Venstre vil ha flere endringer i bioteknologiloven: – Utfordrende for oss, sier KrF

I et utkast til nytt partiprogram ønsker Venstre løpende evalueringer av bioteknologiloven. I mai fikk Frp, Ap og SV flertall i Stortinget for omfattende endringer i bioteknologiloven. Med unntak av én representant stemte Venstre på Stortinget mot endringene, i tråd med regjeringsavtalen.

Likevel vil Venstre gå til valg på å gjøre flere endringer i bioteknologiloven.

Partiet ønsker å tillate embryodonasjon, som innebærer at infertile kvinner eller par skal kunne få barn ved donasjon av befruktede egg. I et slikt scenario vil ikke barnet ha genetisk arvemateriale fra noen av foreldrene sine og ikke kjenne til sine biologiske foreldre.

På jakt etter sykdommer

Venstre ønsker videre å utvide bruken av genterapi til å løse sykdomsutfordringer. De vil også senke terskelen for hvem som kan benytte seg av genetiske undersøkelser av befruktede egg for å avdekke alvorlig arvelig sykdom og utviklingsavvik hos fostre.

– Det er sykdommer vi er på jakt etter ved å ta i bruk slik teknologi, både alvorlige og litt mindre alvorlige. Genteknologi har muligheten til å redde liv. Hvis det for eksempel kan bidra til å redusere antall tilfeller av ulike former for kreft, blindhet, blodsykdommer, immunsvikt, hjernesykdommer, med mer, så er det noe vi ønsker, sier stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V) til Vårt Land.

Han har ledet arbeidet med den delen av Venstres nye partiprogram som handler om helse og velferd.

– Underveis i prosessen kan det oppstå store etiske dilemmaer vi må løse. Vi må for eksempel sette en grense mellom hva som er ønskelig av for eksempel kosmetiske årsaker, og hva som dreier seg om sykdomsbekjempelse. Men vi vil ikke lukke døren for genteknologi, fortsetter Grimstad.

LES OGSÅ: Ap: Svekkelsen av bioteknologirådet var ikke en glipp

Forventer ikke stort gjennomslag

I tillegg har Venstre i mange år tatt til orde for å tillate altruistisk surrogati.

– I dag er det en rekke unger som ender opp i limbo når det gjelder rettigheter for foreldreskap. Det er mange som ønsker å benytte surrogatforeldre. De reiser til utlandet, til USA og langt mer tvilsomme plasser, og blir overlatt til seg selv. Vi ønsker å få dette inn i ordnede rammer ved å tillate altruistisk surrogati, sier nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn til Vårt Land.

Det nye partiprogrammet skal vedtas på Venstres landsmøte før det blir partiets offisielle politikk. Dersom forslagene om bioteknologi blir vedtatt, kan det bety tøffe forhandlinger mellom Venstre og KrF i eventuelle framtidige regjeringsforhandlinger, da de to regjeringspartnerne står langt fra hverandre i bioteknologispørsmål.

Rotevatn tror det blir vanskelig å få gjennomslag for forslagene i programmet sammen med KrF.

– Bioteknologi er veldig viktig for KrF, og noe de prioriterer i regjeringsforhandlinger. Derfor er det ikke gitt at dette er den delen av programmet vårt vi får aller størst gjennomslag for. Vi får se. Jeg ser fram til gode samtaler med KrF om de spørsmålene, med stor respekt for at dette er områder hvor det ikke finnes fasitsvar. Dette er viktige etiske spørsmål der folk kan ha litt ulik tilnærming. Vi og KrF har også ulik tilnærming, men vi klarer som regel å finne gode løsninger, sier Venstre-nestlederen.

Jorunn Gleditsch Lossius mener det er utfordrende om Venstre vedtar et nytt partiprogram med flere liberaliseringer innenfor bioteknologifeltet. Foto: Erlend Berge

LES OGSÅ: Egg-giver «Mari» jubler over ny lov – frykter ikke eggdonasjon blir «business»

KrF: – Utfordrende for oss

Stortingsrepresentant for KrF, Jorunn Gleditsch Lossius, sier forslagene til Venstre byr på utfordringer.

– Det er selvsagt utfordrende for oss om de vedtar et program med liberaliseringer som blir vanskelig for oss å møte dem på. Venstre vet hvor viktig disse spørsmålene er for oss, og det viste de blant annet da de stemte nei til bioteknologiloven. Samtidig viser dette at debatten om bioteknologi langt ifra er over, og at det kommer mange etiske problemstillinger som vi må finne løsninger for fremover. Derfor trengs et sterkt KrF på Stortinget, sier Lossius til Vårt Land.

Hun har imidlertid tro på at de to partiene kan fortsette å samarbeide i disse sakene i framtiden.

– Vi vet at Venstre er mer liberale enn oss i spørsmål knyttet til bioteknologi. Samtidig viser vårt samarbeid de siste syv årene, at vi har kommet frem til gode løsninger i fellesskap, slik Sveinung også viser til. KrF har samarbeidet godt med både Venstre og Høyre i regjering, for lavere aborttall og bedre ordninger for dem som velger å bære frem barn, til tross for faktorer som, for eksempel, en krevende økonomisk situasjon i familien, sier Lossius.

LES MER:

• Norge blir likere resten av Norden – dette kan den nye bioteknologiloven bety

• Dansk biotekforsker: Vi har sortert hele tiden

• Norske kvinner til Danmark selv om Stortinget vedtar biotek-lov

---

Noen av Venstres forslag til nytt partiprogram:

• Barn har behov for et bevisst forhold til kritisk tenking, filosofi og livsmestring. Vi vil forankre dette bedre i alle fag, men spesielt innenfor religion, livssyn og etikkfaget (RLE). Vi vil fjerne kravet om at femti prosent av tiden må brukes på kristendom. Vi mener at staten ikke skal favorisere noen religioner over andre. Derfor ønsker vi en skole som er religionsnøytral, og som ikke praktiserer religion i skoletiden.
• I dag finnes det også nasjonale regler som begrenser salg av alkohol på offentlig sted, og som reduserer kommunens frihet til å bestemme egne skjenke- og salgstider. Vi mener begge saker er spørsmål som bør avgjøres lokalt og vil derfor fjerne disse begrensingene.
• Kirkene er bærere av historie og tradisjon, tilhørighet og identitet, og derfor må vi ta vare på dem. Vi vil etablere et eget vedlikeholdsfond innen 2030 for å sette i stand verneverdige og fredete kirkebygg og andre kulturbygg av nasjonal verdi.
• Medisinsk forskning og fremskritt gir oss nye behandlingsmuligheter, og vi vil derfor ha løpende evalueringer av bioteknologiloven. Vi vil tillate at genterapi brukes til å forebygge og behandle mindre alvorlige sykdommer, dersom behandlingsrisikoen er lav. Vi vil at genterapi bare skal brukes for å løse sykdomsutfordringer.
• Et barns tilknytning til sine omsorgspersoner skjer på mange måter. Felles gener er ikke avgjørende. Vi vil derfor åpne for at infertile kvinner eller par skal kunne få barn ved samtidig eggog sæddonasjon (embryodonasjon). Vi vil tillate regulert altruistisk surrogati i Norge og sørge for juridisk vern av barn født av surrogatmor i utlandet. Vi vil også etablere klare rettigheter for surrogatmor.
• Vi vil legge godt til rette for en trygg svangerskapsomsorg og vil gjennomgå kriteriene for fosterdiagnostikk for å avdekke alvorlig arvelig sykdom og utviklingsavvik. Vi vil senke terskelen for hvem som kan benytte seg av genetiske undersøkelser av befruktede egg. I tillegg vil vi tillate å lagre eggstokkvev, egg og sæd på ikke-medisinsk grunnlag, så lenge det betales av brukeren.

---