Nyheter

Nå starter verdislagene i budsjettkampen

Med tøffe forhåndskrav om bistands- og flyktningkutt fra Frp står KrFs og Venstres budsjettseire foran den store muskelprøven.

Korona-krisepakken forhandlet regjeringspartiene og Frp fram mandag. Men nettopp den har tatt nesten all arbeidskraft hittil. Derfor er forhandlingskampen om milliarder og «småmillioner» i Solberg-regjeringens statsbudsjett bare så vidt i gang.

Inn i helgen blir det derfor avgjort om eksempelvis KrF og Venstres 3.000 kvoteflyktninger, KrFs sikkerhet for bistandsprosenten og Venstres grønne avgiftsprofil svekkes for å få i land en helt nødvendig avtale om statsbudsjettet.

LES OGSÅ: Hellas-flyktningene kommer trolig ikke i år

Krisepakke var enklere – nå må det ryddes og kuttes

Vårt Land gir her en oversikt over hvor disse dagenes slag kan stå. Forhandlingsløpet nå er tøffere enn i jobben med krisepakken. Da hentet partiene pengene fra «banken» – Oljefondet. Nå må Høyre, KrF og Venstre snu og rydde i eget budsjettforslag om de vil ha en nødvendig avtale med Frp. Eventuelt plusse på med oljepenger.

Frp forhandler ikke med ultimatum. Men partiet er «instruert» av høstens landsmøte: I et budsjettforlik forutsettes det «tydelige fotavtrykk av Frps politikk». Landsmøtet krever at det skal gi seire for pensjonister, om avgifter, bistand, bompenger og kvoteflyktninger.

Oslo 20201109. 
F.h. leder i Stortingets finanskomite Mudassar Kapur (H), Ola Elvestuen (V) og Tore Storehaug (KrF) ankommer  før det første forhandlingsmøtet i Stortinget med Frp om neste års statsbudsjett.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Anført av Høyres Mudassar Kapur var frontfigurene i høstens budsjettforhandlinger her på vei inn til sitt første møte i forrige uke. Mesteparten av forhandlingstiden hittil er gått med til den siste ekstraordinære krisepakken. Foto: Terje Bendiksby / Ntb

LES OGSÅ: Vedum ønsker tverrpolitisk løsning om abortloven

Duket for frontkollisjoner – og tøffe tak

Her kan enkelte av kampene i forhandlingsrommet stå:

• Avgifter: I Venstre er det frykt for Frps krav om avgiftskutt – eksempelvis på bensin – skal herje med partiets «finsiktede», grønne avgiftsopplegg. For partiet er dette seire over år – og trumfkort i partiets kamp om klimavelgere.

Frp forlanger kutt i avgifter på grensehandelsvarer: De vil ha bort 16,5 milliarder for å møte svensk nivå. Det er målet på sikt – men partiet forlanger kraftige innrømmelser nå.

Da møter KrF ikke bare krav om å løse striden med å godta billigere brus og sjokolade. Priskutt på øl og snus spilles også inn i forhandlingsrommet. For KrF er dagens alkoholavgifter forutsetning i regjeringsplattform der alkoholpolitikken skal «ligge fast».

• Egenandeler: Solberg-regjeringens budsjettforslag endret frikortordningen og slo sammen egenandelstak. Frp vil slå tilbake endringen. I alternativt budsjett krever partiet litt over milliarden til en felles ordning med 723 kroner i lavere tak.

• Eldre og pensjoner: Frp har alt gått i allianse med SV om et pensjonsforlik. I budsjettalternativet ber partiet om over to milliarder. Med instruksjon fra landsmøtet om seire her, blir det kronekamp mot regjeringen. Frp ønsker også opptrapping mot ny «eldremilliard».

• Bompenger: Strid om bompenger holdt på å velte Erna Solbergs flertallsregjering i august 2019. Frp byr nå opp til ny kamp – med landsmøtekrav i bakhånd.

I alternativt budsjett – partiets primærpolitikk – ønsker Frp å fjerne bompengegjeld med 2,4 milliarder. Konsekvens: Flere bompengefrie riks- og fylkesveier. For Venstre er bompengekrav hodepine: Løsningene må ikke søle til partiets klimaprofil og gi anklager om eksosvekst.

Frp har også forventninger om annen uttelling på vei- og samferdsselsfronten. En «asfaltmilliard» er oppført i alternativt budsjett.

• Kvoteflyktninger: Knapt noe Frp-krav har vært ropt høyt om så lenge enn å redusere regjeringens opplegg for 3.000 kvoteflyktninger. «Null», heter det i Frps budsjett – men der er usikkerhet om Frps forhandlingsgrense.

Frp-leder Siv Jensen har ordene «på et lavere nivå», og finanstalskvinne Sylvi Listhaug sa i et intervju med Dagen i oktober at «antallet bør være under 1.000». Hun ville dessuten prioritere kristne flyktninger.

Uansett er antall kvoteflyktninger blant kollisjonssakene. For KrF og Venstre var de 3.000 årlige kvoteflyktningene seierstrofé i regjeringsplattformen. Partienes ordbruk er at Granavolden ligger fast – og at det også er statsministerens plattform. Det har vært spekulert i at nettopp korona-situasjonens lave mottak av kvoteflyktninger kan være en nøkkel i forhandlingene. Det er også mer innsats i nærområdene.

• Barnehager: Regjeringens kutt i pensjonstilskuddet til private barnehager vil Frp gjøre om. De vil ha 215 millioner kroner tilbake i budsjettet.

• Bistand: Å beholde dagens bistandsmål på én prosent av BNI er nærmest eksistenssak for KrF i regjering. Her har heller ikke Venstre noe å fire på. Meldingen til Frp har vært: Satsingen er nedfelt i plattformen hele regjeringen styrer på. Men Frp vil ha nivået ned – og det kan bli forhandlingsdrama i dagene som kommer.

Bistandskampen i komitérommet kan også handle om selve innretningen på utviklingshjelpen. Selv om Frp fikk Stortinget med på en gjennomgang av norsk bistand, har partiet utformet detaljerte kutteforslag på enkeltposter i sitt alternative budsjett. Som å fjerne støtte til palestinske områder.

• Store kutt: Frp krever blant annet kutt i byråkrati. Men monnelige reduksjoner i Solberg-regjeringens budsjett på enkeltposter antas å være uunngåelig for å få statsbudsjettet i hop med Frps støtte. Erfaringsvis er kuttkampene blant de tøffeste i budsjettspurter.

Kan krisen dempe spill og spetakkel?

Aktører i regjeringspartiene mener at økende smittesituasjon og krisetiltak demper faren for spill og krise i forhandlingene om budsjettet, for det vil gi alle partiene et omdømmetap.

LES OGSÅ:

KrF kvesser program: Ikke nye oljelisenser på nye felt
Nå er det alvor: Frp serverer tøffe budsjettkutt - rett i hjertesakene til KrF
KrF-topp rister i SV for støtte til dødshjelp-utvalg

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter