01 December 2020



Nyheter

Tyrkisk sjarmoffensiv mot korona

Tyrkia har lenge hatt ambisjoner om å bruke humanitær innsats som redskap for større regional og global innflytelse. Koronaviruset styrker strategien.

Koronasmitten har på ingen måte unngått Tyrkia, men de offisielle tallene er på et relativt lavt nivå, sammenlignet med en rekke store land i den felles Nato-familien.

Tyrkiske myndigheter reagerte dessuten raskt og kontant med strenge tiltak for å bremse smittespredningen, inklusive portforbud i påsken, samtidig som landet trappet kraftig opp produksjonen av medisinsk materiell for å håndtere krisen.

Har bistått over 30 land

Midt oppe i sin egen kamp mot koronasmitten, har Tyrkia vært blant et fåtall land med overskudd til å rette innsats ut over egne grenser, angivelig til over 30 land.

Det inkluderer viktige Nato-allierte som Italia, Spania og Storbritannia, som har mottatt store mengder masker, beskyttelsesdrakter og desinfeksjonsmateriell. Tyrkia har også sendt 500.000 sett med testutstyr til USA, samt medisinsk hjelp til både Palestina og tidligere «fiender» som Israel og Armenia.

Myndighetene i Ankara har dessuten levert medisinsk utstyr til krigsherjede Libya, der Tyrkia støtter den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli. Det står i kontrast til regionale rivaler som De forente arabiske emirater og Egypt, som har støttet opp om de aggressive opprørsstyrkene til krigsherren Khalifa Haftar.

Satser på Afrikas Horn

President Recep Tayyip Erdogan har i mange år hatt en bevisst strategi for å styrke Tyrkias posisjon som en humanitær stormakt. Under en rundreise på Afrikas Horn under sultkrisen i 2011, så jeg ikke minst i Somalia hvordan Tyrkia markerte sin omfattende hjelpeinnsats med store plakater og bannere.

For to og et halvt år siden åpnet så Tyrkia sin største oversjøiske militærbase i den somaliske hovedstaden Mogadishu. Der skulle tyrkiske militære trene somaliske soldater, for å stabilisere landet og holde den militante islamistgruppen al-Shabaab i sjakk.

Erdogan har besøkt afrikanske land hyppig, og betegner samarbeidet med Somalia som symbolet på det Tyrkia ønsker å etablere med «våre brødre i Afrika». Fra knapt å ha vært tilstede med ambassader på kontinentet for et drøyt tiår siden, er Ankara nå representert i de aller fleste afrikanske land. Og ofte er humanitær hjelp en del av pakken.

Hjelper flere Balkan-land

Under koronakrisen har Erdogans pressetalsmann Ibrahim Kalin vært påpasselig med å få fram hvordan Tyrkia har vært første Nato-land ute med hjelp til land som Spania og Italia. Innsatsen har også rettet seg mot deler av Europa som var en sentral del av det osmanske riket:

Fem land på Balkan har fått tyrkiske hjelpesendinger under koronakrisen, flere av dem med muslimsk folkeflertall. Tyrkia var under Balkan-krigene på 1990-tallet pådriver da Nato intervenerte for å få slutt på den serbiske krigføringen i Kosovo, og siden fremmet Ankara aktivt Nato-medlemskap for disse landene.

Den gang var Tyrkia på vei inn i den vestlige folden, med håp om EU-medlemskap. Dette er ambisjoner som for lengst er forlatt, i takt med at Erdogan og Ankara har gått i en mer udemokratisk retning, med innskrenket rom for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter.

Har sluppet fri fengslede

Tyrkia løslot nylig, som et tiltak mot koronasmitte, et stort antall fanger fra landets overfylte fengsler. Imidlertid fikk ikke journalister, politikere og advokater som sitter i varetekt, nyte godt av denne «slipp fangene fri, det er korona-vår»-gesten.

Dette er symptomatisk for hvorfor en rekke europeiske hovedsteder for tiden har et heller ambivalent forhold til Ankara, som i likhet med sine allierte i Moskva har opptrådt som en omstridt aktør i krigen i Syria.

Men samtidig som det holdes en kritisk avstand på grunn av dette, og underskudd på grunnleggende demokratiske rettigheter, må EU lene seg tungt på en avtale der Tyrkia – mot betydelig økonomisk kompensasjon – sørger for å holde hele 3,6 millioner syriske flyktninger innenfor sine grenser.

Hellas frykter strøm av flyktninger

Midt oppe i koronakrisen er det kommet meldinger om at Tyrkia skal være i ferd med å flytte et stort antall syriske flyktninger fra innlandet og ut mot sin vestlige kyst. Det skjer etter at president Erdogan tidligere i år varslet at han ikke lenger ville hindre flyktninger som vil forlate landet og søke seg mot Europa.

Hellas har svart med å øke sin beredskap for kystvakt og marine, i frykt for at Tyrkia vil åpne slusene for båtflyktninger mot greske strender.

Det pågår en nervekrig der Ankara har flere kort å spille på, både som humanitær «snill onkel», og som eneste garantist mot at Europa igjen oversvømmes av enorme mengder syriske flyktninger.

LES MER:

Mikser religion og nasjonalisme

Berit Aalborg: Brutalt mot Moria-barn

Dramatisk da Tyrkia åpnet grensen

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter