Mørke skygger over koronaprotester

Da rundt 300 ytrehøyre-demonstranter brøt sperringene og viftet med det svarte, hvite og røde flagget foran riksdagsbygningen i Berlin, kastet det skygger til en mørk fortid.

Flagget til det tyske keiserriket brukes gjerne av dagens nynazister. Nå vaiet det i koronademonstrasjoner i Berlin i helga.

Reaksjonene og fordømmelsen har vært knallhard, naturlig nok.

Sluses inn

Det er grunn til å være bekymret over hvordan høyreekstreme elementer og tankegods sluses inn i en massemønstring mot noe helt annet – i dette tilfelle koronoarestriksjoner.

Frykten er at høyreekestreme holdninger normaliseres og mimimeres.

Det er slik en del av ytre høyresida opererer, og som det er all grunn til å være på vakt mot. I 2015 var det den såkalte flyktningkrisen, nå er det koronakrisen.

Man skal være forsiktig med å sammenligne situasjonen i mellomkrigstidens Tyskland og dagens politiske landskap. Men det er viktig å ikke glemme hvordan de høyre-nasjonalistiske, anti­semmitiske strømninger og konspirasjonsteorier fikk fotfeste i befolkningen lenge før 2. verdenskrig brøt ut. Da spant de på framtidsfrykt og usatbiliteten som rådet.

Mye er annerledes i dag, heldigvis.

Sjokkert over flaggene

Likevel er det er ikke vanskelig å forstå hvor sjokkert Tysklands president Frank-Walter Steinmeier var da han fordømte forsøket på å kuppe protestene og da demonstranter brøt sperringene foran riksdagsbygningen:

– Tyske førkrigsflagg og høyreorienterte ekstremister som stimler sammen foran nasjonalforsamlingen, er et utålelig angrep på hjertet av vårt demokrati. Vi vil aldri akseptere det, sa han søndag.

På et vis kan man si at det var det de høyreekstreme gruppene var ute etter: Oppmerksomhet, bråk og evig liv på internett.

For selv om demonstrantene ved riksdagsbygningen raskt ble raskt stanset av politiet, vil bildene og filmene av flaggene foran demokratiets storstue i den tyske hovedstaden bli brukt i memes og spredd på intenett.

LES OGSÅ: – Tyskland er høyreekstremismens hotspot

Jobber sakte og tålmodig

Det er slik blant annet Martin Sellner opererer. Han er leder for identitærbevegelsen i Østerrike, og var tilstede i Berlin.

Langsom ­indoktrinering og normalisering av ekstreme synspunkter er en del av identitær-bevegelsens mål. De vil flytte grenser for hva som er mulig å snakke om, og få «sine» tema på den nasjonale dagsorden. Ideen er at det hvite­ Europa står foran en eksistensiell trussel fra «den andre».

Aksjoner og provoserende handlinger og stunts er en del av identitærbevegelsens metoder. Som i 2016, da et stort banner med identitær-bevegelsens symbol hang fra et av ­spirene på Münchens Frauenkirche. Den var borte etter kort tid, men aksjonen ble spredd på sosiale medier.

Ser «potensialet» i koronaprotestne

Martin Sellner har vært begeistret over mulighetene han mener anti-koronademonstrasjoner gir bevegelsen gjennom «det digitale potensialet som er bygget opp».

– En ukontrollert, opprørsk masse som manifisterer og organiserer seg, er et alvorlig autoritetsproblem for elitene, skriver han. Og fortsetter med at koronaviruset kan brukes som en «patriotisk kritikk av globalisme og dens kontroll over mediene i verden».

– Alle til Berlin, skrev han i publikasjonen Sezession før helga.

LES OGSÅ: Frykter de stille støttespillerne

Det er all grunn til å tro at flagget til det tyske keiserriket på trappene til nasjonalforsamlingen blir regnet som en suksess for høyreekstreme som Martin Sellner og andre.

De over 38.000 mennesker kom fra hele landet for å demonstrere i Berlin, var folk fra venstresida, konspirasjonsteoretikere, vaksinemotandere – og de mange ulike høyreekstreme grupper i en broket blanding.

De står langt fra hverandre om mye, men enige i misnøyen mot det etablerte, og eliten i Berlin som tvinger koronarestriksjoner over befolkningen.

– Det vil alltid være ektremister tilstede, du kan ikke bare utelate dem. Det vil alltid være ytre høyre og ytre venstre i et demokrati, uttalte for eksempel en demonstrant til Finacial Times.

Eller familien på fire som protesterte mot obligatorisk bruk av ansiktmasker i skolen. En journalist spurte om de var klar over at de gikk side om side med høyrenasjonalister. – Vi gjør ikke det, svarte de. De gjør sin greie. Vi gjør vår.

Det er akkurat det Martin Sellner og andre på ytre høyre fløy ønsker at de skal si, mens de kamuflerer seg.

Her er noen flere artikler du kan lese:

• Erling Rimehaug: Trodde virkelig de som skrev Nytestamentet at verden snart skal gå under?

• Mye står igjen når det gjelder pressens selvransakelse etter 2. verdenskrig, mener historiker og journalist Bjørn Westlie. 
I krigsårene trykket mange aviser antisemittisk propaganda.

• I 1919 skjønte Alfred Wiener at det kunne gå fryktelig galt for jødene i hans elskede Tyskland. Så startet han å dokumentere. Det er blitt et unikt materiale for forskere.