Nyheter

Manshaus snakket om kristen tro og deltagelse i læstadiansk menighet

Draps- og terrortiltalte Phillip Manshaus snakket om kristen tro og deltagelse i læstadiansk menighet.

I forsvarets utspørring av draps og terrortiltalte Philip Manshaus var kristen tro og deltagelse i den læstadianske menigheten De førstefødte noe av det han snakket om.

Under dag to av rettsaken stilte forsvarerne Unni Fries og Audun Beckstrøm en rekke spørsmål om tiden før han drepte sin stesøster og forsøkte et terrorangrep mot Al-Noor-moskeen i Bærum.

Fortalte om læstadianerne

Våren 2019 gikk Philip Manshaus på samlinger i den læstadianske menigheten De førstefødte. Både i læstadianernes forsamling på Malm i Trøndelag, hvor han gikk på folkehøgskole, og i Oslo.

Manshaus beskriver møtet med læstadianerne som forfriskende – fordi det var kulturkonservativt og etnisk homogent.

Han satt også pris på læstadianernes sterke vektlegging av det han kaller «den kristne tradisjon».

Fant et felleskap

Manshaus beskriver læstadianerne som «meningsfeller», men understreket at det ikke gjelder «emner som rase».

Derimot fant han et felleskap når det gjelder synet på tradisjonelle kjønnsroller og mannens posisjon i familien og i samfunnet.

Manshaus trivdes sammen med jevnaldrende i det læstadianske miljøet. Han så for seg å etablere familie med noen fra det miljøet.

Flere ganger i utspørringen stilte forsvarerne spørsmål om Manshaus' fremtidsplaner i året før terroren. Manshaus fortalte at han ville starte et småbruk og leve et familieliv.

 

Beskriver kristendom som «en forvandling»

I retten ble det vist til Manshaus' egne notater. Der beskriver han en «forvandling», som skjedde julen 2018.

Manshaus utviklet en gudstro, og forsvarer Unni Fries spurte om det var som en «oppvåkning». Manshaus svarte at han opplevde det som en logisk, rasjonell erkjennelse om at moralen måtte ha ett felles opphav.

Han fortalte om en oppvekst uten gudstro. Manhaus hadde lenge et ateistisk livssyn, og mente at religiøs tro var forbeholdt «svake mennesker».

Julen 2018 forankret han sin moral i den kristne tro, fortalte Manshaus i retten.

Erling Rimehaug kommenterer: Forvrengt kristendom hos Manshaus

Fortalte om venner og skyteklubb

Forsvarerne stilte Manshaus spørsmål til venner i hans omgangskrets.

Manshaus beskrev at han brukte såkalte «memes», internetthumor, til å fremme sitt tankegods overfor dem.

Forsvarerne spurte om det var en måte å ufarliggjøre budskapet. Manshaus svarte at det var en måte å «normalisere» budskapet på. Manshaus fikk lite eller ingen positiv respons fra sine venner.

Manshaus nevnte at våpendebatten i USA bidro til å utvikle interesse for skytevåpen. Han tenkte det kunne være praktisk å ha et utgangspunkt for å drive med jakt.

Savner autoritær stemme

I retten snakket Manshaus i går om at han savner en autoritær stemme, som kan gi moralsk veiledning.

Torsdag fortalte aktoratet i retten at Manshaus hadde bakgrunnbilde av Adolf Hitler på sin telefon. Manshaus beskrev seg selv som nasjonalsosialist.

Les også:

• Første dag i retten: Manshaus fornektet Holocaust

• Moskétopp før rettssaken mot Manshaus: – Hvorfor oss?

• Eks-læstadianer går ut mot sin tidligere menighet: – Manshaus kan ha tenkt at «de er enige med meg»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter