Nyheter

Ingen kraftpakke mot barnefattigdom

Koronapandemien rammer de svakeste og fattigste. Men heller ikke dette budsjettet inneholder en kraftpakke mot barnefattigdom. Et lyspunkt er KrFs gjennomslag for økt barnetygd.

Da statsbudsjettet ble lagt fram onsdag formiddag, hadde diskusjonen om store ulikheter og fattigdom rast den siste uken. En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at ulikhetene i Norge er langt større enn vi trodde. De rikeste er superrike og betaler betydelig mindre skatt enn andre.

Konkret viser rapporten den ene prosenten av de rikeste i Norge disponerer rundt 20 prosent av våre reelle inntekter. Dessuten betaler de aller rikeste minst skatt. De betaler kun mellom 10 og 20 prosent av den virkelige inntekten sin. Hadde de aller rikeste betalt skatt av hele inntekten, viser beregninger at det kunne økt statens skatteinntekter med godt over 50 milliarder kroner.

Barnefattigdommen

I den andre delen av vårt ulikhetssamfunn øker barnefattigdommen. Det har den gjort de siste tiårene. I fjor viste tall fra Bufdir at andelen barn som vokser opp med vedvarende lavinntekt, var mer enn doblet siden 2001. Barnefattigdommen øker over hele landet.

LES OGSÅ: De rødgrønne med kritikk om manglende sosial profil

I tillegg har vi ingen oversikt over hvor hardt koronapandemien har rammet barn i fattige familier, som en følge av tap av arbeid og inntekt. Det vi imidlertid vet, er at kriser alltid rammer de svakeste hardest. Det kan føre til at flere vil føle seg utenfor og faktisk også være utenfor.

Utenforskapet

Finansminister Jan Tore Sanner var selv inne på dette da han la fram budsjettet. Han sa blant annet: «Utenforskap kan føre til at folk mister mulighet til å skape et godt liv for seg selv».

Derfor er det urovekkende at regjeringen ikke bruker mer ressurser på å bekjempe fattigdom i vårt eget land. Særlig den som rammer barn og ungdom.

Skattelettelser

Regjeringen bruker de store pengene andre steder. Noen av dem går til skattelettelser til næringslivet gjennom redusert formuesskatt. Regjeringens egen begrunnelse er at det vil skape nye arbeidsplasser og dermed mindre utenforskap og fattigdom.

Men en rapport som regjeringen selv har bestilt, viser at dette ikke ser ut til å stemme. Tvert imot. I rapporten fra Frischsenteret og Senter for skatte- og atferdsforskning ved NMBU heter det: «Hovedresultatet fra denne analysen er at økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier.»

Heller enn å gi skattelettelse med usikker virkning, kunne disse midlene vært brukt på tiltak rettet direkte mot barn og ungdom i fattigdomsfella og deres familier.

Viktig lyspunkt

Heldigvis finnes det lyspunkt med tanke på fattigdomsbekjempelse i høstens budsjett. Regjeringen øker barnetrygden. Trolig er det et av de aller viktigste tiltakene for å minske barnefattigdom.

Forsker Van der Wel, som forsker på velferds- og sosialpolitikk, pekte i 2018 på at barnetrygden hadde stått stille siden 1990-tallet. For to år siden mente han at dette var en viktig årsak til at barnefattigdommen hadde økt. Han mente KrFs forslag om å øke barnetrygd fra 12.000 til 20.000 kroner, kunne bidra til at færre barn vokser opp i fattigdom.

KrF skal ha ros for at de har kjempet fram økt barnetrygd. Høstens budsjett er det andre året på rad at barntrygden økes. De to økningene gir til sammen 7.200 kroner årlig per barn. I en stram økonomi kan dette bety mye.

Kun for de små

Riktignok er det kun småbarnsfamilier med barn under 7 år som får denne økningen. De aller fleste av oss som har barn og ungdommer, vet at utgifter til ungdommer også er svært høye. Det er også i tidlig tenår at mange barn fra fattige familier begynner å kjenne på utenforskapet.

Slik sett er det ikke sikkert den økte barnetrygden treffer de som trenger det aller mest. Så mener regjeringen at deres fritidskort skal være et målrettet tiltak for de eldre barna. Men for de aller fattigste familiene som strever med å sette mat på bordet, kjøpe klær og betale for en bolig, er et slikt kort en mager trøst.

Ikke avkortes

Et annet gledelig punkt må også nevnes i forbindelse med barnetrygden. Tidligere har mange av de som går på sosialhjelp fått avkortet barnetrygden i sin kommune. Nå skal dette kompenseres på nasjonalt nivå. Hvis dette fungerer slik som beskrevet, vil det betyr mye for fattige familier som bor i kommuner med slik avkorting. Til nå har like under 70 prosent av norske kommuner avkortet barnetrygd for sosialhjelpsmottakere.

Ikke kraftfulle nok

Det finnes altså lyspunkter i årets budsjett. Men de er ikke kraftfulle nok og gjelder heller ikke alle.

Å motvirke fattigdom burde være en av de viktigste oppgavene for en hver norsk regjering. De burde særlig være opptatt av barn som rammes. Derfor kunne vi forventet at regjeringen hadde lagt inn flere og tyngre tiltak, særlig nå i koronatiden. For vi vet at fattigdom og håpløshet har en tendens til å følge videre med i livet.

Dagens manglende krafttak mot fattigdom vil ha virkning i 2021. Dessverre vil den også ha virkning langt fram i tid.

LES OGSÅ:

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter