03 December 2020



Nyheter

Innvandringskritiker bestemte at han ikke får asyl i Norge

To Frp-politikere avgjorde nemndmøtet i Utlendingsnemnda (UNE) da Josef Moradi ble nektet asyl. Den ene ble foreslått av Human Rights Service (HRS). Nemndleder sier vedtaket er lovstridig.

– Jeg ble svært overrasket over vedtaket i Utlendingsnemnda, jeg trodde ikke at slikt var mulig. To Frp-politikere fikk avgjøre min asylsak.

Mannen som snakker heter Josef Moradi.

Afghaneren har siden høsten 2015 søkt asyl i Norge. Han er en frafallen muslim. Moradi var ateist da han rømte fra hjemlandet.

Nemnd delt i flertall og mindretall

En uvanlig asylsak, en ateist søker vern i Norge, fikk et uventet utfall i Utlendingsnemnda (UNE).

Saken ble behandlet i nemndmøte i september. Tre personer avgjorde saken, en nemndleder og to tilfeldig utvalgte leke nemndmedlemmer. De to siste blir i slike saker hentet fra en gruppe som teller vel 300 personer, og er oppnevnt for en fireårsperiode.

Saken ble også behandlet med personlig frammøte. Josef Moradi fikk legge fram saken sin for nemnda, sammen med advokat.

Afghaneren Josef Moradi har siden høsten 2015 søkt asyl i Norge. Han var ateist da han rømte fra hjemlandet. Foto: Erlend Berge

Det 19 sider lange vedtaksdokumentet avdekker at nemndleder og de to nemndmedlemmene landet på totalt ulike konklusjoner da vedtak skulle fattes: «Flertallet mener at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsier at det er en reell fare for at klageren vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerer til Kabul», skriver de to nemndmedlemmene og avviser å innvilge ham asyl.

Ei heller kvalifiserer hans sak subsidiært for «oppholdstillatelse dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, eller klageren har særlig tilknytning til Norge».

Begge deler blir avslått av flertallet, de to nemndmedlemmene: «Flertallet mener at det i saken til klageren ikke foreligger sterke menneskelige hensyn, slik utlendingsloven bruker dette begrepet», og han har ikke «særlig tilknytning til Norge som tilsier at en tillatelse bør gis».

LES OGSÅ: En stemme på Trump er en stemme for livet, mener norsk senator i USA

Nemndleder: Han skal ha asyl

Nemndleder Birgitte Janecke Lund er totalt uenig. Hun skriver: «Mindretallet konkluderer med at klageren fyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, og at han har krav på oppholdtillatelse (asyl), jf. § 28 annet ledd».

Om hvorfor Josef Moradi skal gis asyl i Norge, skriver nemndleder at «forholdene i Afghanistan er slik at han der ikke vil ha et miljø hvor han kan være åpen på samme måte som i Norge. Klageren vil ikke ha en «ventil» der han kan lufte ut sine meninger. Med bakgrunn i at klageren nå viser en sterkere overbevisning, et større engasjement og et større behov for å uttrykke seg, mener mindretallet at det er en reell mulighet for at klageren vil komme med kritiske bemerkninger og synspunkter i møte med andre i Afghanistan. Det kan være både bevisst og ubevisst, tilsiktet eller utilsiktet».

Hun vektlegger også at at Moradi fikk Humanistprisen for 2019 – noe som har gjort ham ekstra synlig som ateist.

Nemndlederen konkluder: «Etter en helhetlig vurdering, mener mindretallet på denne bakgrunn, at klageren ved retur til Kabul risikerer å bli utsatt for reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingslovens forstand fordi han er en såkalt 'frafallen' og har blitt ateist.»

– Vedtaket er lovstridig

Om flertallets konklusjon er nemndlederen tydelig:

«Nemndleder mener at beslutningen, som er til ugunst for utlendingen, er lovstridig», skriver Birgitte Janecke Lund i et brev til Moradis advokat.

– Hvorfor er beslutningen lovstridig?

– Jeg mener at flertallet har kommet til en konklusjon som bryter med utlendingsloven og Norges internasjonale forpliktelser om å gi vern til de som ved retur risikerer forfølgelse i hjemlandet, sier Lund til Vårt Land.

Advokat: Framfører private standpunkt

Jostein Løken har som advokat bistått mange asylsøkere. Josef Moradi er en av dem. Løken reagerer kraftig på avgjørelsen til de to nemndmedlemmene:

– Jeg har aldri vært borte i en sak som har fått et lignende utfall. Her argumenterer de to nemndmedlemmene ut fra sine private, politiske standpunkt, og ikke ut fra hva lovverket sier. De hele er svært tragisk, sier Løken til Vårt Land.


Nemndleder i Moradi-saken konkluderer med at flertallets konklusjon i Moradi-saken bryter med loven og har sendt saken videre til stornemnd-behandling i desember.  Foto: NTB
 

Advokaten berømmer nemndlederen for argumentasjonen hun framfører i vedtaket, der hun kom i mindretall.

– Hun konkluderer med at flertallets konklusjon bryter loven.

– Hva vil dette bety i neste runde – når saken kommer opp i stornemnd?

– Nemndleders konklusjon blir verdifull i den runden, fastslår advokat Løken.

LES OGSÅ: Nemndmedlem svarer på kritikken

Saken sendes til stornemnd

For punktum er ikke satt.

Samme dag som UNE fattet sitt vedtak, satte nemndleder flertallets vedtak til side, og sendte asylsaken over til UNEs stornemnd, et institutt som er brukt 20 ganger siden det ble etablert i 2006, viser en oversikt på UNEs hjemmeside.

UNE opplyser at utlendingsforskriften sier at «saker der nemndlederen mener at et nemndvedtak er lovstridig til skade for klageren» skal til stornemnd. I stornemnd sitter det tre nemndledere og fire leke nemndmedlemmer.

– Hvor ofte har det skjedd at en nemndleder har krevd stornemnd som følge av at nemndleder mener et vedtak er lovstridig?

– Tre eller fire saker, inkludert foreliggende sak, svarer Birgitte Janecke Lund.

Stornemndmøtet i Josef Moradis asylsak blir holdt i desember.

Han får avslag

Her stopper vi opp og skrur tiden tilbake til høsten 2015. En ung afghaner melder seg for Politiets utlendingsenhet og sier han har flyktet fra Afghanistan og vil søke asyl i Norge.

Han har forlatt islam og er blitt ateist, noe som gjør han utsatt for forfølgelse i hjemlandet.

Utlendingsdirektoratet (UDI) avslår Josef Moradis asylsøknad i juli 2016. UDI tror Moradi når han forteller at han er ateist, og skriver i vedtaket at han «sto i fare for forfølgelse ved retur til sitt hjemsted». Men innvilger likevel ikke opphold. UDI henviser ham til «internflukt til Kabul». Med det mener UDI at selv om Moradis hjemsted er utrygt, er det likevel trygt å returnere ham til Afghanistans hovedstad.

Moradi anker vedtaket til Utlendingsnemnda (UNE), som i august 2018 fastholder UDIs avslag.

Moradi stevner staten ved UNE for å få vedtaket omgjort. Etter varsel om stevning opprettholder UNE i september 2018 det tidligere vedtaket.

Han får Humanistprisen

I mars 2019 konkluderer Oslo tingrett med at UNEs vedtak er gyldig, og staten frifinnes.

Moradi anker så dommen til Borgarting lagmannsrett, og saken berammes til april 2020.

Men før saken kommer opp for lagmannsretten, varsler UNE Josef Moradi om at de vil se på asylsaken på nytt, for nye opplysninger må vurderes. Derfor blir det ingen ankerunde i retten.

UNE ønsker blant annet å vurdere om Human-Etisk Forbunds tildeling av Humanistprisen i 2019 til Moradi gjør ham ekstra utsatt, for tildelingen fikk mye oppmerksomhet, både i vanlige medier og i sosiale medier. Videre har Moradi deltatt i flere offentlige prosjekter, som NRKs tv-serie Skamløs.

Når så UNE behandler saken i september i år, fatter ikke UNE et samlet vedtak. Nemnda deler seg i et flertall og et mindretall: nemndmedlemmene mot nemndleder.

Er aktive i Fremskrittspartiet

La oss se på hvem de to nemndmedlemmene er.


Sissel Ekeblad Andersen er nemndmedlem og Frp-politiker, men sier hun aldri tilkjennegir sitt politiske syn når hun behandler asylsaker i UNE.   Foto: Fædrelandsvennen

Sissel Ekeblad Andersen. Hun ble foreslått som nemndmedlem i UNE i 2016, for perioden 2017-2020, «etter forslag fra fylkesmennene på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund» og oppnevnt samme år. Hun er leder av Fremskrittspartiets lokallag i Lillesand og er vararepresentant i Lillesand bystyre for Frp.


