Her er beskjeden til skred-ofrene: – Ta til dere blir flaue

Bak en myriade av jakker står den lokale frisøren Julie Wåge og leter etter et skopar som passer. Hun er en av de mange som har blitt evakuert etter leirskredet, og ønsker å være godt skodd på tur mot det hun kaller «Den store uvisstheten».

- Hvordan vil ting bli? Hvor lang tid vil dette ta? Alt er flytende og følelsene raser, sier Wåge til Vårt Land.

Det er den første mandagen i et nytt år for innbyggerne i Gjerdrum kommune. I Holterhallen sorterer frivillige alle mulige slags ting, som har blitt levert inn for å hjelpe de berørte til å finne tilbake til hverdagen.

[ Boligekspert: – De som vil vekk fra Gjerdrum, får problemer med å selge ]

For Wåge og familien, som bodde 200 meter fra leirraset, er synet i den gamle idrettshallen et lysglimt i en mørk og annerledes start på nyåret. Hun håper utstyret der kan hjelpe henne til å få en følelse av normalitet.

- Jeg har tenkt at jeg må begynne med å få en slags rytme. Så nå tenker jeg at jeg skal begynne å gå turer, sier hun, og legger til:

- Og da må jeg også ha noen ordentlige klær, sier hun og plukker opp noe ullundertøy som hun tenker kan passe til datteren sin.

[ Jødisk minnesmerke i Haugesund ødelagt ]

Mens vi prater viser temperaturen ute minus 9 grader celsius, og redningsmannskap jobber på spreng med å finne de siste savnede.

- Akkurat nå bor jeg på hotell med andre som er enda hardere rammet enn meg. Noen av dem har historier som enda ikke har kommet fram, og som virkelig har satt en støkk i meg.

Overveldet av givergleden

Innsiden av Holterhallen er i dag et eneste stort uttrykk for en lokal og nasjonal dugnad for menneskene som er i samme situasjon som Wåge. I det ene håndballmålet finner man hauger med doruller, i det andre fargerike regnjakker, mens langsidene er dekket blant annet av sko, mat, og leker til barn.

- Jeg har med en del ting jeg tenkte å donere bort, sier en andpusten dame idet hun kommer inn.

- Ja, men hva er det du har med, lyder svaret fra en smilende Røde kors-ansatt. For det er enkelte ting som oftere gis bort enn andre.

- En yogamatte? Og store sko til mannfolk? Jeg så dere etterlyste det, skjønner du, forklarer den nylig ankomne damen.

- Supert, er svaret fra skranken.

Alle vi spør finner frem det samme ordet når de skal beskrive givergleden: Overveldende.

- Jeg blei helt «hæ?», utroper frisøren Julie Wåge.

Hun er i hallen på vegne av sin familie på seks, en familie som inkluderer hennes barnebarn som er baby.

- Kanskje jeg finner noen babydukker óg, sier hun og beveger seg raskt mot seksjonen for leker.

[ Klagemuren på Rikshospitalet må snart tømmes ]

Frivillige og berørte har tro på lokalbefolkningen

En av de frivillige i Holterhallen er Jeannette Otervik, som har meldt seg til å bidra sammen med sin svigermor. I et betydelig tempo beveger de seg på kryss og tvers av hverandre som om de skulle være knyttet sammen av en stor gummistrikk.

- Her får jeg føle at jeg i det minste kan gjøre noe for de som trenger det akkurat nå, sier Otervik.

- Hvordan tar lokalsamfunnet dette?

- Det er helt jævlig. Jeg har nesten ikke ord og klarer ikke å ta det helt innover meg, forklarer hun.

- Hvordan skal dere komme dere fra dette?

- Jeg veit ikke. Man må bare stå sammen. Men det er mange som hjelper til nå og det er en god ting.

Wåge tror Gjerdrums befolkning er rusta for å reise seg igjen.

- Gjerdrum er kjent for samhold og akkurat nå gjør mange alt de kan, sier hun.

Røde kors: - De trenger alt

- Nå ser vi først og fremst etter folk som kan bidra fysisk, sier Øyvind Ordemann, lederen for Røde kors i Nannestad og Gjerdrum, i en telefonsamtale.

På grunn det store omfanget av donasjoner, har de måtte slutte å ta imot donasjoner som blir gitt andre steder enn til Holterhallen.

- Hvilke behov har de som kommer?

- Alt. Noen av disse menneskene har mer eller mindre blitt heist opp naken og blitt satt på bakken med pledd, forklarer Ordemann, og legger til:

- De trenger tannbørste, tannpasta, sanitetsbind, alt.

- Ta til dere blir flaue

Selv om de berørte har store behov, vegrer flere seg for å plukke ut ting de trenger. Dette til tross for at både haller og kontainere er overlastet med solide klær og bra utstyr.

- Det kom en som tok med seg et plagg og sa at det holdt og at det sikkert er andre som er mer trengende.

Slike hendelser har fått Ordemann til å komme med en ganske klar instruks til de som er berørt:

- Jeg har sagt til dem at de skal ta til de blir flaue og så litt til.