Hellas-flyktningene kommer trolig ikke i år

– Vi kan ikke bare hente folk, opplyser justisminister Monica Mæland (H).

Meldingen kom i Stortingets spørretime sist onsdag. Lederen i Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen (SV) ba Mæland gjøre rede for arbeidet som gjøres for å hente 50 asylsøkere, som vil få opphold i Norge, fra flyktningleirer i Hellas. Dette er antallet regjeringen lovet å hente da Moria-leiren brant ned i september.

Fra talerstolen antydet Andersen at uthentingen av flyktningene halter på grunn av regjeringens «snevre kriterier» (se faktaboks). Det var ikke Mæland enig i:

– Det står ikke på oss, sa justisministeren.

– Det tror jeg det gjør, repliserte Andersen.

SV la mandag fram sitt alternative statsbudsjett for 2021. Her foreslår partiet å evakuere 1.000 sårbare asylsøkere fra Hellas.

– Kan skje først neste år

I Stortinget forklarte Mæland at uthentingen av flyktningene har tatt ekstra tid på grunn av greske myndigheter og koronapandemien. Hun forklarte at Hellas har prioritert å flytte beboere i den nå nedbrente Moria-leiren til nye leirer. Mæland ga ingen videre forklaring på hvorfor slike prioriteringer skulle gå på bekostning av å flytte beboerne til andre land.

Mæland har ikke sagt når vi kan forvente å motta de 50 utvalgte flyktningene, men Utlendingsdirektoratet (UDI) tror det drøyer til neste år.

Nå venter UDI på å få en liste over aktuelle kandidater for relokalisering gjennom EU-kommisjonen, så det er uklart når de første asylsøkerne kommer til Norge. Men det drøyer trolig inn i 2021, forteller UDI til Vårt Land.

Andersen: – Kan skylde dere selv

Andersen mener regjeringen må slutte å peke på andre land og myndigheter:

– Regjeringen skylder på alle andre, men det er sommel og uvilje fra Erna Solberg og særnorske kriterier som gjør at dette tar så lang tid. Hun har tydeligvis glemt at det er mennesker dette handler om, sier hun til Vårt Land.

I mai sa regjeringen at de skal hente ut «sårbare barn og familier, med stor sannsynlighet for opphold» fra flyktningleirer i Hellas. Løftet kom imidlertid med et forbehold om at minst åtte–ti andre europeiske land i Europa måtte ta imot flyktninger først.

I september fortalte Vårt Land at syv EU-land hadde fysisk henta enslige mindreårige fra leirer i Hellas, noe som betød at Solberg-regjeringen var ett land unna sitt eget minstekrav; åtte land. Da var det fortsatt usikkert på om åtte land ville innfri forbeholdet «8-10». Så, kort tid etter, brøt det ut brann i Moria-leiren og leiren ble lagt øde.

Da tok regjeringen affære. Uten å nevne Moria, sa KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad at regjeringen skal hente 50 flyktninger fra Hellas og at de skal få sin asylsøknad behandlet i Norge.

SV vil ta imot 1000 – støttes av Noas

Nå vil SV hente 1.000 sårbare asylsøkere fra ulike flyktningleirer i Hellas:

– Får vi ikke hentet noen i år, må vi i det minste hente 1.000 til neste år, krever SV, sier Andersen.

Forslaget får gjenhør av den nye generalsekretæren i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Pål Nesset, som kaller det både «rimelig og konstruktivt».

– Dette er klokt. Norge var godt på banen i 2016 og 2017, men har senere satt seg i baksetet. Der burde de ikke være. I fjor fikk Hellas 75.000 nye asylsøkere, mens Norge tok imot 2.305. Hovedgrunnen til at det tas imot så få er at de sitter fast i Hellas. Da EU i forrige uke diskuterte ansvarsdelingen i relokaliseringenspakten, sa de at Europa må være mye mer framoverlent og samarbeide bedre, sier Nesse, og legger til:

– Regjeringen har vært svært trege i denne prosessen. Nå håper jeg de får løst dette raskt.

LES MER:

* Kan ende opp med å ikke hente brannofre fra Moria

* Tidligere KrF-nestleder begeistret for Lippestads Moria-uttalelser

* Ønsker Moria-flyktninger – men avviser funksjonshemmede

---

Kriteriene

• Regjeringen stiller fem kriterier til flyktningene Norge skal hente i Hellas:
• Det er dokumentert eller tilstrekkelig sannsynliggjort at søker er borger av Syria.
• Søker er del av en familie med mindreårige barn.
• Det er sannsynlig at relokalisering vil være til barnets beste.
• Familien kan reise samlet til Norge.
• Det er stor sannsynlighet for at søkeren oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning eller kan få opphold i Norge på annet grunnlag.

---