– Jeg får ikke puste. Videoen av 46 år gamle George Floyd som blir lagt i bakken av en politimann utenfor en butikk i Minneapolis har ført til opptøyer og protester i USA de siste dagene.

Videoen viser hvordan politimannen presser et kne mot halsen selv om Floyd ikke får puste. Minuttene går og Floyd slutter å snakke og bevege på seg. Samme dag blir han erklært død.

Politimannen Derek Chauvin, som holdt kneet mot halsen til afroamerikanske George Floyd, er pågrepet, opplyser lokale myndigheter. Han er tiltalt for drap.

Alle de fire politifolkene som var til stede under pågripelsen, fikk sparken, og det er også gitt ordre om etterforskning, noe som er relativt uvanlig i slike saker. Vanligvis blir politifolk som er involvert i slike hendelser, permittert.

Dødsfallet til Floyd har ført til omfattende demonstrasjoner i Minnesota og flere andre amerikanske byer. I flere dager har det vært voldsomme opptøyer der demonstranter har støtt sammen med opprørspoliti.

Biler og butikker er satt i brann, og det er meldt om plyndring mange steder. Torsdag ble politistasjonen der Chauvin jobbet, satt fyr på.

Politistasjon påtent

Opptøyene sprer seg nå i USA, og nasjonalgarden er utplassert flere steder, blant annet til Denver, Colorado, Oakland, California og Louisville i Kentucky. I Minneapolis ble en politistasjon stormet og satt fyr på torsdag. Flere andre bygninger og butikker, både i Minneapolis og i nabobyen St. Paul, ble ramponert og påtent.

Hilmar Mjelde, seniorforsker ved NORCE forskningssenter er klar: Det blir ikke bedre før vi får en sosioøkomisk utskifting i USA.

– Den vedvarende rasismen, fattigdommen og kriminaliteten gjør at dette skjer. I tillegg er det en generelt lav sosial tillit og utstrakt politivold i USA, sier han til Vårt Land.

Sju personer ble skutt og såret i Louisville i Kentucky torsdag. Det skjedde da demonstranter krevde rettferdighet for Breonna Taylor, som ble skutt av politiet i sitt eget hjem i mars. Politiet skjøt henne åtte ganger under en narkorazzia, men uten at det ble funnet narkotika i leiligheten.

– Underklasse

Flere steder i USA pågår det nå demonstrasjoner og opptøyer der folk roper på rettferdighet etter at sivile personer er drept av politi.

– USA har en svart underklasse, hvite politistyrker med halvmilitær utrustning og over 200 år med rasekonflikt, konstaterer Hilmar Mjelde.

Han sier opptøyene er et uttrykk for de gjentagende og kortsiktige oppløsningstendensene som han mener alltid har preget USA. Mjelde trekker fram borgerrettighetskampen på 1960-tallet og den politiske polariseringen de siste 25 årene.

– Konflikter blusser opp og legger seg igjen, sier han.

Han er ikke overrasket over det som nå skjer i USA.

Alt blir fanget på kamera

– Når det skjer en serie med lignende hendelser på kort tid, og alt fanges på kamera, får vi utbrudd som nå, sier han og legger til at den spente situasjonen på grunn av koronakrisen kan være en medvirkende årsak.

I tillegg har etterforskningen av drapet på Ahmaud Arbery, som ble skutt under en joggetur i Georgia i februar, skapt sterke reaksjoner.

Det er også flere videoer som har sirkulert den siste tiden, blant annet da Christian Cooper var ute å så på fugler i en park, og ba en kvinne holde hunden sin i bånd. Han filmet da hun nektet og ringte politiet og sa at en «afroamerikansk mann truer meg på livet».

En annen video viser en budbilsjåfør som ikke får slippe ut av et boligområde omringet av gjerder og port med kode for å komme inn. En mann blokkerer bilen hans og forlanger å få vite hvor han har fått koden fra, og hva han gjør der.

CNN-team pågrepet

Et CNN-team som dekket protestene, ble pågrepet under en direktesending fredag. TV-bildene viser at CNN-reporter Omar Jimenez først blir holdt fast av en politimann, før en annen politimann forteller ham at han er pågrepet.

– Hvorfor er jeg arrestert, sir? spør Jimenez mens de setter håndjern på ham.

En produsent og en kameramann er også pågrepet, skriver CNN. Alle tre ble senere løslatt.

Ifølge førsteamanuensis i historie, kultur og politikk, Deborah Kitchen-Døderlein, er protestene et forsøk på å tvinge myndighetene til å stille de fire involverte politifolkene for retten for drap.

Hun er klar på at USA er et samfunn preget av rasisme og fordommer mot svarte, og hun mener det under Donald Trump igjen er blitt mer sosialt akseptert å være åpent rasistisk. Samtidig har sinnet og frykten i en del av den hvite befolkningen økt.

– Fordommene mot svarte gir seg uttrykk i både åpen rasisme, skjult rasisme og privilegier for de hvite. Det at hvite er født med privilegier i USA, er det vanskelig for mange å erkjenne, sier hun.

President Donald Trump ble beskyldt for å oppfordre til voldsbruk da han i en Twitter-melding skrev: «Når plyndringen starter, begynner skytingen».

– Presidenten forherliget ikke voldsbruk. Han fordømte det tydelig, står det i meldingen på Det hvite hus' Twitter-konto.

Det var fredag morgen at Trump kommenterte opptøyene i Minneapolis.

– Blir det trøbbel, kommer vi til å ta kontroll. Når plyndringen starter, begynner skytingen, skrev presidenten.

Kort tid etterpå merket Twitter meldingen og gjorde oppmerksom på at den strider mot Twitters regelverk om ikke å hylle voldsbruk.

«Enten får ordføreren byen under kontroll ellers sender jeg inn nasjonalgarden og får jobben gjort», skrev han også på Twitter.

Hilmar Mjelde sier at Trump kan sette inn nasjonalgarden for å opprettholde ro og orden.

– Nasjonalgarden ble satt inn i raseopprør både på 1950-, 1960- og 1990-tallet. Det kan både deskalere og militarisere konflikten. Det gir den islett av en urban krigssituasjon, fordi nasjonalgarden er en del av militæret.

Glorifiserer Trump voldsbruk, slik mange kritikere mener?

– Ja, autoritære tilbøyeligheter er typisk for «sterk mann-ledere». Han reverserte også Barack Obamas politikk for å fjerne militær utrustning for politiet. Men også tidligere presidenter satte inn nasjonalgarden, det er i seg selv ikke så kontroversielt, sier Mjelde.

Nasjonalgarden er en del av USAs militære reservestyrker og styres av den enkelte delstat.

Les mer:

• Disse nonnene får våpenlobbyen i USA til å klø seg i hodet

Hun har en sønn med Downs syndrom, og reagerer på den politiske fløyen som kjemper for det ufødte liv. – Jeg savner engasjementet for barna som allerede finnes, sier Eline Stien

– Et historisk nederlag, mener Hilde Frafjord Johnson