Nyheter

Slik vil Israel og Midtøsten merke Biden

Alle amerikanske presidenter er venner av Israel, og Donald Trump har vært den mest ukritiske av dem alle. Med Joe Biden flytter en langt mer nyansert Israel-venn inn på det ovale kontor.

Om knappe to uker fyller Biden 78 år, og i nesten 50 av dem har han drevet med utenrikspolitikk på høyt nivå. Det er en ekstrem kontrast til forgjengeren, som kom inn i Det hvite hus som en både innenriks- og utenrikspolitisk nybegynner.

Likevel valset Trump ivrig og med tunge labber inn i politikken i Midtøsten, ikke minst for å styrke sin hjemlige velgerbase blant konservative kristne. Hans ambassadeflytting og anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad var bare to av mange dristige – noen vil si dumdristige – grep.

Skremmer neppe Jerusalem

Nå kommer en langt mer tradisjonell utenrikspolitiker til makten i Washington, uten at det bør gi grunn til panikk i regjeringskontorene i Jerusalem. Statsminister Benjamin Netanyahu har da også for lengst gratulert Biden med seieren, og karakterisert ham som en venn av Israel.

Et av Bidens største fortrinn er hans enorme politiske nettverk og etablerte bånd til de fleste av dagens fremste statsledere. Samtidig har han opplevd store deler av nyere verdenshistorie ikke bare fra orkesterplass, men også som en betydelig politisk aktør.

Møtte Golda Meir som senator

Biden må vel være den eneste av dagens statsledere som kan vise til politiske samtaler med Israels legendariske statsminister Golda Meir, som døde for 42 år siden. Som nyvalgt senator dro Biden i 1973 til Israel på sin første politiske utenlandsreise. Senere har han beskrevet møtet med statsminister Meir som et av de mest skjellsettende i hele sitt politiske liv.

Dette var bare noen uker før Jom Kippur-krigen, der Israel slo tilbake et overraskende angrep fra Egypt og Syria, og dermed sementerte erobringen av arabiske områder fra seksdagerskrigen i 1967. En kjederøykende Golda Meir la ut for Biden om hvilke trusler den unge jødiske staten var omgitt av, og avslørte samtidig hva som var Israels «hemmelige våpen» i konflikten med araberne: «Du skjønner, vi har ingen andre steder å dra».

Advarte mot «krypende anneksjon»

Nylig er det avdekket israelske møtereferater som beskriver hvordan den da 30 år gamle Biden advarte Meir om at Israel var i ferd med å bevege seg mot en «krypende anneksjon» etter erobringen av Gaza og Vestbredden i 1967. Hans anmodning om at Israel ensidig burde ta et første skritt for fred, gjennom tilbaketrekning fra okkuperte områder uten strategisk betydning for Israel, ble imidlertid kontant avvist.

Episoden illustrerer hvordan Biden har forsøkt å balansere sitt grunnleggende Israel-vennskap med en kritisk holdning. Han har konsekvent støttet en tostatsløsning, og prøvde som Barack Obamas visepresident uten hell å bidra til at Israel skulle stanse utvidelsene av de ulovlige bosettingene på Vestbredden.

Disse utvidelsene har skutt ytterligere fart med Trump i Det hvite hus. Senest i oktober godkjente Netanyahu bygging av nesten 5.000 nye bosettingsenheter på okkupert palestinsk territorium. Det er en beslutning som er i strid med folkeretten, og som blant andre utenriksminister Ine Eriksen Søreide har oppfordret israelske myndigheter til å reversere.

Dødfødt Trump-avtale

Trump og hans svigersønn Jared Kushner mislyktes med å få aksept for USAs såkalte «århundrets avtale» for å løse den israelsk-palestinske konflikten. Palestinerne ble aldri med på prosessen, og i stedet varslet Netanyahu en plan om å annektere store deler av den okkuperte Vestbredden.

Netanyahus planer ble tidligere i år satt på vent, og Biden-administrasjonen vil selvsagt aldri kunne støtte en anneksjon som ville blitt det definitive dødsstøtet for en levedyktig palestinsk stat. Derimot vil Biden neppe reversere USAs ambassadeflytting, og trolig heller ikke Trumps anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad, eller aksepten av Golanhøydene som israelsk område.

På den andre siden har Biden lovet å omgjøre Trumps stans i økonomisk og humanitær bistand til palestinerne. Så gjenstår det å se om splittede palestinere for en gangs skyld makter å gripe anledningen til å styrke sin sak.

Vil utfordre Tyrkia og Saudi-Arabia

Mens Trump har omfavnet Tyrkias autoritære leder Recep Tayyip Erdogan som en god venn og alliert, vil Biden ventelig være langt mer kritisk til hans stadig mer undertrykkende politikk. Det gjelder også Nato-allierte Tyrkias omstridte kjøp av russisk luftvernrakettsystem, og innblandingen i Nagorno-Karabakh-konflikten.

Overfor gravejournalisten Bob Woodward har Trump skrytt over at det var han som reddet skinnet til Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman, etter likvideringen av den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi for to år siden. Samtidig som USA tjener grovt på våpensalg til det autoritære kongedømmet, vil mange demokrater nå forlange at USA presser saudierne både for brudd på menneskerettigheter, og for krigføringen som er i ferd med å sulte ut befolkningen i Jemen.

Et viktig mål for Biden vil være å prøve å forhandle fram en ny atomavtale med Iran, etter at Trump forkastet avtalen Obama stod fadder for. Derimot vil Biden bygge videre på en av de få prosessene Trump har fått skryt for, nemlig normaliseringen av forbindelsene mellom Israel og araberlandene De forente arabiske emirater, Bahrain og Sudan.

LES MER:

---

Joe Biden

  • Joseph Robinette Biden Jr., født i Scranton i Pennsylvania 20. november 1942.
  • Valgt som senator for Demokratene fra Delaware i 1972, 29 år gammel.
  • Visepresident under Barack Obama fra 2009 til 2017.
  • Valgt til USAs 46. president i valget 3. november, med fire millioner flere stemmer enn Donald Trump.

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter