180 døde funnet i massegraver i Burkina Faso

Likene av 180 menn er funnet i massegraver nord i Burkina Faso, ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW).

De døde ble dumpet i grupper på 20 under bruer, langs veier, på jorder og forlatte tomter, opplyser menneskerettighetsorganisasjonen onsdag.

Drapene fant sted mellom november i fjor og juni i år. De fleste av ofrene ble funnet av lokale innbyggere innenfor en radius på 5 kilometer fra den regjeringskontrollerte byen Djibo i den konfliktherjede Sahel-regionen.

– Tilgjengelige beviser tyder på at regjeringens sikkerhetsstyrker var involvert i utenomrettslige massedrap, ifølge HRW.

– Myndighetene i Burkina Faso er nødt til å umiddelbart avdekke hvem som forvandlet Djibo til en dødsmark, sier organisasjonens Sahel-direktør Corinne Dufka.

LES OGSÅ: Nordmenn får hjelp til å adoptere barn fra terrorherjet land

Mange av de døde hadde bind for øynene

– Så mange av de døde hadde bind for øynene, var bundet på hendene og skutt i hodet, forteller en av lederne i lokalsamfunnet til HRW i rapporten.

USAs øverste diplomat for Afrika, Tibor Nagy, kaller HRW-rapporten svært urovekkende.

– USAs sikkerhetsbistand kan ikke fortsette uten at det skjer noe, tvitrer han.

– Burkinske myndigheter må gjøre mer for å hindre disse overgrepene og holde gjerningspersonene ansvarlig, tilføyer Nagy.

Myndighetene i Burkina Faso har også tidligere blitt anklaget for utenomrettslige henrettelser i krigen som siden 2015 har pågått mot jihadistopprørere.

Begravd av lokale

HRW-direktør Dufka påpeker at jihadistene utgjør en reell trussel og også står bak brutale drap. Men å likvidere mistenkte jihadister er ulovlig og kontraproduktivt, mener hun.

HRWs rapport, som er basert på 23 intervjuer, hevder at regjeringsstyrkene er ansvarlig for flesteparten av drapene.

Innbyggerne begravde mange av ofrene mellom mars og april, men noen levninger er ennå ikke lagt i jorda, ifølge rapporten.

De fleste av de drepte ved Djibo antas å tilhøre folkegruppen fulani, som jihadistene ofte forsøker å rekruttere krigere fra.

Lik strødd langs veien

Fulaniene i området er stort sett muslimer, og de er også i økende grad blitt utsatt for angrep fra både hæren og lokale militser som anklager dem for å ha tilknytning til væpnede islamister.

I et tre sider langt brev til HRW sier forsvarsdepartementet at saken skal granskes, samt at likvideringene kan ha blitt begått av væpnede grupper som brukte hærens uniformer og våpen da de gikk til angrep

I månedsvis har jihadister blokkert Djibo ved hjelp av landminer ved innfartsårene. Flere lokale innbyggere forteller til nyhetsbyrået AP at det er et vanlig syn med lik som er strødd langs veien om morgenen.

De anklager hæren for å stå bak drapene, men disse påstandene lar seg ikke verifisere.

Regjeringen varsler gransking

Representanter for myndighetene har ikke besvart APs forespørsel om kommentar.

– Eksisterende informasjon peker mot regjeringens sikkerhetsstyrker, så det er kritisk at etterforskningen er upartisk, at bevis samles inn på riktig vis, og at familiene informeres om hva som skjedde med deres kjære, sier Dufka i HRW.

I mai dokumenterte Amnesty International grove menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrkene mellom mars og april, deriblant bortføringer og drap.

Al-Qaida og IS

Verdenssamfunnet har bedt Burkina Fasos regjering om å sikre at soldatene handler i tråd med grunnleggende menneskerettigheter.

Væpnede islamister som er alliert med al-Qaida eller IS, har angrepet både sikkerhetsstyrker og sivile over hele Burkina Faso, men de fleste angrepene har skjedd i den konfliktfylte Sahel-regionen som grenser til Mali og Niger.

Nesten 1 million mennesker er drevet på flukt i Burkina Faso som følge av kampene mellom opprørere og regjeringsstyrker.

Burkina Fasos sikkerhetsstyrker er dårlig utstyrt og trent, og store deler av landet er utenfor deres kontroll.

Det er over 5.000 utenlandske soldater i landet, deriblant fra Frankrike. USA bidrar med betydelige etterretningsressurser.

LES MER:

• Kirke angrepet i Burkina Faso
• Minst 24 personer drept i kirkeangrep