Hjelpeorganisasjoner kritiserer Norge for å «håndplukke» flyktninger

– Det blir en slags håndplukking av hvem som får komme og ikke når man har kriterier om at bare flyktninger fra Syria får komme til Norge. Det er mange som kommer fra andre konfliktland og som også trenger hjelp, sier Gunvor Knag Fylkesnes fra Redd Barna.

På torsdag sendte justisminister Monica Mæland (H) detaljene i oppdraget om å relokalisere 50 asylsøkere fra Hellas til Norge til Utlendingsdirektoratet (UDI).

Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og UNICEF er blant dem som reagerer på kriteriene, og mener kriteriene bør revurderes slik at det dem som trenger det mest akkurat nå, får beskyttelsen de har krav på.

Prioriter de mest sårbare

Fylkesnes er redd regjeringens kriterier vil føre til at ingen fra Moria vil bli relokalisert til Norge, siden Moria ikke er nevnt i instruksen fra Mæland.

– Vi vil at regjeringen skal legge til grunn at de mest sårbare får komme til Norge, uavhengig av hvilket land de kommer fra. Det er de aller mest sårbare som trenger beskyttelse, sier Fylkesnes.

Kristin Oudmayer mener at situasjonen tilsier at Norge må bidra med å ta imot flere enn 50. Hun er direktør for rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge og mener at dersom norske myndigheter mener alvor med å bidra på lik linje med andre europeiske land, må kriteriene revurderes.

Arne Næss i Kirkens Nødhjelp peker på at sårbarhet bør være det viktigste kriteriet i denne situasjonen. Næss, som er utenlandssjef i organisasjonen, skriver til Vårt Land at det er uverdig og unødvendig av norske politikere å sette sårbare grupper opp mot hverandre når Norge har kapasitet til å ta imot flere.

LES OGSÅ: Hva skjer på Lesvos? Her finner du svar om Moria-krisen

Uenig med Ropstad

Fredag talte KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til sitt landsstyre. Da sa han blant annet følgende om Moria-kritikken: «Å ha perfekte standpunkt som ingen kan realisere. Det hjelper ingen».

– Vi er helt uenige i det Kjell Ingolf Ropstad sier når han sier at det ikke kan realiseres, for det har vi gjort flere ganger før. I 2016 og 2017 tok vi inn til 750 hvert år. På grunn av brannen i Moria-leiren er folk nå i akutt nød, og da blir det veldig smått å kun ta inn 50 når vi har ressurser til å ta inn flere, mener vi, sier Fylkesnes.

Næss sier at Norge tar imot veldig få flyktninger sammenlignet med tidligere år. Ettersom Norge er forpliktet til å hjelpe i humanitære kriser, mener han at Norge derfor må være en aktiv og ansvarlig deltaker i en europeisk respons.

Mener KrF var avgjørende

I en tekstmelding til Vårt Land skriver Ropstad at han mener Norge ikke hadde vært ett av landene som nå skal ta imot flyktninger fra de greske øyene, hadde det ikke vært for KrF sin innsats.

Han understreker at KrF «er på lag med de som mener Norge skal gjøre mer for mennesker på flukt og i nød», og skriver at han håper «mobiliseringen for at Norge skal gjøre mer for disse menneskene, vil påvirke politikken».

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Stian Solum/NTB scanpix

Mye engasjement 

– Vi vet at der er mulig å relokalisere langt flere enn 50 flyktninger. De siste dagene har kommuner rundt om i Norge kommet på banen og sagt de kan ta inn 50 flyktninger alene, sier Fylkesnes til Vårt Land.

Byråd i Bergen kommune, Katrine Nødtvedt, sa tidligere i uken at Bergen alene kan ta imot 50 flyktninger. I Trondheim kommune sier ordfører Rita Ottervik til TV2 at de har sagt ja til å ta imot 155 flyktninger i 2020, men at kun 40 er kommet så langt.

I tillegg er det stort folkelig engasjement. På tre dager har underskriftskampanjen til Redd Barna fått 75. 000 underskrifter. Fylkesnes sier det er et historisk engasjement hun aldri har sett maken til, og opplever at flere bruker stemmene sine for å si tydelig ifra hva de mener er riktig.

Avviser kritikken 

Vårt Land har forelagt Justisdepartementet kritikken fra organisasjonene mot retningslinjene i forskriften.

I en e-post skriver statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Hilde Barstad (bildet), at Norge bidrar på mange områder ved siden av å ta inn 50 personer fra Hellas og at det er viktig å ha med seg det perspektivet når man diskuterer Norges innsats.

Hun trekker fram at Norge nå tilbyr å sende ned et medisinsk team på 25 personer til Hellas. Hun forteller også at antallet Norge tar inn er større i forhold til folketall enn landene Frankrike, Belgia og Irland, og at siden det fortsatt er mange land som ikke henter noen, står Norge faktisk i fremste linje med det totale bidraget.

Hun trekker blant annet fram følgende: 
• Norge tar imot 50 asylsøkere fra Hellas.

• Norge gitt mer enn 600 millioner kroner for å sikre en bedre og mer effektiv asylforvaltning og økt kapasitet i mottakssystemet.

• Norge bidrar med etableringen av 300 mottaksplasser som vil gi mottaksplass til 1000 sårbare migranter og enslige mindreårige.

• I 2020 skal Norge gi 380 millioner til UNHCR som hjelper styresmaktene i Hellas, i tillegg til på mottakene på øyene.

• De siste årene har Norge gitt nærmere 40 millioner kroner i humanitær stønad og materiell.

• Norge tilbyr å sende et medisinsk team på 25 personer til Hellas nå etter brannen på Moria.

---

Her er kriteriene som er satt

• Kriteriene justisdepartementet har listet opp for utvelging av de 50 asylsøkerne:
• «Det er dokumentert eller tilstrekkelig sannsynliggjort at søker er borger av Syria»
• «Søker er del av en familie med mindreårige barn»
• «Det er sannsynlig at relokalisering vil være til barnets beste»
• «Familien kan reise samlet til Norge»
• «Det er stor sannsynlighet for at søkeren oppfyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning eller kan få opphold i Norge på annet grunnlag»

---