Mindre penger å sende hjem til familiene

Verdensbanken anslår at pengestrømmen migranter sender til lav- og mellominntektsland kan synke med nesten 20 prosent i år, som følge av koronakrisen.

I Afrika sør for Sahara, der flesteparten av verdens aller fattigste bor, kan nedgangen bli over 23 prosent. Det tilsvarer et tap på rundt 11 milliarder dollar, eller bortimot tre norske bistandsbudsjetter.

– Virkningene av kutt i pengeoverføringer fra slektninger i utlandet kan få store negative ringvirkninger for mange av verdens fattigste. Mesteparten av disse midlene går til å hjelpe familiene i hjemlandet til å dekke helt grunnleggende behov som mat, skolegang og helseutgifter. Dermed har dette også betydelig utviklingseffekt, sier Jørgen Carling, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Kan tape enorme summer

I fjor ble det beregnet at migranter sendte hjem 554 milliarder dollar, og Verdensbanken anslår at dette i år kan synke til 445 milliarder. Tapet utgjør i så fall 109 milliarder dollar, mer enn to tredjedeler av verdens samlede utviklingshjelp på 153 milliarder dollar i fjor.

Gjennom flere tiår har Jørgen Carling fulgt med på en voldsom økning i pengestrømmen migranter sender hjem. Nå kan veksten få en knekk og gå ned, slik det også skjedde kortvarig under finanskrisen i 2008.

– Så sent som i 1996 passerte for første gang pengeoverføringer hjem fra migranter den samlede, offentlige bistanden til lav- og mellominntektsland. 10 år senere var denne pengestrømmen vokst til det dobbelte av bistanden, og nå har den økt til å utgjøre mer enn tre ganger så mye, sier Carling.

Rammes dobbelt i Libanon

Renholdsarbeiderne på bildet over jobber i Beirut i Libanon, men kommer fra Bangladesh og Syria. De er blant rundt 250.000 registrerte fremmedarbeidere i det lille landet i Midtøsten, der arbeidsledigheten under koronakrisen har steget til 35 prosent, mens 45 prosent antas å leve under fattigdomsgrensen.

Nå rammes migranter av en flerdobbel krise i Libanon, der økonomien er i fritt fall etter at Syria-krigen har påført landet verdens høyeste antall flyktninger per innbygger. Ikke minst forsterker koronapandemien problemene for de rundt 180.000 hovedsakelig kvinnene, mange av dem fra Etiopia og Filippinene, som jobber hos libanesiske familier.

Etiopiske Banchi Yimer er en tidligere hushjelp som har dannet organisasjonen Engna Legna, for å bedre rettighetene til gjestearbeidere i Libanon. Til AP sier hun at i løpet av tre dager nylig, ble 20 etiopiske hushjelper sendt på dør av sine vertsfamilier og overlatt utenfor ambassaden.

Gjestearbeidere i golfstater sparkes

Blant grunnene til at pengeoverføringene hjem kan skumpe inn, er lønnskutt, permitteringer og tap av jobber. Langt fra alle land har velferdsordninger som i Norge når lønnsinntekt faller bort.

Blant annet er titusenvis av gjestearbeidere i de oljerike golfstatene regelrett satt på porten under pandemien, der krisen forsterkes av kraftig oljeprisfall. Golfstatene Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater (UAE), Qatar, Bahrain, Kuwait og Oman huser de fleste av de 23 millioner hovedsakelig asiatiske arbeidsinnvandrerne som bor i arabiske stater.

– Koronakrisen rammer dobbelt. Samtidig som mange migranter får mindre penger å sende hjem når de taper inntekt, innebærer nedstengning av samfunnet i utviklingsland store tap, særlig for de mange som jobber i uformell sektor, uten tilgang til sosiale ytelser. Dermed svekkes et allerede svakt sikkerhetsnett ytterligere, sier PRIO-forsker Jørgen Carling.

Pengehjelpen demper fattigdom

Studier viser at pengeoverføringer fra migranter har betydning i den globale kampen mot fattigdom. Det bidrar til at familiene kan skaffe seg bedre ernæring og utdanning for barna, og bidrar til mindre behov for barbearbeid.

– Overføringene er en viktig inntektskilde for utviklingsland. Den pågående økonomiske lavkonjunkturen på grunn av koronakrisen gjør kraftig innhogg i muligheten for å sende penger hjem. Det gjør det desto viktigere at vi korter ned tiden det tar å gjenreise økonomien i utviklede land, sa Verdensbankens president David Malpass, da han la fram rapporten som anslår 20 prosent nedgang i pengestrømmen fra migranter til lav- og mellominntektsland i 2020.

Til Afrika sør for Sahara er det anslått en nedgang i overføringene fra 48 milliarder dollar i fjor til 37 milliarder dollar i år.

Hjelper én av ni av klodens innbyggere

Rundt en milliard mennesker i verden er involvert i slike overføringer av penger. Mens 200 millioner migranter sender penger hjem, drar rundt 800 millioner mennesker nytte av disse pengestrømmene, sendt av familiemedlemmer som har dratt utenlands for å finne arbeid.

I dag forsvinner i snitt 7 prosent av det sendte beløpet bort i valutakonvertering og gebyrer, kostnader FNs bærekraftsmål har som mål å redusere til under 3 prosent.

I snitt sender migranter hjem rundt 15 prosent av inntekten, og en typisk pengeoverføring hjem er 2–300 dollar hver eller annenhver måned, ifølge FN-beregninger. Rundt halvparten av midlene sendes hjem til familier som bor på bygda, der tre fjerdedeler av verdens fattige og matvareusikre bor.

LES MER:

• Gresshopper forsterker krisen

• Sier opp hjelpearbeidere

• Ulstein frykter flere fattige

---

Sender penger

• I fjor sendte migranter rundt 554 milliarder dollar hjem til familie og slektninger i lav- og mellominntektsland, ifølge Verdensbanken.
• Det er ny rekord, og utgjorde 3,6 ganger mer enn verdens samlede bistandsnivå på 153 milliarder dollar i 2019.
• Midlene ble sendt hjem av rundt 200 millioner arbeidsinnvandrere i 40 rike land, og bidro som økonomisk hjelp til 800 millioner mennesker i mer enn 125 utviklingsland.

---