Bikkjeslagsmål om høyesterett

Natt til onsdag skal Donald Trump og Joe Biden møtes til den første duellen før presidentvalget 3. november. Tema er utnevnelsen til amerikansk høyesterett, som er i ferd med å bli en av de mest betente sakene i valgkampen. Det spås at svært mange vil benke seg rundt TV-en. Hvem som vinner den første direktesendte duellen kan bidra til å endre dynamikken i presidentvalgkampen.

Ginsbergs dødsfall

Da Ruth Bader Ginsberg nylig døde, fikk Trump muligheten til å utnevne sin tredje høyesterettsdommer. I Europa er det vanskelig å forstå hvilken seier dette er for republikanerne. Kampen om å utnevne til høyesteretten er et viktig politisk spørsmål i USA.

Dette handler blant annet om tilgangen til selvbestemt abort. Da abort ble lovlig i USA i 1973, var det gjennom den kjente høyesterettsavgjørelsen i saken «Roe mot Wade». En kvinne fra Texas, som angivelig var voldtatt, ble nektet abort. Hun gikk til rettssak og vant mot statsadvokaten Henry Wade. Dette satte presedens i USA.

Nå håper mange republikanere at et konservativt flertall vil tolke grunnloven på en måte som innskrenker retten til abort nasjonalt, slik det allerede har skjedd i en rekke delstater. Derfor er konservative kristne i USA svært begeistret for Trumps nominasjon Amy Coney Barrett. De håper hun vil bidra til en endring i USAs abortpraksis. Hun er både katolikk og tilhører det mest konservative juridiske miljøet i USA.

Høyesteretts økte makt

Mange mener dessuten at amerikansk høyesteretts rolle er blitt viktigere de siste årene. Den amerikanske kongressen har i perioder nærmest vært lammet av uenighet. For å få gjennomført politikk har både Barack Obama og Trump prøvd flere spørsmål for høyesteretten.

[ LES OGSÅ: Debatt om høyesterett dominerer i Washington ]

Barretts konservative lovtolkning av statens rolle og rett til å gripe inn er viktig for mange. De håper hun vil utvide grensene for religiøs frihet og redusere byråkratiets evne til å påvirke regjeringens politikk.

En annen sak som har endt opp i USAs høyesterett er Obamas helsereform. Mange delstater nektet å godta reformen da den ble vedtatt i 2012, fordi de mente den var grunnlovsstridig. Det sto den gangen om kravet til at alle amerikanere er pålagt helseforsikring. Høyesterett gikk god for reformen, men Trump har tatt omkamp og brakt den inn for retten på ny. Han håper at Barrett skal være på plass før helsereformen behandles for andre gang.

Trolig flertall

For at Barrett skal godkjennes av det amerikanske senatet må republikanerne sikre et enkelt flertall. I senatet, som er USAs «overhus», sitter det i dag 53 republikanere og 47 demokrater. To av senatorene har allerede meldt at de vil stemme mot Barrett. Bytter ytterligere to side, har Trump tapt. Akkurat nå virker det lite sannsynlig, men tallet viser at Trumps flertall er skjørt.

Selve prosessen fram til den endelige avgjørelsen kan bli et bikkjeslagsmål. En del av demokratene ønsker å trenere godkjenningen, slik at Barrett ikke blir innsatt før valget 3. november. Andre frykter at en slik strategi vil slå tilbake på demokratene, og føre til at de også taper presidentvalget.

Holdningsendring

I nyere tid har velgerne som stemte på republikanerne vært betydelig mer opptatt av valgene til USAs høyesterett enn de demokratiske velgerne. I 2016 viste flere målinger dette.

Det er derfor en gjengs oppfatning at dersom høyesteretten blir et viktig spørsmål i presidentvalgkampen, vil det tjene republikanerne.

Men den siste tiden har dette snudd. Nå viser det seg at de som vil stemme på Biden er mer opptatt av USAs høyesterett. En nasjonal meningsmåling, fra Marquette Law School, viste at 59 prosent av de som vil stemme på Biden, mener valg til høyesteretten er «veldig viktig» for deres stemmegivning. 51 prosent av de som vil stemme på Trump oppgir det samme.

Mer tillit til Biden

I tillegg viser nasjonale undersøkelser at velgerne har mer tillit Bidens valg av ny høyesterettsdommer.

En fersk undersøkelse presentert av Fox News viser at 52 prosent av velgerne stoler mer på Biden enn på Trump i dette spørsmålet. 45 prosent sier de har mer tillit til Trump.

For Trump er dette et dilemma når han vil ekspress–innsette en ny dommer. Særlig fordi republikanerne i 2016 var svært kritisk til at Obama ønsket å utnevne en høyesterettsdommer i starten av et valgår. Nå vil republikanerne selv foreta utnevningen få uker før valget.

På den andre siden er demokratene i et liknende dilemma. De vet at deres velgere er blitt svært opptatt av dette spørsmålet. Derfor kjører de en konfronterende linje. På den andre siden frykter de å framstå urimelig, ved å motsette seg flertallet.

«Fill that seat».

Både Trump og Biden står derfor overfor vanskelige strategiske valg. Begge kan tape på å fremstå for konfronterende. Men begge har sterke forventninger i egne rekker. Etter at Ginsberg døde har Trump-kampanjen laget skilt med oppfordringen «Fill that seat» (et krav om å innsette ny dommer). På den andre siden melder demokratene om en strøm av pengegaver til kampanjen etter Ginsbergs død.

Tirsdagens debatt mellom Trump og Biden kan bli avgjørende. Kanskje får vi en pekepinn på hvem som håndtere dette krevende spørsmålet best. Trolig vil det ha betydning for hvem som vinner valget.

LES MER:

• Une Bratberg: Det Trump kan best

• USAs høyesterett opphever lov mot abort i Louisiana