Trond Ellingsen har vært styreleder i det innvandringskritiske nettforumet Document.no og er aktiv skribent på det innvandrings- og islamkritiske nettstedet rights.no.  Foto: Karl Braanaas
 

Trond Ellingsen. Han ble foreslått som nemndmedlem i UNE i 2016, for perioden 2017-2020, etter «forslag av humanitære organisasjoner», og ble oppnevnt samme år. Han ledet lokallaget Asker Fremskrittsparti fram til i fjor, satt i kommunestyret for Frp og er nå vararepresentant til kommunestyret. Ellingsen var styreleder i det innvandringskritiske nettforumet Document.no fram til 2019 og er aktiv skribent på det innvandrings- og islamkritiske nettstedet rights.no, som drives av den innvandrings- og islamkritiske organisasjonen Human Rights Service (HRS).

Ellingsen ble foreslått til vervet som nemndmedlem i UNE av Human Rights Service (HRS).

Les deres svar lenger nede i artikkelen. 

HRS fikk forslagsrett

Hvert fjerde år blir det oppnevnt nye nemndmedlemmer til UNE. Når saker avgjøres i nemndmøte møter en nemndleder, som har dommerkompetanse, og to leke nemndmedlemmer som representerer allmennheten.


Josef Moradi fikk Humanist-prisen i fjor og har også deltatt i et NRK-program der han snakker om å være frafallen muslim og ateist i Afghanistan.  Foto: Erlend Berge
 

I 2016 ble disse oppnevnt etter forslag fra to grupper: fra fylkesmennene på vegne av Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og Norges Juristforbund – og etter forslag fra humanitære organisasjoner, slik som Amnesty, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Flyktninghjelpen og Røde Kors.

I 2016, da Fremskrittspartiet bestyrte Justisdepartementet og Anders Anundsen var justisminister, avgjorde Frp-statsråden at Human Rights Service (HRS) skulle få status som humanitær organisasjon som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsfeltet – og med det rett til foreslå kandidater til UNE.

HRS foreslo ti personer, deriblant Trond Ellingsen. Alle ble oppnevnt.

– Jeg tilkjennegir aldri mine politiske standpunkter i nemndmøter

Trond Ellingsen sier til Vårt Land at han ikke ønsker å svare på spørsmål eller kommentere saken utover det som står i vedtaket. Sissel Ekeblad Andersen sier hun blir provosert av advokat Jostein Løken når han sier at nemndmedlemmene i denne saken argumenterer «ut fra sine private, politiske standpunkt, og ikke ut fra hva lovverket sier»:

– Jeg tilkjennegir aldri mine politiske standpunkter i nemndmøter. I denne saken skulle vi vurdere om hvorvidt en tildeling av Humanistprisen skulle kvalifisere til opphold i Norge – noe jeg mener tildelingen ikke gjør. Her var det andre nemndmedlemmet enig og nemndleder uenig.

Ekeblad Andersen opplyser at hun var var ukjent med at det andre nemndmedlemmet, Trond Ellingsen, også er aktiv i Fremskrittspartiet.

Noas: – Kan få fatale konsekvenser. 

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) sier Josef Moradis UNE-vedtak illustrerer at resultatet i en enkelt sak kan være avhengig av hvem som innkalles som nemndmedlemmer.

– Medlemmenes kunnskap om feltet, engasjementet for temaet og politiske holdninger til innvandring varierer i betydelig grad. Det er derfor godt mulig at en søkers mulighet til å få beskyttelse, kan være avhengig av om en er heldig eller uheldig med utvelgelsen av nemndmedlemmer, sier Andreas Furuseth, fungerende generalsekretær.

- En slik utvelgelsespraksis er «svært betenkelig» i saker hvor et uriktig vedtak i ytterste konsekvens kan ha fatale konsekvenser, understreker Furuseth.

LES MER:

Nemndmedlem svarer på kritikken: – Jeg kan ikke se hvordan Humanistprisen gjør det farligere å vende tilbake

Noas advarer mot «fatale konsekvenser»

• Våre myndigheter nekter flyktninger å skifte tro

• UNE tar sitt oppdrag på største alvor

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter