Etterlyser LHBT-undersøkelser i andre kirkesamfunn

– I Skeivt Kristent Nettverk kommer våre medlemmer fra frikirkelige miljøer. I de miljøene ville det vært helt utenkelig at man skulle ha gjennomført en undersøkelse om vilkår for ansatte og frivillige som er LHBT+. Det er et signal de bare kunne drømt om, mener Tor Håkon Eiken, nestleder i Skeivt Kristent Nettverk.

Fredag ble Kifo- og Fafo-rapporten «Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken» presentert i Jakob kirke i Oslo. LHBT er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Rapporten som er bestilt av Kirkerådet kartlegger blant annet arbeidsforholdene for ansatte i Den norske kirke (DNK) med LHBT-identitet.

Den viser blant annet at halvparten av ansatte i Den norske kirke har fortalt om sin LHBT-identitet. Over én av fem kirkeansatte med LHBT-identitet opplever diskriminering.

'Nedverdigende holdninger'

Eiken roser DNK for å ha bestilt en slik undersøkelse, og mener den burde være et eksempel til etterfølgelse også i de øvrige kirkesamfunnene. Men det tror han ikke kommer til å skje med det første.

– Vi har siden oppstarten av Skeivt Kristent Nettverk vært i ulike møter og samtaler med enkeltledere og pastorer i ulike menigheter utenfor Den norske kirke. Å komme i dialog som handler om hvordan ivareta LHBT-personer i deres menighet, går nesten ikke an. Det er helt uaktuelt å endre samlivssyn, er svarene vi får.

– Forutsetter ivaretakelse av LHBT-personer at kristne organisasjoner endrer samlivssyn?

– Det er selvfølgelig ikke mulig å tvinge noen til å skifte syn. I kirken lever man derfor med to syn, og der har homofile, lesbiske og transpersoner samme rettigheter og muligheter som alle andre. Flere steder i frikirkelige miljøer kan for eksempel ikke LHBT-personer være med i eldsteråd, være pastor, synge fra scenen, eller lede søndagsskolearbeidet. Noen får høre at de ikke kan være med fordi det vil påvirke barna.

SKN ble i januar i år etablert som en medlemsorganisasjon, som retter seg spesielt mot frikirkelige menigheter, og vil formidle overbevisningen om at man kan være kristen og leve i likekjønnet samliv eller som transkjønnet. SKN har også medlemmer i flere andre kirkesamfunn.

Å gjøre en tilsvarende undersøkelse som DNK har gjort blant ansatte, tror han er «umulig» i de fleste trossamfunn.

– For der finnes det ingen LHBT-ansatte. I hvert fall ingen som våger å være åpen, mener han.

Naturlig å diskutere behov for kartlegging

I Pinsebevegelsen i Norge er de åpne for undersøkelser av LHBT-personers vilkår i organisasjonen, men det er «per nå ingen planer om eller kapasitet til å gjennomføre en slik undersøkelse», opplyser daglig leder Ingunn E. Ulfsten.

De har heller ikke planlagt å ta grep med henhold til en spesiell gruppe, men har en overordnet tilnærming mot diskriminering i sine nasjonale etiske retningslinjer. I dem heter det blant annet at «forholdet mellom råd/utvalg og stab, samt kollegaer imellom, skal være preget av likeverd og gjensidig respekt. Det tillates ingen form for diskriminering eller trakassering knyttet til etnisitet, kjønn, alder, e.l».

I Den katolske kirke er det også en åpning for å kartlegge hvor og hvordan diskriminering foregår i deres sammenheng.

– Når spørsmålet er kommet opp, er det naturlig å diskutere dette med ansattes representanter for å høre om de mener det er behov for å undersøke dette nærmere og eventuelt ta grep, og i så fall hvilke, sier kommunikasjonssjef Hans Rossiné.

Skal behandles med respekt

– Hvilke grep tar dere for å motvirke diskriminering av LHBT-personer?

– Den katolske kirke er en mangfoldig organisasjon, og tar etter beste evne vare på alle våre ansatte og frivillige. Så langt har vi ikke mottatt informasjon om at det er behov for spesifikke tiltak for å motvirke diskriminering på dette feltet i organisasjonen, sier han.

– Hvordan kan man ivareta LHBT-personer i en organisasjon som har et klassisk samlivssyn?

– Alle våre ansatte og frivillige skal behandles med respekt. Våre ansatte har rettigheter og plikter etter norsk lov. Vi forsøker å ivareta alle i vår organisasjon på best mulig måte, sier Rossiné.

Må våge å se på teologien

Nestleder i SKN Tor Håkon Eiken tror det ville vært sunt med levekårsundersøkelser for LHBT-personer på medlemsnivå i de ulike kirkesamfunnene.

– Kristne organisasjonen ville hatt nytte av å få kartlagt hvordan mennesker har det når de har vokst opp i menighetsmiljø og gått på kristen skole. Jeg er redd resultatene av en slik undersøkelse ville vært nedslående lesning, sier han.

Han forteller at SKN ukentlig er i kontakt med LHBT-personer som har det vondt på grunn av holdningene til LHBT+ i ulike kirkesamfunn.

– De lever med alvorlige depresjoner, angst og sosial angst og har aldri våget å fortelle noen om legningen deres. Jeg kjenner derfor jeg er stolt av kirken som våger å spørre hvordan folk har det. Videre tenker jeg at hvis teologien gjør at mennesker får det vondt, så må man våge å se på teologien.

LES MER:

• Ny LHBT-rapport: Forteller om brudd på arbeidsmiljøloven

• Kirkerådsleder Rauum: – Det gjør vondt å lese rapporten

• Likestillingsombudet: – Uakseptabelt hvis mange ikke kjenner seg trygge på jobb i kirken

---

«Å være en sak»

• Det fulle navnet på rapporten er: «Å være en sak – LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken».
• Rapporten kartlegger blant annet arbeidsforholdene for ansatte i kirken med LHBT+-identitet.
• Det er 1801 respondenter i undersøkelsen. 120 av dem anser seg selv som LHBT+.
• Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom KIFO- Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning og Forskningsstiftelsen Fafo.

---