Nyheter

Et splittet og koronarammet Belgia får refs av biskopene

Lite og splittet, men blant de hardest rammede i Europa. Selv ikke kampen mot korona får belgierne i nord og sør til å samarbeide.

Om det noen gang skulle være en felles fiende å bekjempe for de rivaliserende språkregionene i Belgia, så måtte det være koronapandemien. Men selv ikke dagens dystre statistikk klarer å forene gamle rivaler.

Nå har kjeklingen om tiltak og manglende ansvarsfordeling gått så langt at landets romersk-katolske biskoper i et opprop, sågar i Herrens navn, ber om at de motstridende parter viser enhet og samhold.

Tallet over innlagte på sykehus er nesten på samme nivå som under vårens smittebølge. Tirsdag ble 689 personer innlagt, mens det 28. mars ble innlagt 629, melder det offentlig helseinstituttet Sciensano.

LES OGSÅ: Mangler ti millioner. Må sende døende pasienter hjem

Manglende samhold

– Vi kan bare bekjempe koronaviruset hvis vi gjøre det sammen, heter det i et opprop fra biskopene i forkant av allehelgensdag søndag 1. november. Brevet viser til de mange regler og tiltak som er fattet av landets nasjonale regjering, samt i de tre regionale forsamlingene. Det er mye forskjellig å forholde seg til.

Denne uken viste tall fra det europeiske senteret for sykdomsforebygging og spredning at lille Belgia, klemt mellom Tyskland, Frankrike og Nederland, hadde det høyeste antallet smittede per 100.000 innbyggere over en 14-dagersperiode i hele Europa. Landet toppet listen så vidt foran Tsjekkia.

Med 1.390 tilfeller per 100.000 innbyggere lå Belgia langt foran andre tungt rammede land som Frankrike og Spania. Belgia topper også verdensstatistikken.

LES OGSÅ: Prest Svein Kvamsdal spurde kona først - så søkte han paven om fritak frå kravet om sølibat. Etter 40 år som prest i Den norske kyrkja er han no på veg til katolsk ordinasjon

Splittelse

Kritikere peker på at noe av forklaringen er landets oppdeling i en flamsktalende region i nord, med sterke forbindelser til Nederland, og en fransktalende region i sør med historiske røtter til Frankrike. Øst i lander et det også en mindre tyskspråklig region. Hovedstaden Brussel praktiserer flere språk og har egne regler om det meste.

Belgia er en nasjon med 11,5 millioner mennesker og på størrelse med Nordland fylke. Landet har på ulike nivåer ni helseministre som alle har sitt å si om koronasituasjonen.

– Et betydelig antall politikere har makt og myndighet, men til sjuende og sist er det ingen som har ansvaret, sier historiker Lucas Vander Taelen. Han har tidligere sittet i EU-parlamentet.

LES OGSÅ: Apostelen Matteus var ikke kristen

Lasagne

Han viser til problemene med å lage ens regler for 6,5 millioner flamlendere i nord og 5 millioner frankofone i sør. Han kaller den belgiske samfunnsordningen for «institusjonell lasagne».

Under pandemikrisen har belgierne vært samlet om én ting: allmenn usikkerhet og forvirring om de stadig endrede reglene som er innført på ulike styringsnivåer. For en Brussel-boer er det for eksempel tre ulike sett med tiltak og regler å forholde seg til innenfor en radius av 20 kilometer.

Daglig er nyhetssendingene fulle av til dels opprivende scener, der leger ved sykehus i nord ikke vil ta inn fransktalende belgiere, mens helseministre i begge regioner utveksler kritikk om manglende oppfølging fra nasjonale myndigheter og klager over at noen får støtte på bekostning av andre.

Vander Taelen har sett det så mange ganger før.

– Før du vet ordet av det, havner en sak på lokalplan og da er det låst. Selv når liv står på spill, sier han.

(©NTB)

LES OGSÅ:

Kommentar: «Nei, korona rammer ikke blindt»

Koronakrisen: De som hadde det vanskelig har fått det verre

Paven advarer mot å gi rike mennesker vaksineprioritet

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter