Nyheter

Etikkråd bekymret for sårbare elever

Elever med spesielle behov rammes hardt av koronarestriksjonene. Spesialpedagogikk, samtaler, tilpasset opplæring og viktige fellesskap opphører.

Lærerprofesjonens etiske råd er sterkt bekymret:

– Vi støtter og anerkjenner smittevernarbeidet, men ser at særlig sårbare og utsatte grupper mister grunnleggende rettigheter ved at spesialpedagogikk, samtaler, tilpasset opplæring opphører. Verdien av å være i et fellesskap opphører og dermed øker utenforskapet, sier Ingunn Folgerø, leder i rådet, og til daglig rektor på en videregående skole.

Rådet har fått bekymringsmeldinger fra lærere, foresatte og barnehageledere. Folgerø er spesielt bekymret for elevene som har behov for spesialpedagoger, for kartlegging viser at disse nå får færre timer enn planlagt.

Etter at skolene åpnet igjen i vår, og fram til sommeren, opplevde i alt 14.026 elever i grunnskolen at de fikk færre timer med spesialundervisning enn normalt eller det som var planlagt, viser en kartlegging VG har foretatt.

Trenger møter

– Det er de som er mest utsatt som lider mest. De som nå har falt ut kjenner det som uoverstigelig å komme tilbake. Det er elever i nesten hver klasse og barnehagegruppe som trenger å møte både voksne og jevnaldrende for å være en del av og delta i samfunnet, sier Folgerø.

Derfor mener Lærerprofesjonens etiske råd at kommunene bør konsekvensutrede koronatiltakene som innføres i barnehager og skoler.

Etikkrådet henter fram et eksempel: Mangel på leksehjelp får store konsekvenser siden det bidrar til å redusere skillet mellom elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

– Ikke alle har et fruktbart hjemmemiljø og det forsterkes gjerne under pandemien, sier Folgerø.

Kan gi tilleggsvansker

Leder for Forening for klinisk pedagogikk, Sara Mauseth, deler Lærerprofesjonens etiske råds bekymring og mener det er manglende kompenserende tiltak og tilrettelegging rundt de sårbare barna.

– Disse barna har i større grad behov for forutsigbarhet og kontinuitet for å utvikle seg og mestre, og vil med nedstenging og flytting av ressurser risikere å stagnere i utvikling og i verste fall utvikle tilleggsvansker. Det vil være ekstra vanskelig for foreldrene å gjennomføre hjemmeundervisning, siden undervisningen vil trenge personell med tilleggsutdanning og at man står i risiko for konflikter og samspillutfordringer hjemme, sier Mauseth.

Hun opplyser at helsesykepleiere i vår meldte at de mistet oversikten over sårbare barn under nedstengningen.

– Det bør sørges for at barna får beholde sine faste lærere som de allerede har en relasjon til. Man bør i det ytterste unngå at de yngste barna ikke får et tilbud, og for de med de alvorligste diagnosene bør en form for dagtilbud opprettholdes. At foreldre skal være spesialpedagoger for egne barn bør unngås, sier Mauseth.

Tilpasset utdanning

Ingunn Folgerø er klar på at man nå har større innsikt enn man hadde i mars, men mener myndighetene bør tenke seg om og vurdere konsekvensene av strengere tiltak i skoler og barnehager.

– Barna har krav på tilpasset utdanning selv om det er korona. Det virker som mange bare stenger ned, og kutter ut tilbudet, uten å vurdere konsekvensene og tatt ansvar for det, sier rektoren.

Folgerø mener kommuner bør lære av hverandre:

– Noen steder får elever med funksjonsvariasjoner fullgodt tilbud. Andre steder et svært redusert tilbud. Enkelte steder er man nå så presset på kapasitet, at man har ikke tid på å begrunne eller vurdere hvordan man kunne ha fått til bedre tilbud, forklarer hun.

Norge stengte ned 12. mars. Kunnskapsminister Guri Melby (V) og statsminister Erna Solberg (H) besøkte Ellingsrudåsen skole i Oslo da den åpnet igjen i april. Her fikk de møte elever på barnetrinnet som hadde startet på skolen igjen etter seks uker med hjemmeskole.

Være hjemme

Regjeringen la torsdag frem nye nasjonale tiltak for å begrense smitteoppblomstringen i Norge. Flere fylker svarer med å innføre digital undervisning, altså hjemmeskole, i videregående skoler.

– Det er velkjent at dette har betydelig negativ effekt, spesielt for sårbare barn og unge, og det er hovedgrunnen til at det advares mot nedstengning av skoler og barnehager, sier Helge Eide, områdedirektør i KS kommunesektorens organisasjon.

Alle universiteter, høgskoler og fagskoler skal vurdere om de i perioden fremover kan redusere undervisning og annen aktivitet som bidrar til smittespredning. Videregående skoler og ungdomsskoler må forberede seg på at tiltaksnivået kan bli rødt, dersom smitten stiger ytterligere, noe som betyr økt brukt av digital hjemmeskole – i kombinasjon med skoleundervisning i mindre grupper, og forskjellige oppmøtetidspunkter.

Rødt nivå

Eide understreker at elever som har behov for spesialundervisning, vil kunne møte opp på skolene og få kvalifisert oppfølging.

– Skolene følger trafikklysmodellen, og vi er ikke på rødt nivå. Blir det aktuelt, så vil man se på hvordan man skal legge til rette og følge opp elever med særlig utfordringer. Det tilpasses lokalt og utfordringene kan løses på flere måter, som å gi fysiske tilbud for den sårbare gruppen. Man kan også ha kontakt per telefon, forklarer Eide.

Han sier at nedstenginger som i vår bør unngås.

LES MER

– Prioriter barna

Familier i «førstelinjen» kan ha blitt pandemi-taperne

Flere organisasjoner ber om mer penger til pandemi-barna

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter