Nyheter

Ekspert om covid-19-vaksine: – Eldre vil få noe mindre immunitet enn yngre

Vaksineekspert er optimistisk: Det blir koronavaksine i 2021. Vi har et felles ansvar for å sørge for at alle får mulighet til å kjøpe vaksine, sier Norges nye helseambassadør, John-Arne Røttingen.

Onsdag ble John-Arne Røttingen utnevnt til Norges nye ambassadør for global helse. Som spesialrådgiver skal han blant annet følge opp Norges samlede globale helseinnsats og norsk deltagelse i det internasjonale arbeidet med å bekjempe covid-19, og være Norges globale helseambassadør.

Han går fra jobben som direktør i Norges forskningsråd. Han har ledet ekspertgrupper for Verdens helseorganisasjon og ledet etableringen av CEPI – den internasjonale vaksinealliansen – og følger tett med på utvikling av vaksiner.

– Det vil styrke Norges innsats og posisjon internasjonalt, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

– Russland sier de skal begynne å produsere en covid-19-vaksine – er det sannsynlig at de har en vaksine som virker?

– Det er lite sannsynlig gitt den kunnskapen som nå foreligger. De forskutterer en vaksine. Ikke bare det, det er veldig spesielt at Putin selv godkjenner et legemiddel. Det er nok et politisk signal om å ville være først.

Melissa Harting (t.v) får en injeksjon av sykepleier  Kath Olmstead. Det er nærbilde av Melissas arm du ser på bildet lenger opp i artikkelen. Melissa er en av mange tusen frivillige som deltar i en amerikansk forsøk på en mulig covid-19-vaksine. Bildet er fra juli.  Foto: Hans Pennink, AP/Scanpix 

Et rush på vaksineutprøving

– Hvor optimistisk er du på at det blir vaksine i 2021?

– Jeg tror vi ser den tidlig i 2021. Det vanlige er at rundt en av fem vaksinekandidater som starter klinisk utprøving får godkjenning til slutt. Jeg er håpefull, fordi mange allerede er i fase tre i de kliniske studiene. Men det er et ordentlig rush på utprøving nå – tilgangen på penger til vaksineforskningen sitter løst. Ofte er det jo mangel på finansiering som gjør at vaksinekandidater stopper opp. Men nå er terskelen på å ta vaksiner inn i studier, lavere. Utfordringen er likevel å sikre finansiering av de omfattende fase 3-studiene.

– Det store spørsmålet: Hvem får den først?

– Store og rike land har allerede gjort avtaler med legemiddel- og vaksineprodusenter. USA har brukt rundt åtte milliarder dollar – altså 80 milliarder kroner på å inngå kontrakter med seks ulike firma, for å gi et eksempel på hvor store summer det er snakk om. Norge er ikke først i køen, og det vil nok ta noen måneder etter at en vaksine er gitt hastegodkjenning, før vi får den hit. Men vi er, som EØS-land, i god dialog med EU om å være med i et innkjøpssamarbeid.

Hjelper man andre, hjelper man seg selv

– Hva med land som ikke har råd til å kjøpe selv?

– Det er et internasjonalt initiativ under etablering, COVAX Facility, som skal fordele. Fattige land må kunne forvente vaksinetilgang som utviklingshjelp, mens høyinntektsland vil måtte finansiere sin andel. Et land har primært ansvar for å beskytte sin egen befolkning – men så har vi også ansvar for å beskytte folk i andre land. Samtidig; det vil jo ikke hjelpe enkeltland å få kontroll på pandemien, hvis ikke alle land får kontroll etter hvert. Hjelper man andre, hjelper man i grunnen seg selv like mye. I dette kappløpet må vi også tenkte solidaritet og rettferdighet.

Dette skal være ny koronavaksine utviklet i Russland. John-Arne Røttingen tror imidlertid ikke at Russland allerede har klar en vaksine som virker. Foto: AP/Scanpix

Ebola-gjennombruddet

Røttingen ledet arbeidet med uttesting av ebolavaksinen i 2014. Teamet klarte da å vise at vaksinen har beskyttende effekt på en stor gruppe, og det har aldri skjedd tidligere på så kort tid – mindre enn ett år fra første nålestikk på mennesker.

Over hele verden jobbes det på høygir for å få klar en vaksine mot covid-19. Flere hundre millioner doser er allerede i produksjon, men det er ikke sikkert det er de som vil bli brukt til slutt.

Før helga ble EU enige med det britiske legemiddelfirmaet AstraZeneca om å kjøpe minst 300 millioner doser av koronavaksinen selskapet utvikler. EU-kommisjonen opplyser at EU kan kjøpe 100 millioner doser til om vaksinen er trygg og virker.

