Nyheter

Fraråder å koronautsette gravferd

Begravelsesbyråer legger til rette for å utsette begravelsesseremonier til flere kan samles. Av sjelsørgeriske årsaker bør seremonien avholdes tettest mulig opp mot dødsfallet, mener fungerende preses i Den norske kirke.

– Vi mener det er en bedre løsning å utsette minnesamværet til mange kan samles, i stedet for å utsette begravelsesseremonien, sier Atle Sommerfeldt, fungerende preses i Den norske kirke.

Tidligere denne måneden forbød regjeringen forsamlinger på mer enn 50 personer for å forhindre spredning av koronaviruset. Enkelte­ kommuner har innført enda strengere restriksjoner på ­antall pårørende i begravelser, og man oppfordres dessuten til å unngå berøringer og klemmer.

Flere begravelsesbyråer legger derfor til rette for å utsette begravelsesseremoniene til korona­faren er mindre og flere­ kan samles for å si farvel til ­avdøde. Verd begravelsesbyrå er blant dem.

– Noen har kanskje familiemedlemmer som er i karantene, eller det kan være andre ­årsaker til at man ikke har mulighet til å delta i begravelse. For dem kan en utsettelse av seremonien være en mulighet. Det viktigste for oss er å finne den løsningen som passer best for hver enkelt familie sier Henrik Tveter, daglig leder i Verd.

Sjelesørgerisk vurdering

Ifølge gravferdsloven skal avdøde­ være gravlagt innen ti virke­dager etter dødsfallet. Dersom det foreligger «tungtveiende grunner», kan man søke om å forlenge fristen.

Ved kremasjon har man større muligheter til å utsette seremonien, og kan vente med gravlegging til inntil seks måneder etter­ dødsfallet, forutsatt at vedkommende blir kremert innen ti ­dager.

Men å vente lengre enn ti dager­ med seremonien bør unngås, mener fungerende preses.

– Vi mener det er viktig å holde gravferdsseremonien med jordpåkastelse så tett opp til dødsfall som mulig. Det er først og fremst en sjelesørgerisk vurdering og ut fra faglige råd at vi mener at dette må være hovedregelen, sier Sommerfeldt, og utdyper:

– Basert på det brede erfarings­grunnlaget som baseres på at Den norske kirke gjennomfører opp mot 90 prosent av alle gravferdsseremonier i Norge, vet vi at behov for en seremoni tett opp til dødsfallet, gjør sorg­prosessen enklere å håndtere.

«Å formidle denne innsikten til pårørende» anser han som ­kirkens ansvar.

– Det blir altfor enkelt å overlate de pårørende til å bestemme dette alene, midt i sorgen. Erfaring viser at selv om hver sorgprosess er unik, er det noen ­elementer som er felles. Dette er ett av dem, sier han.

Virkeliggjør dødsfallet

Atle Dyregrov, psykolog ved Klinikk for krisepsykologi, påpeker at en utsettelse av begravelsessere­monien kan vanskeliggjøre sorgprosessen.

– Begravelsen er et ledd i de ritualer og ting som gjør at ­døden blir virkelig for oss, sier han.

Ifølge Dyregrov starter bearbeidelsen av sorgen idet man mottar beskjeden om døds­fallet. For mange kan beskjeden oppleves som et sjokk, noe som er en nødvendig beskyttelse for å holde hendelsen litt på avstand. Å delta i begravelsen, hvor man ser kisten senkes i bakken eller i golvet, gjør derimot døds­fallet mer virkelig for de etterlatte. Den samme virkningen har døds­annonsen.

– Når man da forskyver disse­ ritualene, gjør det også noe med prosessen med å innse at en ­person er borte for alltid.

Ikke hogget i stein

Dyregrov påpeker samtidig at ritualene er kulturelt betinget, og at en ­utsettelse av seremonien i ­andre kulturer ikke nødvendigvis blir sett på som et avvik.

– Det er ikke slik at sorgprosessen er hogget i stein. Men for oss som er vant til at gravferdsseremonien skjer tett opp mot dødsfallet, kan en utsettelse bety en omstilling.

– Risikerer man også å rippe opp i sorgen ved en utsatt seremoni?

– Ikke for de nærmeste. Et halvt år i sorg er kort tid for dem, spesielt dersom det er et ungt menneske som har dødd. Det er lett å tenke at man igangsetter ting hvis man tar opp en samtale om den avdøde, men det gjør man ikke. For de sørgende er vedkommende en man uansett tenker på når man legger seg på kvelden og står opp om morgenen.

Derimot kan det bli utfordrende­ å mobilisere nettverket til den avdøde et halvt år etter dødsfallet, tror Dyregrov.

– For dem kan tiden fra dødsfall til utsatt seremoni oppleves som lang, og behovet for å samles er ikke lenger like stort. Noe av den emosjonelle styrken i ­situasjonen er da dempet, sier Dyregrov.

‘Flere sorgreaksjoner’

Også Jølstad begravelsesbyrå tilbyr utsatt seremoni, men skriver på nettsiden sin at de likevel vil oppfordre til å holde en seremoni nå.

«Å måtte vente med å ta avskjed, kan etter vår erfaring føre til at du som etterlatt og pårørende­ ofte risikerer å gå igjennom flere og sterkere sorgreaksjoner enn du ellers ville ha gjort. Dette er noe du bør tenke nøye gjennom hvis du vurderer å utsette begravelsen», skriver de.

Ifølge Dyregrov foreligger det ikke forskning som kan dokumentere dette.

– En utsatt begravelsesseremoni kan nok forstyrre sorgen, men det er egentlig erfaring som vil vise oss hva dette medfører, sier han.

LES MER:

Den norske kirke oppfordrer til å ringe med kirkeklokker hver lørdag

Påsken blir uten gudstjenester for første gang siden middelalderen

Begravelsesbyråer anbefaler kremering og utsatt seremoni

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter