– Vi må stemme som om det står om livet. Ja, vi vet Gud tar vare på oss. Men Gud har gitt oss vilje og mulighet til å gjøre det rette. Du hørte ikke på oss i 2016. Hører du meg nå?
Rekordmange amerikanere stemte ved valget i 2016. Men blant svarte velgere sank valgdeltagelsen for første gang på 20 år.
[ Derfor sier Jimmy Gates Sr. at folk må stemme som om det står om livet. ]
Han er pastor i Zion Hill Baptist Church i Cleveland.
80 prosent av USAs svarte befolkning oppgir at de er kristne. Og nesten alle stemmer demokratisk. I 2016 stemte 8 prosent på Trump. Etter valget takket Trump svarte velgere for at de holdt seg hjemme.
Mange forhåndsstemmer
Mange svarte kirkeledere sier imidlertid at det politiske klimaet i USA nå vil få flere svarte amerikanere til å stemme 3. november.
Det er dårlig nytt for republikanerne.
Sosial uro, voldsomme demonstrasjoner og et enda mer polarisert land har preget USA etter at Breonna Taylor og George Floyd ble drept av politiet tidligere i år. USAs svarte befolkning er også hardere rammet av koronapandemien, både når det gjelder smitte, dødsfall og arbeidsledighet.
20 millioner personer har så langt forhåndsstemt til presidentvalget i USA. Det er mange flere enn på samme tidspunkt før presidentvalget i 2016.
Demokratene håper det er et godt tegn for dem – at flere faktisk stemmer denne gangen.
LES OGSÅ: Svart pastor: – Mange politikere kommer til vår kirke, og bruker religion til å forsøke å sanke stemmer
Men mange frykter at koronapandemien kan føre til det motsatte – at færre vil stemme, særlig blant afroamerikanske velgere. Men også blant andre minoriteter.
Derfor er skremselsbilder om poststemmer, som Trump gjerne tvitrer om, et smart trekk hvis du ikke vil at folk skal stemme.
LES OGSÅ: Kong Harald i ny bok: – Vår tid ligner mer og mer på mellomkrigstiden
Souls to the polls
Over hele USA mobiliserers det derfor fra prekestolene. Kirkene er viktige. Og de jobber for å få «Souls to the polls» – få sjelene til stemmelokalene. Ideen stammer fra borgerrettsbevegelsen og til George W. Lee, en svart entreprenør og pastor som ble drept i 1954 etter at han hadde hjulpet 100 afroamerikanere i hjembyen Belzoni å registrere seg for å få stemt.
Frivillige i kirkene hjelper praktisk. De sjekker om folk er registrert, har riktige ID-papirer og kjører folk til stemmelokalene. Forhåndsstemming regnes som ekstra viktig i år, og særlig for minoritetsgrupper.
For afro-amerikanere og andre ikke-hvite grupper er det vanskeligere å få gjort din borgerplikt, enn det er for hvite.
New York Times viser at svarte velgere bruker 45 prosent mer tid i kø til stemmelokalene enn hvite.
Tilfeldig? Neppe
Det finnes mange ulike restriksjoner som gjør det komplisert å få avgitt stemme. Restriksjonene rammer i stor grad afroamerikanere og andre minoriteter.
Det kan være ulike krav til at ID-papir, tidspunkter hvor valglokalene er åpne, at antall valglokaler blir færre eller flyttes, og så videre.
Skal du stemme på valgdagen, som jo er en tirsdag og vanlig arbeidsdag, må amerikanere klemme inn stemmegivningen før eller etter jobb. Ikke alle kan be seg fri. For de som jobber lange arbeidsdager eller mangler transport til lokalene, blir det åpenbart vanskelig.
Det er en av grunnene til den massive mobiliseringen for å få folk til å stemme tidlig.
Florida fanger
Et annet, mye omtalt eksempel, handler om straffedømtes stemmerett i Florida. Den republikanske guvernøren signerte i 2019 en lov som sa at ingen straffedømte fikk tilbake stemmeretten før all utestående gjeld og bøter var betalt. Året før sa et flertall i en folkeavstemning at straffedømte skulle få tilbake stemmeretten – noe de altså ikke hadde før. Hadde du en fengselsdom, var retten tatt fra deg.
Det kan du lese mer om i denne artikkelen i VG
Men guvernøren ville altså gjøre det vanskeligere, og ble kraftig kritisert for velgerundertrykkelse. Halvparten av de innsatte i fengslene i Florida er afroamerikanere, mens de utgjør 17 prosent av befolkningen.
LES OGSÅ: Her er flere saker i Vårt Lands serie om den amerikanske kristenvelgeren: De evangelikale og katolikkene
– Tar stemmene for gitt
Demokratene blir likevel advart mot å ta de afroamerikanske stemmene for gitt, og at de kun er interessert i dem hvert fjerde år. Både aktivister og partistrateger er bekymret for at Biden-kampanjen bruker mye penger på å få tilbake hvite velgere som stemte Obama i 2012, men Trump i 2016. Og at de ikke bruker like mye valgkampmidler på å nå de som ikke stemte i det hele tatt.
Trump, på sin side, lanserte «Platiniumplanen» i slutten av september, en økonomisk plan rettet mot svarte amerikanere.
Og dersom ikke valgdeltagelsen blir høyere enn sist, er de afroamerikanske republikanske velgerne i vippestatene fortsatt viktige for Trump, selv om de kun utgjorde 8 prosent av stemmene til ham sist. Målinger viser at det er omtrent like mange, en liten økning – som støtter ham nå som for fire år siden.
LYTT OGSÅ:
Hilde Restad, som er gjest i vår episode om abort og høyesrett, har sin egen podkast før valget: Det amerikanske paradokset. Her kan du lytte til den!
LES OGSÅ:
• Erling Rimehaug: «Blir antirasismen en ny form for rasisme når det snakkes om hvithet?»