John-Arne Røttingen er utnevnt til Norges nye ambassadør for global helse. I denne artikkelen svarer han på spørsmål om veien mot korona-vaksine. Foto: Norges Forskningsråd

170 vaksiner på gang

– Hvor mange er det som jobber med en koronavaksine i verden akkurat nå?

– Det er veldig mange under utvikling. Verdens helseorganisasjon har oversikt over nesten 170 ulike vaksinekandidater.

29 av dem er nå under såkalte kliniske studier. Det vil si at vaksinen testes på mennesker. 138 er fremdeles i en preklinisk fase – at de testes på dyr.

Vaksiner er en lang prosess

– Kort fortalt, hvordan utvikles en vaksine?

– Det er en lang prosess, som egentlig tar mange år. Først i laboratoriet, så testes vaksinekandidaten, som vi kaller det, på dyr. Neste steg er den kliniske utprøvingen – altså test på mennesker. Der er det fire faser.

– I hvilken fase er de som har kommet lengst nå?

– Fem-seks av kandidatene er i fase tre i de kliniske studiene. Det vil si at de testes om de virker beskyttende mot sykdommen eller infeksjonen. I denne fasen testes vaksinen på store grupper mennesker – fra 10.000 til 100.000, ulike steder i verden, som har en risiko for å bli smittet. Det er viktig for å kunne sammenligne mellom de som får covid-vaksinen og de som får placebo eller en ikke-relevant vaksine.

– Ikke-relevant vaksine?

– Ja, testpersonene blir tilbudt noe de kan ha nytte av, som vaksine mot hjernehinnebetennelse eller en annen vaksine vi kjenner godt.

 

Eldre blir ikke like immune

– Testpersonene er frivillige?

– Alltid. Men i fase tre ønsker vi egentlig ikke bare å rekruttere personer som er blant de friskeste av oss, men også eldre og de med underliggende sykdommer. Det er for å se hvordan vaksinen virker på ulike grupper.

– Betyr det at eldre ikke blir like immune som yngre?

– Ja, enkelt sagt får eldre noe mindre immunitet, men likevel oftest over den terskelen som er nødvendig for å bli beskyttet. Dette er et av dilemmaene man møter ved et nytt virus: Hva er nødvendig for å få god beskyttelse? Det vet vi ikke ennå. Etter hvert vil vi se om vaksinen beskytter mot å bli alvorlig syk, eller mot selve virusinfeksjonen, slik at man ikke smitter andre igjen. Vi må prøve å forstå hvordan vaksinen virker, slik at neste generasjons vaksine blir enda bedre.

– Blir vaksinen testet i Norge?

– Nei, de blir gjennomført i nærområdene for de som utvikler vaksinekandidater, men det kan være aktuelt senere.

Verden har ikke tid til å vente

– Hvem blir den første i Norge som får nåla i armen?

– Folkehelseinstituttet utvikler planer for dette, og følger trolig generelle råd fra Verdens helseorganisasjon: De prioriterer de som har særlig risiko for smitte som helsepersonell, og de som har høyest risiko for alvorlig sykdom om de blir smittet, som eldre og de med kroniske sykdommer.

Ikke alle ønsker en vaksine velkommen. I flere land har det vært demonstrasjoner mot vaksine, gjerne i kombinasjon mot 5G  og munnbind-protest. Dette bildet er fra Madrid, 16. august. Foto: Scanpix/AP

– Når en vaksinekandidat er klar, hva skjer da?

– Legemiddelmyndighetene i det aktuelle landet godkjenner vaksinen. Amerikanske og europeiske myndigheter vil trolig hastegodkjenne vaksiner, for å bidra til raskere bruk. Når godkjenning er klart, vil vaksinedoser gå i produksjon. Men det kan ta seks til ti måneder å etablere en storskalaproduksjon av vaksiner. Det vil ikke verden vente på. Derfor er det satt i gang storskalaproduksjon allerede. Man håper en av de vaksinekandidatene som er i fase 3 nå, vil en av dem som faktisk virker.

– Man tar sjansen på at den virker – hvem tar risikoen?

– Vaksine- og legemiddelprodusenter har ikke økonomisk ryggrad eller risikovillighet til å bære kostnadene alene. Derfor er det kontrakter mellom legemiddelprodusenter og myndigheter i ulike land, som stiller en garanti for at de betaler for vaksinedosene. Også de som eventuelt ikke virker. Man håper en av de vaksinekandidatene som er i fase 3 nå, vil være en av dem som faktisk virker.

LES OGSÅ:

 

• Bekymret for økt vaksinemotstand

• Vaksinemotstandere spredte desinformasjon. Resultat: Over 60 barn døde av meslinger

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter