Ved neste kirkevalg kan du kanskje avlegge stemmen på nett

Ved forrige kirkevalg stemte kun 12,7 prosents av Den norske kirkes medlemmer. Nå drøfter Kirkerådet om stemmegivning på nett vil øke valgdeltakelsen. Kirkerådet betegner det som «en hovedsatsing» fram mot neste kirkevalg, og mener det i så fall vil være en «stor forbedring av valggjennomføringen».

Kirkevalget skjer parallelt med kommune- og fylkestingsvalg, og neste valg avholdes i 2023. Ved kirkevalget velges representanter til lokale menighetsråd og det nasjonale bispedømmerådet. Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum forteller at økt valgdeltakelse er motivasjonen for å utrede digital stemmegivning.

– Er det grunn til å tro at forhåndsstemming på nett gir økt valgdeltakelse?

– Det er i hvert fall en mulig hypotese. Vi har snakket med mange velgere som har sagt at de gjerne skulle ha forhåndsstemt ved kirkevalget, men som opplevde dette utfordrende, sier Raaum.

Begrenset mulighet for forhåndsstemming

Raaum forteller at Kirkerådet ønsker å legge bedre til rette for forhåndsstemming ved kirkevalg.

– En stadig større andel av stemmene ved offentlige valg kommer i form av forhåndsstemming. Ved forrige offentlige valg ble over 50 prosent av stemmene avgitt ved forhåndsstemming. Ved kirkevalg har vi strevd med å få til gode rutiner for forhåndsstemmegivning, sier kirkerådslederen.

Det er den enkelte menighet som har bestemt hvor og når de har hatt forhåndsstemming. Ifølge Raaum har ikke denne ordingen gjort forhåndsstemming så tilgjengelig som Den norske kirke ønsker.

– Kirkelige medarbeidere har strukket seg så langt de har kunne for å få det til, men dette er vanskelig for oss. Da er det naturlig å se om digital stemmegivning kan være en mulighet, sier Raaum.

– Ved offentlige valg er det foreløpig ikke mulig å avgi stemmer på nett. Hva gir grunn til å tro at kirken vil få det til?

– Det er det vi nå skal undersøke, svarer kirkerådslederen.

Kifo-forsker positiv

Tore Witsø Rafoss ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning har forsket på valgdeltakelse ved kirkevalget. Han er positiv til det nye forslaget.

– Her ligger et potensial til å få opp valgdeltakelsen, sier han.

Mye tyder på at nettstemming kan fungere, ifølge Rafoss.

– Det er mange prinsipielle og praktiske spørsmål. Men Norge er ett av de landene med best tilgang til internett, og befolkningen har gode digitale ferdigheter. Jeg mener forholdene ligger til rette, sier Kifo-forskeren.

Avgjørende med god valgdeltakelse

Rafoss påpeker at Den norske kirke er avhengig av god valgdeltakelse for å kunne være levedyktig. Ifølge forskningen hans blir valgdeltakelsen svekket på steder der kirkevalget ikke er i samme lokale som kommune- og fylkestingvalg. Derfor mener han en forenklet valgprosess er kjærkommen.

– Det er viktig for Den norske kirkes legitimitet å ha god valgsoppslutning, både for kirken som institusjon i samfunnet, og for legitimiteten til kirkens ledere.

– Hva vil utfordringene bli med denne ordningen?

– Først vil det bli utfordrende å få teknologien opp og gå, på en måte som gjør at det fremstår troverdig og sikrer anonymiteten. Det andre er å klare å informere medlemmer at man kan stemme på den måten. Så må kirken vekke engasjement for valget, ikke bare for digital stemming. Kirken må skape et demokrati hvor folk føler det er vits å stemme, sier han.

LES OGSÅ:

• Kirkerådet krangler fortsatt om listevalg

• Human-Etisk Forbund: Fjern koblingen mellom kirkevalg og offentlige valg

• Ny rapport: Derfor stemte de ikke i kirkevalget

---

Kirkevalget

• Kirkevalget består av to valg: Valg til landets 1235 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd. Sistnevnte utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.
• På bispedømmenivå var det i 2019 flere lister å velge blant. Nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke stilte lister i alle bispedømmer, og Bønnelista i ni av elleve bispedømmer.
• Den norske kirke får omtrent 80 millioner kroner fra staten til å arrangere kirkevalg hvert fjerde år.

---