Nyheter

Regjeringens Hellas-barn-løsning høster sterk kritikk

Høyre, KrF og Venstre er enige om en løsning for å hente barn fra overfylte leirer i Hellas. Hvor mange og når er uvisst. – Nå haster det, nå driver toåringer med selvskading, sier aksjonsleder Katrin Glatz Brubakk.

– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred, europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst åtte-ti andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB tirsdag morgen.

Avtalen kom på plass natt til tirsdag, ved at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ble enig med statsminister Erna Solberg (H) om at løsningen måtte ligge i regjeringen, og ikke i Stortinget, erfarer Vårt Land.

Med avtalen i boks blir det ingen avgjørende votering i Stortinget torsdag.

Vente og se

Avtalen innebærer at regjeringen ikke henter barn fra leirer i Hellas, ei heller kunngjør antallet før minst åtte andre land fysisk har hentet ut en gruppe barn.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, opplyser Mæland.

Altså skal antallet Norge henter i Hellas gå av årets kvote på 3.000 kvoteflyktninger.

Tas fra kvoten med kvoteflyktninger

Avtalen høster sterk kritikk fra flere hold:

– Her skal Norge sitte og vente på at åtte land faktisk henter barn i Hellas, men hva om bare sju gjør dette, skal regjeringen da sitte og vente på det åttende, sier Karin Andersen (SV), leder i Stortingets kommunalkomité, til Vårt Land.

– Dette er en uverdig tallek, for hvor mange skal Norge ta? Blir det to, og regjeringen sier man har gjort sitt, er det slett ikke bra.

Andersen er skuffet over at KrF og Venstre sammen med Høyre i praksis legger beslutningen over i andre lands hender.

– Og på toppen av det hele skal gruppen som hentes ut av Hellas tas av kvoten for kvoteflyktninger, og det i en tid der det nesten ikke kommer asylsøkere til Norge.

«Dum politikk»

Frp er også skuffet over løsningen regjeringspartiene har funnet fram. Partiet anklager Høyre for å vingle.

– Dette er vingling fra Høyre som skuffer meg, for de vet at det ikke er fornuftig, at det er en dum politikk. De gjør det bare for å tekkes samarbeidspartnere og av andre hensyn enn å hjelpe, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim til NTB.

Alvorlig på øyene

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna, sier det er positivt at regjeringen tar et steg videre:

– Men 14 europeiske land har allerede forpliktet seg, og vi har ikke tid til å vente på at de realiserer sine uttak. Det haster for barna, og dette må skje nå. Situasjonen i Moria og de andre leirene på de greske øyene er alvorlig, sier hun.

Barn driver selvskading

Katrin Glatz Brubakk har lenge frontet folkeaksjonen som krever at Norge henter sårbare barn fra leirer i Hellas, og særlig Moria-leiren på Lesvos. Som psykologspesialist har hun jobbet i Moria i flere perioder for Leger uten grenser.

– Nå haster det, nå ser vi at så små barn som toåringer drive med selvskading, de dunker hodet i gulvet til de stoppes. Jeg har aldri sett noe lignende, og jeg har vært mange steder for Leger uten grenser.

Ønsker mange barn til Norge

Brubakk var sist i Moria i februar, og sier situasjonen ikke er blitt bedre, bare verre. Nå forventer hun at regjeringen gir Utenriksdepartementet marsjordre om å få på plass avtalen som sikrer barn i greske leire et bedre tilvære i Norge.

– Hvor mange bør Norge ta imot?

– 114 kommuner har sagt at de kan ta imot og bosette barn, så antallet bør være betydelig, sier Brubakk.

– Hva har aksjonen du har frontet betydd for avtalen som kom på plass nå?

– Vi har synliggjort saken for det norske folk, og de støtter kravene; evakuer barn nå.

Trøbbel i regjeringen

Saken har skapt trøbbel internt i regjeringen, hvor KrF og Venstre har stått mot Høyre i langtrukne forhandlinger. Lenge jobbet KrF og Venstre med å fremme et såkalt løst forslag på Stortinget, som de håpet ville fått opposisjonens støtte.

Men da fristen for å levere et slikt forslag gikk ut 0830 tirsdag, hadde partiene ikke fremmet noe forslag. To timer senere gikk Mæland ut og varslet at regjeringspartiene er blitt enige om å hente mindreårige barn fra leirer i Hellas.

«Viktig seier for KrF»

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad mener partiet har fått en viktig seier internt i regjeringen:

– KrF har fått gjennomslag for en løsning i Moria-saken i regjering. Regjeringen forplikter seg nå til å delta i en felleseuropeisk løsning som også innebærer at Norge vil hente barn og familier til Norge, sier Ropstad til NTB.

Også i Venstre er man glade for avtalen:

– Nå sier regjeringen at Norge skal hente barn fra Hellas, og snart har åtte-ti land hentet ut grupper rent fysisk, sier Solveig Schytz, innvandringspolitisk talskvinne, til Vårt Land.

Norge ble alene

Justisminister Monica Mæland opplyser at sporene fra 2015 har skremt regjeringen fra å gå ut og love på hente barn i Hellas før nå:

– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering. I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, sier hun.

Fire land har i vår hentet grupper med enslige mindreårige flyktninger i Hellas, Luxembourg, Tyskland, Storbritannia og Sveits.

Ikke sendes ut igjen

I avtalen sier regjeringspartiene at de som skal hentes til Norge må oppfylle kriteriene for å få asyl.

– Det er viktig at vi henter de som tilhører den sårbare gruppen, samtidig som det er mennesker som kan få fast opphold i Norge og passere det norske asylsystemet. Det har vært viktig for oss, sånn at det ikke er folk vi må sende ut igjen, sier opplyser parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan i KrF til NTB.

Han opplyser at det blir opp til regjeringen å avgjøre hvem som skal plukke ut dem som skal sendes fra greske mottaksleire til Norge, men påpeker at FNs flyktningkommissær (UNHCR) har sagt seg villig til å bidra.

LES MER OM FLYKTNINGENE I HELLAS

Vona er asyl i Europa. Røynda blir eit liv i uvisse på ei gresk øy

Moria–barna er gutar frå Afghanistan

Unge gutar flyktar frå ungt land

---

Fakta:

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter