Nyheter

Drapene og politivolden som fanges på film

To politibetjenter har skutt og drept nok en afroamerikansk mann. De har fått sparken – fordi de ikke hadde aktivert kroppskameraene sine. Helt siden filmen av Rodney King-bankingen fra 1991, har kameraet blitt et sentralt virkemiddel mot politibrutalitet.

Akkurat når oppmerksomheten i verden nå er rettet mot rasisme og politivold, skjedde det igjen.

På søndag ble 53 år gamle David McAtee skutt og drept av politiet i Louisville.

McAtee skal ha vært en godt likt eier av en grillmatbod, og han var kjent for å dele ut gratis mat til politifolk på vakt.

Nevø: Han forsøkte å redde niesen sin

Hans nevø sier at McAtee ble skutt i brystet da han forsøkte å få sin niese i sikkerhet da politiet åpnet ild mot en folkemengde i nærheten.

Politiet og Nasjonalgarden, som hadde kommet til parkeringplassen hvor McAtee selger mat for å rydde unna demonstranter, sier de åpnet ild mot folkemengden fordi de ble skutt på.

Politiet slapp nylig en video som de mener viser at McAtee avfyrte et våpen før de skjøt ham. Politiets egne kroppskameraer har de ikke film fra fordi de var skrudd av.

Se videoen av scenene som utspilte seg (Vi advarer mot sterke scener)

Den lokale aktivisten Emily Evans sier at hvis McAtee skjøt et våpen må det ha vært i selvforsvar.

– Han var en god mann, sier hun til den lokale nyhetsstasjonen Whis11.

LES OGSÅ: Prest jaget vekk fra kirkeplassen av politiet og nasjonalgarden for at Trump kunne ta bilde

Flere tjenestemenn har fått sparken. Grunnen: Kamerabruk

De to politibetjentene som skjøt McAtee har fått sparken. Ikke fordi de skjøt og drepte en McAtee, men fordi de ikke hadde skrudd på kroppskameraene sine, som er ment til å filme slike hendelser.

– «Hvorfor skal du slå av kameraet hvis ikke du skal gjøre noe dumt», er det alle tenker, sier Ketil Raknes, høyskolelektor ved Kristiania Høgskole og USA-kommentator.

Louisvilles borgermester har også avskjediget politimesteren i Louisville Metro, Steve Conrad.

Fulgte ikke regler som ble innført etter at en afroamerikansk kvinne ble skutt i mars

Bruken av kroppskameraer ble obligatorisk for politiet i Louisville etter at afroamerikanske Breonna Taylor (26) ble skutt og drept i sitt eget hjem av politiet i mars i år.

Taylor var innendørs i sitt eget hjem, da politiet tok seg inn på natten i under et narkotikaraid. De sivilt kledde politifolkene hevder at de banket på og sa hvem de var, men Taylors kjæreste Kenneth Walker, som også var i huset, sier de ikke gjorde det. Det samme vitner naboer om.

Derfor grep kjæresten til våpen og skjøt det han trodde var en av inntrengerne – i leggen. Politiet svarte med å avfyre mer enn 20 skudd. Breonna ble truffet åtte ganger.

Hør Kenneth Walkers nødtelefonssamtale

LES OGSÅ: Flere skutt og såret i Louisville da demonstranter krevde rettferdighet for Breonna Taylor

Viet lite oppmerksomhet da. Nå løftes de fram

Politiet hadde ikke på seg kroppskameraer under operasjonen, og borgermesteren sa den gang at politiet i fremtiden må bære og bruke kroppskamera.

Taylors venner og familie protesterte mot hendelsen og demonstrerte på utsiden av domstolen i byen. Dette vakte ikke stor oppmerksomhet da det hendte. Nå er hennes navn ett av mange navne som blir løftet fram av demonstranter i USA.

En ny kultur startet da fire politimenn ble filmet mens de banket opp Rodney King i 1991

Bruken av video for å avdekke politibrutalitet, har vokst i takt med utviklingen av teknologien.

I 1991 fikk millioner av seere se en video av politimenn i Los Angeles som slo og sparket afroamerikaneren Rodney King. I en skurrete video som ble filmet på VHS fra en leilighet i nærheten, kunne man se fire hvite politimenn hensynsløst banke opp 25 år gamle King på tur. Filmen blir iblant omtalt som den første virale videoen.

Se videoen av Rodney King her (Vi advarer mot sterke scener)

Da alle politimennene ble frikjent i 1992 av en hvit jury, brøt det ut massive opptøyer i Los Angeles. Mer enn femti mennesker ble drept, over 2000 ble skadet og hundrevis av bygninger ble brent, ifølge CNN.

– Det har foregått absolutt hele tiden at afroamerikanere har blitt kvelt, utsatt for politivold og skutt. Men nå ser vi hvordan ny teknologi har endret dagsordenen. I 1991 så man en video filmet på et gammelt VHS-kamera. Nå med sosiale medier og moderne teknologi får vi en tilgang som vi aldri har fått før, sier Kjetil Raknes.

LES OGSÅ: Amerikansk fotballspiller: Tror ikke politiet hadde fått konsekvenser hvis ikke Floyd-drapet hadde blitt filma

Startet uavhengig etterforskning

Guvernøren i Kentucky, Andy Beshear, har nå iverksatt en uavhengig etterforskning av drapet på McAtee.

Beshear har sagt at han ønsker bruk av kroppskamera for å hjelpe å se sannheten for seg selv, i en tid hvor tillit er vanskelig og folk fortjener å få se og evaluere.

– Det man slapp unna med før, er det stor fare for at andre får med seg og filmer. Hendelsene som har blitt filmet, er ofte de som har skapt mest oppmerksomhet, sier Raknes.

Drapet av George Floyd, som startet opptøyene man nå ser i USA, ble også filmet av flere vitner. New York Times satte nylig sammen en video av forskjellige mobilfilmer og sikkerhetskameraer i nærheten av pågripelsen. Videoen viser at politi løy om at Floyd motsatte seg arrest.

Videoen av pågripelsen av George Floyd kan du se her

Ahmuad Arbery ble skutt mens han jogget. Deler av drapet ble filmet

Omkring 100 mil lenger sør for Louisville, i Brunswick, Georgia, ble den afroamerikanske Ahmuad Arbery skutt under en joggetur i slutten av februar. Det var to hvite menn, far og sønn, som jaktet på ham fra bil og skjøt ham. Det hele ble filmet av en annen bilist, som nå er pågrepet for drap, sammen med far og sønn. Det var først da videoen ble lekket i begynnelsen av mai, at protester mot rasisme igjen virkelig våkna til liv i USA.

George Floyd-drapet var det som fikk begeret til å flyte over.

Her kan du se videoklipp fra da Arbery ble skutt (Vi advarer mot sterke scener)

Raknes: Kameraene løser ikke alt

Raknes mener eksponeringen av politibrutalitet på sosiale medier ikke løser alt.

– Selv om vi har fått dokumentasjon, er det ingen garanti for politiet blir dømt. De skal beskytte lov og orden, men samtidig er de hevet over loven. Det afroamerikanerne føler mest på er ikke bare at politiet tar liv, men det at hvis disse politibetjentene hadde tatt livet av en hvit middelklassemann, ville sannsynligheten for å bli dømt vært mye større. De føler at afroamerikanske liv har ingen verdi, og det er gode historiske grunner til å si at de har rett i, sier Raknes.

LES MER:

---

Dette skjer i USA

  • Den omfattende protestbølgen viser ingen tegn til å gi seg, en drøy uke etter at afroamerikanske George Floyd (46) døde i forbindelse med en politipågripelse på et fortau i Minneapolis.
  • Tolv personer skal være drept i forbindelse med protester og opptøyer, 8.000 er pågrepet, ifølge nyhetsbyrået AP.
  • Mandag ble fem politifolk skutt og såret. For den ene, er tilstanden alvorlig.
  • Over 20.000 medlemmer av Nasjonalgarden er blitt utplassert i 29 delstater for å håndtere opptøyer og vold.
  • Guvernører og ordførere over hele landet, republikanere så vel som demokrater, har tatt avstand fra Trumps trussel om å sette inn hæren.
  • Politimannen som presset kneet sitt mot halsen til George Floyd, Derek Chauvin, er pågrepet og siktet for uaktsomt drap. Statsadvokat i Minnesota, Keith Ellison, sier at påtalemyndigheten arbeider raskt for å avgjøre om de tre andre politibetjentene som var til stede under pågripelsen, også skal siktes. Alle fire fikk sparken kort tid etter at Floyd døde.
  • Kilde: NTB

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter