Nyheter

Høyre-utvalg ønsker årlig innvandringstall. NOAS mener panikken fra 2015 må møtes med bedre løsninger

Torbjørn Røe Isaksen leder utvalget som foreslår en handlingsregel for at innvandringen ikke blir for høy. NOAS tror norske politikere fikk panikk da Norge i 2015 ble et slags Hellas i nord, og etterlyser virkelige løsninger.

Mandag skal Torbjørn Røe Isaksen presentere forslagene fra Høyres innvandringspolitiske utvalg for sentralstyret i partiet. Han viser til at Norge de neste 30 årene må ha et lavere nivå på innvandring enn slik det vært siden 1990. Aftenposten har fått tilgang til forslaget og Røe Isaksen sier til avisen at Norge ikke kan håndtere globale kriser ved å åpne dørene for alle.

– Vi må ha kontroll på grensene. Vi må ha et system som sikrer at vi kan hjelpe, men unngå en innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig over tid, sier han om forslaget som utvalget har sendt til partiets programkomité.

Han understreker at forslaget bygger på en erkjennelse av at det å ta imot flyktninger har kostnader og ulemper.

Torbjørn Røe Isaksen på kontoret.
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen leder Høyres innvandringspolitiske utvalg. – Vi må ha et system som sikrer at vi kan hjelpe, men unngå en innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig over tid, sier han om forslaget som utvalget har sendt til partiets programkomité. Foto: Alf Simensen

Mennesker og millioner

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), kjenner tankegangen igjen fra rapporter og artikler fra miljøene Civita og Minerva, der hun opplever at flyktninger blir vurdert som en type kapital som kan settes inn eller tas ut fra flyktningleir.

– Umiddelbart tenker jeg at dette snur Erna Solbergs slagord på hodet: «Mennesker, ikke millioner». Folk er jo ikke denne type passiv kapital, sier Austenå.

Hun mener at det som eventuelt vil få ned innvandrings- og integreringskostnader, er å sørge for at mennesker som kommer til landet, settes i arbeid og får utviklingsmuligheter. Hun opplever at mange tiltak gjør dette vanskeligere, for eksempel at norskopplæringen i asylmottak ble kuttet i 2015 og siden ikke økt, og at justisministeren har signalisert at midlertidig opphold skal brukes mer.

En trend

Austenå opplever at det ikke bare er Høyre, men større deler av norsk politikk som nå ønsker å begrense innvandringen.

– Fremskrittspartiets retorikk har fått stort innslag i Høyre, og påvirker også Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I stedet for å peke på hva aktiv integreringspolitikk kan føre til, velger man å fokusere på at vi må beskytte Norge og norsk økonomi for innvandring ved å gjøre det så vanskelig som mulig. Men da blir det også vanskelig for personer som forventes å raskt bli integrert, sier Austenå.

Hun understreker at forslaget også gjør det enda vanskeligere for studenter og andre nordmenn som bor i utlandet, og får kjæreste og kanskje barn som de ønsker å få med seg hjem.

Oslo  20150909.
Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS har ordet når elleve hjelpeorganisasjoner onsdag holder en felles pressekonferanse om flyktningkrisen i Syria.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Generalsekretæren i NOAS, Ann-Margrit Austenå, mener at det ikke er en god nok løsning at Norge overfører penger til vertsland i såkalte nærområder. – Det ser vi i Tyrkia og Hellas. Greske myndigheter har ikke klart å håndtere mer enn cirka halvparten av midlene som Norge har stilt til rådighet. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix 

Da Norge var Hellas

Austenå savner at Høyres utvalg kommer med forslag til hvordan Norge kan bidra til internasjonale løsninger og samarbeid. Hun mener at hele det norske politiske miljøet fikk panikk da et stort antall mennesker i 2015 kom for å søke opphold i Norge, og særlig over den norsk-russiske grensen.

– Da var Norge et førsteland i Schengen, slik grekerne er det i sør. Selv fikk vi panikk og avviklet muligheten for å søke asyl uten først å ha visum. Men vi forventer at grekerne skal overholde folkerettslige regler om å redde folk til havs og behandle asylsøknader til folk som kommer, sier Austenå.

Hun mener at det ikke er en god nok løsning at Norge overfører penger til vertsland i såkalte nærområder.

– Det ser vi i Tyrkia og Hellas. Greske myndigheter har ikke klart å håndtere mer enn cirka halvparten av midlene som Norge har stilt til rådighet.

Andre partier kritiske

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson, Jon Engen-Helgheim, synes ikke forslaget om en handlingsregel er lite fornuftig. Han mener det kan få asylsøkere til å fortrenge kvoteflyktninger.

– Det betyr å ta hjelp fra flyktninger som vi vet har et beskyttelsesbehov. Vi vet at asylsøkere er en gruppe med mindre beskyttelsesbehov og høyere andel juksemakere, sier sier han til Aftenposten.

De innvandringspolitiske talspersonene i Ap og SV er også kritiske, ifølge Aftenposten. Ap etterlyser forutsigbarhet for kommunene. SV spør om utvalget mener at Norge ikke skal ta hensyn til internasjonale kriser.

---

Flest kom pga arbeid

  • I 2019 innvandret nesten 37.500 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.
  • • 16.100 kom på grunn av arbeid
  • • 12.500 kom av familiære årsaker
  • • 4.300 var flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov
  • • 4.200 fikk opphold på grunn av utdanning
  • • I underkant av 400 innvandret av andre årsaker, som medisinsk behandling, idrettsutøvere eller utøvende kunstnere.

---

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter