Berit Aalborg: Viktig Moria-signal fra Ap

Tirsdag kveld ble det kjent at Ap myker opp det mange opplevde som en svært hard linje i spørsmål om de såkalte Moria-barna. Partiet vil kreve at Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er mest sårbare i flyktningleirene i Hellas og andre land. Partiet vil dessuten øke årets antall kvoteflyktninger, opp fra 3.000 til 3.500. Dessuten ønsker Ap at regjeringen skal jobbe offensivt for å bedre forholdene for de som oppholder seg i leirene i Hellas. Både når det gjelder rettigheter og boforhold.

Reaksjoner på tøff linje

Både Aps ledelse og partiets asyl- og innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani har de siste ukene blitt kritisert internt for en tøff linje i denne saken. Kritikken har vært hardest internt. De har gjentatte ganger vist til at flyktninger andre steder er mer utsatt, og at Norge må holde fast ved en politikk som prioriterer kvoteflyktninger fra hele verden. Et eksempel som har vært hyppig brukt er at flyktninger i Bekaadalen i Libanon har det verre. Der lever mange flyktninger under svært dårlige forhold. Nå kan det hende det at det også kommer flyktninger fra denne leiren til Norge.

Flere av Ap-lagene i de store byene som Bergen, Stavanger, Trondheim og Oslo har ment at Ap likevel ikke kan overse de dårlige forholdene i Hellas. Flere av dem har gjort klare vedtak om at Ap må gå inn for å ta imot Hellas-barna. AUF og flere Ap-lag har kjempet for at partiet skal ha en mer offensiv rolle i dette spørsmålet.

Sentralstyret og stortingsgruppa

Etter møter både i sentralstyret og stortingsgruppen, endte det opp med en oppmykning i samarbeid med FN og Hellas. Dette er et kompromiss som flere i Ap kan leve med. Noen vil synes Ap burde vært mer offensive. Men tirsdag kveld var en rekke Ap-folk svært glade for de nye signalene. De mener dette viser at Ap er villig til å strekke ut en hånd til utsatte grupper i et Europa som er stadig mer preget av høyrepopulisme og innvandringskritikk.

Aps vedtak sier ikke noe om hvor mange fra Hellas som skal komme. Men en økning i det totale antallet kvoteflyktninger på 500, gjør at noen mener dette kan ansees som en slags pekepinn.

Viktig signal

Slik situasjonen er nå er dette et viktig signal fra Ap. For øyeblikket strever Solberg-regjeringen med indre spenninger. KrF og Venstre ønsker å ta imot barn fra leirene, mens Høyre hittil har sagt nei.

Det er imidlertid et interessant signal at statsminister Erna Solberg har vært taus i saken. Det gjør at hun kan snu med æren i behold dersom det er ønskelig.

Imidlertid har Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim truet med at Frp vil trekke mye av støtten til Solberg-regjeringen dersom de bestemmer seg for å ta imot barn fra Moria. Men dersom disse karakteriseres som kvoteflyktninger, vil det være vanskelig for Frp å si nei til å ta dem imot. Frp har selv vært opptatt av kvoteflyktningene skal ha forrang. En økning i tallet fra 3.000 til 3.500 vil imidlertid være vanskelig for Frp å godta.

Spiselig for Høyre

Om utspillet fra Ap kan flytte regjeringens linje er det fortsatt for tidlig å si. Men det er slett ikke umulig at en slik modell med kvoteflyktninger fra Moria-leiren er spiselig også for Høyre og Frp. Det vi fortsatt ikke vet er om regjeringen jobber med denne saken i det skjulte. Det skjedde i forbindelse med hjemhenting av mor og to barn som hadde vært i IS-områdene. Det kan definitivt skje igjen.

---

Fakta:

---