normalt med sterke følelser i en sånn krise.

I tillegg til at lærerne har blitt veiledet i hvordan de skal møte ungdommene, har de også fått mulighet til å snakke ut om sine egne følelser knyttet til tragedien.

Hvordan imøtekomme ungdommene

De to ønsker ikke uttale seg spesifikt om ungdommene i Gjerdrum, men de trekker frem generelle trekk blant ungdommer som står oppi krisesituasjoner.

Sandanger: – Det er ganske vanlig at ungdom ikke liker å skille seg ut, så vi forsøker så godt vi kan å forklare hvordan situasjonen er uten å kreve at de skal svare så mye tilbake.

Hansen: – Ja, at de får et valg om de vil delta i samtalen. Det er viktig, for det å snakke om følelser kan være utfordrende, og det er vanskelig å sette ord på følelser.

Mange ikke har ikke hatt sånne følelser før.

—  Hege Sandanger, sykepleier

Sandanger: – Det er viktig å huske at mange ikke har ikke hatt sånne følelser før.

Hansen: – Nettopp derfor er det viktig at vi hjelper dem å beskrive egne følelser og opplevelser. Det kan i seg selv være forløsende og nedregulerende fordi det øker forståelsen og demper stressnivået. Ungdommer som opplever overveldende følelser, kan kjenne at de mister kontroll.

Betydningen av å stå sammen

Tidligere denne uken sa Anne Wåge, en av de mange som har blitt evakuert, at hun hadde stor tro på at lokalsamfunnet i Gjerdrum ville klare seg sammen.

– Gjerdrum er kjent for samhold og akkurat nå gjør mange alt de kan, sa hun til Vårt Land.

Betydningen av samhold i vanskelige tider blir påpekt av Atle Dyregrov, professor i krisepsykologi.

Det at man kan stå sammen er en veldig viktig kraft

—  Atle Dyregrov, krisepsykolog

– Det at man kan stå sammen er en veldig viktig kraft. Det er mange tråder mellom mennesker i et lokalsamfunn – venner, naboer og skoleklasser – og uavhengig av om du er direkte berørt eller ikke, er det viktig å ta vare på den kollektive støtten en har i hverandre, sier Dyregrov til Vårt Land.

Jobber med langtidstilbud

– Er dette noe man kan reise seg fra?

– Lokalsamfunn har opplevd kriser før og har vokst på det. Det som er viktig er å ha et langtidsperspektiv der. Etter hvert som kameraene skrus av, er mange mennesker bare i starten av et liv som er forandret for alltid, forklarer Dyregrov.

Arbeidet med det Dyregrov kaller et langtidsperspektiv er allerede i gang. Kommunen og Ahus har begynt å se på hvordan kan følge opp de pårørende i fremtiden, men tilbudet er ikke på plass i sin helhet.

---

Skredet i Gjerdrum

  • Natt til 30. desember gikk et større jord- og leirras nær Gjerdrum sentrum.
  • Sju personer er funnet omkommet. Tre er fortsatt savnet.
  • Totalt ble 31 boenheter tatt av skredet, fordelt på ni bygg. I tillegg kommer seks garasjehus med fem garasjeplasser hver.
  • Rundt 1.200 mennesker er evakuert.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter