Nyheter

Da fosteret muligens hadde Downs, opplevde Birgitte at legen tok abort for gitt

Birgitte Bergerud Larssen forteller at hun tre ganger måtte forklare legen at hun ville beholde barnet da ultralyden antydet Downs syndrom. Og at hun så ble henvist til Google for mer informasjon.

– En lege bør være 100 prosent nøytral og nyansert. Det opplevde ikke jeg, sier Birgitte Bergerud Larssen.

Hun og mannen Kjetil har nylig blitt foreldre til datteren Ida, som nå er fire måneder gammel. Ida har Downs syndrom.

– Hun er en drømmebaby som er aktiv og sterk, sier moren.

Tirsdag skrev Bergerud Larssen et innlegg på Facebook som i skrivende stund er delt over 1000 ganger. Her forteller hun om møtet med legen i forbindelse med tidlig ultralyd i uke 14.

– Uforenelig med liv, skal legen ha sagt

De kommende foreldrene fikk beskjed om at noe var galt med fosteret. Etterpå skal legen ha ramset opp de mest sannsynlige utfallene for barnet i magen.

«Det ser dessverre ut som om det går mot en abort, eller trisomi 13 eller 18. Men jeg frykter nok mest Downs syndrom», skal legen ha sagt, ifølge Bergerud Larssen.

– Den setningen satte seg i meg, forteller den nybakte moren.

I innlegget skriver hun:

«Det legen sier ved å ramse opp død og sykdommer som er uforenelig med liv, og deretter si at ho mest av alt frykter Downs syndrom, er som å si at å få et barn med Downs syndrom er verre enn å ikke få dette barnet i det hele tatt.»

Birgitte Bergerud Larssen jobber til daglig i stiftelsen Skjærgårds Music & Mission og er lovsangsleder i Filadelfiakirken Oslo.

Nå endres bioteknologiloven

Forrige uke la Ap, Frp og SV frem forslag til en rekke endringer i bioteknologiloven. Blant annet vil partiene at ultralyd skal tilbys alle gravide kvinner før 12. uke. NIPT-test skal tillates for alle kvinner. Denne blodtesten kan avsløre sykdommer hos fostre, blant annet Downs syndrom.

Ved en tilfeldighet kom Bergerud Larssen over nyheten om lovforslaget på Instagram.

– Da jeg så det, begynte jeg umiddelbart å gråte, forteller hun.

KrFs Geir Jørgen Bekkevold har sagt at lovendringene kan lede til et sorteringssamfunn, der barn med Downs syndrom tas bort. Dette har blitt avvist av politikerne som fremmer forslaget.

Følte seg presset 

Birgitte Bergerud Larssen opplevde at legen tok det for gitt at paret ønsket abort.

– Vi opplevde at legen ikke skjønte at vi ville beholde barnet. Da vi for tredje gang sa at vi ville beholde barnet, avsluttet hun med å si «dere må tenke på det». Så henviste hun til Google for mer informasjon, forteller Bergerud Larssen.

Hun legger til at det ikke er sikkert legen ville sagt det samme hvis Downs syndrom var eneste mulighet, og ikke andre sykdommer i tillegg.

– Men jeg reagerer på uttalelsene. Det er fordommer som er gamle og utdaterte, sier Bergerud Larssen.

– Tror du andre i samme situasjon ville følt seg presset til å ta abort?

– Jeg tror de fleste ville gjort det, noe som er synd. Vi har et barn med sykdom fra før og er vant til at legene gjør alt de kan for at livet skal være best mulig. Men det er annerledes med Downs. Her føltes det som at vi måtte kjempe mer for å beholde barnet enn for å ta abort.

Ber politikere tenke seg om

Under svangerskapet stod det lenge mellom liv og død med lille Ida, men gleden var enorm da de fikk beskjed om at hun ville overleve. Om hun hadde Downs syndrom eller ikke var mindre viktig for foreldrene å vite.

– Hun er et helt friskt barn som ikke feiler noen ting, med et kromosom for mye som gjør at hun trenger ekstra tid på å lære seg ting. Man ønsker seg selvsagt friske barn, men sånn er det ikke alltid. Det er lov å kjenne på sorg, urettferdighet og skuffelse. Men mennesker med Downs syndrom lever fullverdige liv, sier hun.

Hun ber politikerne tenke seg godt om før de vedtar lovendringen:

«Snakk med ekspertene (foreldrene til barn med ekstra behov), få inn noen systemer som forsikrer at foreldre som oss får god informasjon, et besøkshjem, og gode muligheter til å ta et riktig valg for seg og sin familie. Som ikke er basert på frykt og gamle fordommer – som florerer», skriver Bergerud Larssen.

Rådet for legeetikk: Tillit er vesentlig

– Det er sentralt i legeyrket at vi alltid skal møte pasienten med respekt og omsorg. Når vi må ta opp vanskelige og sårbare temaer, må vi se pasienten med stor grad av ydmykhet, sier lege Siri Hagen Brelin.

Klager ut fra pasienters møter med legen er ikke uvanlige på bordet til Rådet for legeetikk, hvor hun er nestleder. Ifølge Brelin har lege-tilliten to sider: En som kommer fra posisjonen yrket har i samfunnet allerede, og en personlig tillit de må gjøre seg fortjent til hos pasienten.

– Den må være til stede for at man skal kunne snakke sammen på en åpen og ærlig måte. Som lege må man føle seg varsomt frem, se pasientens grenser, og ivareta dens integritet, utdyper hun.

Tidspress kan være et hinder

Stress er en fiende mot den gode samtalen om det sårbare, ifølge Brelin.

– Man må ofte inn på disse vanskelige temaene innenfor små tidsrammer. Det er ikke gitt at man alltid har klart å opparbeide den nødvendige tilliten for å snakke sammen på denne måten på så kort tid, sier hun.

Brelin kan ikke uttale seg om en enkeltsak, men råder generelt til fintfølelse rundt pasientens situasjon.

– Som leger må vi alltid være varsomme med at uttalelser ut fra våre egne oppfatninger ikke alltid er rett løsning i en situasjon som kan ha flere løsninger. Her bør man vise varsomhet overfor for eksempel livssyn og etisk bakgrunn, sier nestlederen i Rådet for legeetikk.

LES MER:

• Flere gravide får tilbud om fosterdiagnostisk test

• Selvbestemt abort til uke 18 motvirker sortering

---

Fakta:

---

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter