Nyheter

Mor til Kamala Harris: «Du er kanskje den første, men pass på å ikke bli den siste»

Kamala Harris har vært først i mye, og nå kan hun hun bli historisk.

«Du er kanskje den første, men pass på å ikke bli den siste.» Kamala Harris har sitt motto fra moren. Hun døde i 2009.

Kamala Harris har vært først i mye, og kan nå bli den første kvinnelige visepresidenten i USAs historie. Og den første som ikke er hvit.

Moren er fra India og faren fra Jamaica.

In this April 1965 photo provided by the Kamala Harris campaign, Donald Harris holds his daughter, Kamala. (Kamala Harris campaign via AP)

Donald Harris med datteren på armen i 1965.

Klar favoritt lenge

Valget av Harris overrasker ikke, hun har vært en klar favoritt, selv om Joe Biden ventet lenge med å presentere henne som sin makker. Allerede i mars lovet han at det ville bli en kvinne, og at det ble en svart kvinne, er ikke uventet. Men det er historisk.

Det er mange oppgaver Kamala Harris skal fylle i de månedene som er igjen før valget. Mest av alt skal hun utfylle Joe Biden, slik at de sammen kaprer nok stemmer til å overta Det hvite hus.

Afroamerikanske velgere stemmer allerede overveiende demokratisk, men valget av Harris som makker, kan få flere til å møte opp på valgdagen – eller sende stemmeseddelen i posten.

Dette blir enda viktigere nå, i det politiske klimaet i kjølvannet av George Floyd, som døde etter et nakkegrep under pågripelse.

Likevel, før hun trakk seg fra kampen om å bli presidentkandidat, var hun på tredje eller fjerde plass på meningsmålinger over hvem afroamerikanske velgere ønsket som president.

Kan bringe ny energi

Hun skal uansett være klar til overta dersom noe skjer med 78- år gamle Biden. Det gir seg nesten selv at han ville velge en yngre kvinne (Harris er 55). Biden har for det meste drevet valgkamp fra kjelleren sin i Delaware, og Harris vil også gi ny energi i månedene fram til det som blir et av USAs viktigste valg.

Mange vil stemme på Biden for å bli kvitt Trump, ikke fordi de nødvendigvis har Biden som favoritt-kandidat.

Sen. Kamala Harris, D-Calif., joins an women's advocacy group, MomsRising, to protest against threats by President Donald Trump against Central American asylum-seekers to separate children from their parents along the southwest border to deter migrants from crossing into the United States, at the Capitol in Washington, Wednesday, May 23, 2018. (AP Photo/J. Scott Applewhite)

Ut mot Biden

Harris kjempet for å bli demokratenes presidentkandidat før hun trakk seg i desember i fjor. Det skapte bølger da hun i en tv-debatt gikk hardt ut mot Bidens holdninger til skolebussing på 70-tallet. Da ble svarte elever som integreringstiltak busset til skoler med overveiende hvite elever.

– Jeg var en av dem, sa hun.

Og: – Jeg tror ikke du er rasist. Men hun mente Bidens kommentarer var «sårende».

De er åpenbart venner igjen, og det kan være klokt av Biden å velge noen han har vært i klinsj med.

FILE - In this Sept. 12, 2019, file photo, Democratic presidential candidate former Vice President Joe Biden, left, and then-candidate Sen. Kamala Harris, D-Calif. shake hands after a Democratic presidential primary debate hosted by ABC at Texas Southern University in Houston. Biden has chosen Harris as his running mate. (AP Photo/David J. Phillip, File)

Kritikk

Kamala Harris er kalt pragmatisk moderat, noe til venstre for Biden. Hun har en solid bakgrunn: Utdannet jurist og ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2011, en posisjon hun hadde til 2017 da hun ble valgt inn i Senatet for demokratene.

Kritikerne mener hun har vært for tøff i sin rolle som statsadvokat, og at hun ikke tok affære med politivold. Hun var ikke en forkjemper for justisrefomer i Califonia, viser en gjennomgang New York Times gjorde i fjor.

Les mer:

Nøkkelen til valget ligger hos afroamerikanske velgere, skriver Une Bratberg

Hun er presidentens rådgiver. Han bruker all tid på å hinde Trumps gjenvalg

De som prøver å slå Trump innenfra

---

Kamala Harris

  • Født 20. oktober 1964 i Oakland, California. Har indisk mor og jamaicansk far. Gift, ingen egne barn.
  • Utdannet jurist og utnevnt til assisterende statsadvokat i Alameda County i 1990.
  • Ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2011, en posisjon hun hadde til 2017 da hun ble valgt inn i Senatet for demokratene.
  • Kunngjorde i januar 2019 at hun ville forsøke å bli partiets presidentkandidat, men trakk seg i desember og ga sin støtte til Joe Biden.
  • Har som senator blant arbeidet for helsereform, forbud mot angrepsvåpen og progressiv skattereform.
  • Ble nevnt som mulig justisminister under president Barack Obama, samt som mulig dommer i høyesterett.
  • Utpekt til visepresidentkandidat for Joe Biden i høstens presidentvalg.

---

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter