Høyreekstreme: Holdninger har fått gro i det tidligere DDR, sier Tyskland-ekspert

Steffi Brachtels postkasse ble sprengt i filler. Sønnen hennes ble angrepet. Fremdeles er hun nervøs for hva som venter henne, rundt et gathjørne eller når en heisdør åpnes, og følelsen av å være overvåket slipper ikke taket.

Årsaken var at hun og andre hjalp flyktninger som kom til hjembyen hennes i 2015.

Byen heter Freital, og ligger helt inn til Dresden. Tilsynelatende fredelig, med 40.000 innbyggere.

Men det var langt fra fredelig for fem år siden.

Mandag startet rettsaken mot fire som er tiltalt for å være tilknyttet den høyreekstreme terrorgruppen «Freital-gruppen».

Gruppen sto bak bombeangrep mot boligene til flyktninger og politikere på venstresiden i Freital. To mennesker ble skadd i angrepene.

LES OGSÅ: Frykter ytre høyres stille støttespillere

Synagogeangrep og politikerdrap

Fra før pågår flere rettsaker i Tyskland:

Stephan Balliet (28) er tiltalt for et mislykket synagogeangrep og deretter to drap i den tyske byen Halle.

Stephan Ernst (46) er tiltalt for drapet på den innvandringsliberale politikeren Walter Lübcke. Ernst har innrømmet at han sto bak.

Tidligere i år ble åtte medlemmer av en høyreekstrem gruppe kalt «Revolusjon Chemnitz» dømt til flere års fengsel.

I juni forbød innenriksminister Horst Seehofer den høyreekstreme og antisemittiske gruppa «Nordadler».

På en pressekonferanse 31. august 2015 erklærte Angela Merkel «Wir schaffen das» – vi klarer det.

Tyskland tok i mot mer enn en million flyktninger i 2015 og 2016.

Tusenvis av frivillige engasjerte seg, men mange var også bekymret for hvordan det skulle gå. Hatkriminaliteten økte det året. Dessuten viste den nasjonale kriminalstatistikken at det skjedde over 1000 angrep mot flyktningmottak i 2015.

– Brannstiftelser mot boliger der flyktninger holdt til, var nærmest daglig i nyhetsbildet det året. Den rasistisk motiverte volden var markant, men ble rapportert som enkeltstående hendelser.

Det sier Knut-Erik Tveit, Tyskland-ekspert og kulturrådgiver i Oslo Bispedømme, til Vårt Land.

Flere høyreradikale i øst

Freital og Dresden ligger i det tidligere Øst-Tyskland. Det er her det høyrepopulistiske partiet AfD står sterkest. For eksempel ble Pegida dannet i Dresden.

Mange av de høyreradikale og høyreekstreme lederne er oppvokst i det som var DDR. Det kommer fram i en dokumentar fra den tyske TV-kanalen ARD (tilsvarende NRK) nylig.

– På 80-tallet var nynazister og høyrekstreme så sterkt tilstede at de drev vervekampanjer i Stasi-fengselet Lichtenberg, forteller Tveit.

Han legger til at dokumentaren peker på et stort paradoks: I DDR var det per definisjon ingen fascisme eller nynazisme. Det var utryddet da kommunistene tok over.

Les også: Mørke skygger over koronaprotester

«Fantes ikke» høyreekstreme

Så da Stasi (den østyske etterretningen) fanget opp at det faktisk var høyreekstreme miljøer i DDR, ble de ikke bekjempet ideologisk, fordi systemet fornektet at de var der.

– Siden det «ikke fantes» høyreekstremisme, var det jo ingenting å bekjempe. På den måten gikk miljøene under radaren og fikk vokse, sier han.

Knut Erik Tveit mener det er et interessant perspektiv når man diskuterer hvorfor så mange av lederskikkelsene i høyreradikale grupper i Tyskland nettopp kommer fra DDR.

– Det er som en plante som fikk utvikle seg og fikk betydelige røtter i det gamle DDR. Nå er de langt på å vei den ideologiske førende kraften på ytre høyre i Tyskland, sier han.

Skremte lokalbefolkningen

To menn, 27 og 53 år gamle, er tiltalt for å være medlemmer av «Freital-gruppen», og for å ha deltatt i angrepene på flyktningene i byen.

En mann og en kvinne, begge 31, skal ha bidratt til å skremme lokalbefolkningen og å ha angrepet staten i nettchatter.

De skal dessuten ha posert på bilder med symboler av tidligere naziorganisasjoner. De er tiltalt for medvirkning til drapsforsøk, samt materiell skade og bruk av forbudte symboler, skriver NTB.

I 2018 ble sju menn og en kvinne, som dannet «Freital-gruppen» dømt, to av hovedmennene fikk ti og ni års fengsel. Fem andre fikk straffer mellom fem og åtte år.

Steffi går ikke ut av huset når det er mørkt

Men disse dommene har ikke gjort Steffi Brachtel roligere. Hun går fremdeles ikke ut av huset etter at det har blitt mørkt, fordi hun vet de dømte terroristene har støttespillere i byen.

Hun sier til den tyske kringkastingsselskapet Deutsche Welle (DW) at det sinnet hun opplevde i 2015, kom som et sjokk på henne. Å oppleve rasende demonstranter i gatene skrike om flyktninger som fikk statlig støtte som de selv ikke ikke mottok, hadde hun ikke forventet.

– Hatet var fryktelig å se i den byen jeg er oppvokst i, sier hun.

Også borgervernlignende grupper ble dannet av folk som så det som sin oppgave å «beskytte byen». Det var mye desinformasjon om flyktningene som ble spredt og hatefulle, rasistiske ytringer på chattegrupper både mot flyktninger og støttespillere som Steffi Brachtel.

– De visste alt om meg

En annen støttespiller var Michael Richter, som satt i bystyret i Freital i 2015. Han var leder av det sosialistiske partiet Die Linke, og samarbeidet med Steffi Brachtel for å hjelpe og støtte syriske flyktninger som kom til byen. Han var en av de mange frivillige som ville hjelpe, men det fikk konsekvenser også for ham:

Bilen hans sprengt i luften. Så ble en ny bil, med ham inni, også forsøkt sprengt, forteller han til nyhetskanalen DW.

Da han etter noen år fikk lese rettsdokumenter endte det med at han flyttet fra byen.

– De visste alt om meg , sier han.

Richter bor i i dag i Bayern, lever som bonde og har sluttet med politikk.

– Jeg føler meg fri nå. Jeg kan si hva jeg vil.

LES OGSÅ:

• Hvordan finner vi mening når vi har mistet det vi elsket? Birgit Skarstein gir oss noen hint

• Jeg mistet troen etter Utøya: – Presten sa til meg at Gud har en plan med alt. Fra den dagen av sluttet jeg å være kristen, skriver Torvald Therkildsen

---

Fem år etter

• Rundt halvparten av de nesten 900.000 asylsøkerne som kom til landet i 2015, mange av dem fra krigsherjede Syria, Afghanistan og Irak, er nå i arbeid, ifølge Tysklands Institutt for arbeidsforskning (IAB).
• Mange jobber i hotell- og restaurantbransjen, sikkerhetstjenester, rengjøring og eldrehjem.
• En annen studie gjort av det økonomiske instituttet DIW viser også at integreringen av asylsøkerne er på rett spor, men at mer trengs å gjøres for migranter med lav utdanning og kvinner, som ofte har barn de må passe.
• Kilde: NTB og AP

---